1. Karl Ove Knausgård:
Min kamp, tredje bok (holder stilen. Mye gjenkjennelig barndom her. 5.)
2. Dag Solstad:
17. roman (begynner veldig morsomt, men ender litt brått og lettvint. 4.)
3. Ingvar Ambjørnsen:
Stalins øyne (klassisk "sliten" krim, grei tidtrøyte. 4.)
4. Line Blikstad:
New Frontier Hotel (fin og rørende familieskildring med godt 50-tallsbilde. 5. Blikstad og jeg er visst firmenninger, og jeg liker det når hun skriver fra Trysil.)
5. Kristopher Schau:
På vegne av venner (en god idé, og lesverdig essay, men renner litt ut i sanda. 4.
6. Torkil Damhaug:
Flykt, måne (spennende og nesten i overkant gåtefull thriller. 4.)
7. Jan-Sverre Syvertsen:
Prikkedøden (denne krimmen var verken særlig spennende eller troverdig. 3.)
8. Fredrik Skagen:
Fritt fall (OK, men ikke så mye mer. 4.)
9. Roy Jacobsen:
Den høyre armen (mørke små fortellinger, nesten litt deprimerende. 4.)
10. Vigdis Hjorth:
Takk, ganske bra (kjedelige, uttværede beretninger om utroskap. 3.)
11. Stein Riverton:
Jernvognen (krimklassiker som i dag kanskje er mest artig som antikvitet. 4.)
12. Karl Ove Knausgård:
Min kamp, fjerde bok (jeg koser meg stadig, men her synes jeg det ble litt mange gjentakelser. 4.)
13. Levi Henriksen:
De siste meterne hjem (korte tekster om farsrollen, småmorsomt og litt lettvint. 4.)
14. Åsa Linderborg:
Meg eier ingen (litt langtekkelig, men tidvis rørende skildring av oppvekst med en alkoholisert far. 4.)
15. Jo Nesbø:
Panserhjerte (intrigen kan man mene mangt om, men kunsten å fengsle leseren er viktigere. 5.)
16. Jan Mehlum:
Din eneste venn (velskrevet og underholdende, men i overkant intrikat krim. 4.)
17. Ragnar Hovland:
Ei vinterreise (småfin og underfundig dobbel reisebeskrivelse, kanskje en smule kjedelig. 4.)
18. Richard Yates:
Revolutionary Road (velskrevet drama som tok seg opp etter noen innledende sjangerbestemmelsesproblemer. 4+.)
19. Laila Stien:
Gjennom glass (lavmælte og fine noveller, taper seg litt mot slutten. 4.)
20. Åsa Larsson:
Solstorm (nok en intetsigende og lite troverdig krim fra sektmiljø. 3.)
21. Nick Hornby:
Fritt Fall (veldig typisk Hornby-historie, underholdende og ganske fin. 4.)
22. Katarina Mazetti:
Gutten i graven ved siden av (for én gangs skyld må denne gretne anmelderen gripe til ord som "veldig søt og morsom". 5.)
23. Edv. Bull:
Oslos historie (morsomt med 30-tallsoslohistorie for skoleungdom. 4.)
24. Camilla Läckberg:
Predikanten (drivende og helt grei krim, igjen med litt religiøst tilsnitt. 4.)
25. Camilla Läckberg:
Stenhuggaren (spennende nok, men ondskapen ble litt lite troverdig. 4.)
26. Camilla Läckberg:
Olycksfågeln (igjen en helt OK krim, ganske spennende. 4.)
27. Håkan Nesser:
De ensamma (deilig Barbarotti-krim som kommer seg etter en litt omstendelig start. 5/4.)
28. Camilla Läckberg:
Isprinsessan (fin åpning på familievinklet krimserie fra Fjällbacka. 4.)
29. Stig Sæterbakken:
Vandrebok (totalt ubegripelige, men sikkert dyptpløyende stubber. 3.)
30. Karl Ove Knausgård:
Min kamp, femte bok (fortsatt gjenkjennelig og fint og trist - og litt mye. 5/4.)
31. Camilla Läckberg:
Tyskungen (grei krim, men litt forutsigbar og lik tidligere historier. 4.)
32. Johan Theorin:
Blodläge (litt rotete og ikke så overbevisende grøssende som forgjengerne. 4.)
33. Trude Marstein:
Ingenting å angre på (Marsteins intense avkledning er sår og innsiktsfull, men litt langtekkelig. 5/4.)
34. Camilla Läckberg:
Sjöjungfrun (fortsatt god tidtrøyte, men troverdigheten er ikke på topp. 4.)
35. Hans Petter Blad:
De nysgjerrige (meget lettlest og småmorsomt fra studentmiljø i Paris. 4.)
36. Camilla Läckberg:
Fyrvokteren (Läckberg holder stilen - synes intrigen tar seg litt opp her. 4/5.)
37. Tom Egeland:
Lucifers evangelium (spennende nok, men ellers en blanding av fascinerende og fjollete. 4.)
38. Sigurd Christiansen:
To levende og en død (medrivende, ikke minst interessant som et vitnesbyrd fra en annen litterær tid. 4.)
39. Denise Rudberg:
Matilde (chick-lit fra "norsk"-svensk rikmannsmiljø - temmelig poeng- og hjelpeløst. 3/2.)
40. Jan Mehlum:
Det annet kinn (kanskje ikke helt troverdig, men klassisk, spennende og morsom krim. 5/4.)
41. Tom Egeland:
Fedrenes løgner (drivende fortalt, men litt mye av en macho eventyrfortelling for min smak. 4/3.)
42. Henning Mankell:
Den orolige mannen (en smule langtrukken, men velkjent og litt vemodig Wallander-bok. 4.)
43. Bjørg Vik:
Snart er det høst (velskrevne, helt greie noveller om hverdag, forhold og aldring. 4.)
44. Unn Conradi Andersen:
Har vi henne nå? Kvinnelige forfatterskap og mediene (litt interessant og litt PK-studieflashback. 4.)
45. J.M. Coetzee:
Disgrace (tungt og dystert, men presist og tankevekkende fra Sør-Afrika. 4.)
46. Marianne Fastvold:
Kjærlighet for viderekomne (strukturløs kjærlighetsroman med småfjollete surrealistiske innslag. 4/3. Identisk med V. Hjorths svakere stunder!

)