Januar
1. Jo Nesbø: Flaggermusmannen (lydbok)
. Jeg får litt mark av sånne "the making of"-bøker (og -filmer), men til tross for det, var det spennende lesning.
Marekors, som jeg i min uvitenhet leste først, var mye mer spennende.
2. Marina Lewycka: A short history of tractors in Ukrainian (lydbok). Morsomt nok, men jeg kan ikke si jeg ser hvorfor den er blitt så populær.
3. Ingrid Z. Aanestad: I dag er ein fin dag. Det er dårlig gjort å være slem med debutanter, men jeg kan ikke dy meg.
Vis spoiler
Dette er en bok av den typen som får folk til å si at kvinner skriver om uendelig små og uviktige ting. I denne boka skjer det ingenting, og man sitter igjen med svært lite, annet enn et behov for å ta på jenta ullsokker. Riktig nok hilste jeg flau på mitt 21-årige jeg i en døråpning nå og da, men utover det var det mye tedrikking og lite substans, om enn vel formulert.
4. Anne Lindmo og Helle Vaagland: Heia mamma! Morsomt og velformulert, og en ordentlig feel-good-bok for en overarbeidet mamma på en dag hvor alt går galt.
Februar
5. Fredrik Skagen: God natt, elskede (lydbok). Passe god krim, liker språket. Men hva tittelen hadde med innholdet å gjøre, er meg en gåte.
6. Per Petterson: Aske i munnen, sand i skoa. Gledelig gjensyn med ei bok jeg har lest for lenge, lenge siden. Fremdeles god, og det er fremdeles sånn at jeg har lyst til å legge språket til Petterson rundt meg som et varmt sjal. Herlig.
7. Solveig Moen Rusten: Lyden av de andre som bor her. Forglemmelig bok om to ensomme menn og mellommenneskelige forhold.
8. Solveig Moen Rusten: Bløffmakeren. Fin skildring av dysfunksjonelle mennesker, nydelig språk. Minner litt om
Den merkelige hendelsen med hunden den natten, men det har antakelig mest med hovedpersonene å gjøre.
Vis spoiler
Det blir ikke sagt, men både han og mora må ha mer enn et snev av Aspergers, kan ikke skjønne annet.
God bok, og en klar positiv utvikling fra debutboka. Må følge med videre.
Mars
9. Gervase Phinn: All these lonely people. Fin feel-good-bok.
10. Anna Gavalda: Eg elska ho. En like stor leseropplevelse som
Saman er ein mindre aleine, men i mindre forpakning. Intens bok, tankevekkende.
11. Kim Hiorthøy: Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig. Nydelig mini-bok. Overraskende, rar, nær og morsom. Anbefales!
12. Gunn M. Roll: Svart. OK krimdebut, spennende og ganske troverdig. Svakheten med boka er at den er for dårlig disponert, her burde redaktøren ha sagt noe. Har tro på denne forfatteren på sikt, og håper forlaget vil gjøre en bedre jobb med de neste bøkene. De bør for eksempel ta seg råd til en skikkelig korrektur. Og den som har skrevet baksideteksten burde virkelig fått smekk på lanken, for det går ikke an å referere til ting som skjer i siste tredjedel av boka som om det er begynnelsen, og dernest dra frem ting som ikke egentlig er viktige for resten av romanen som om det var løsningen. (Ja, sånt provoserer meg.

) Altså: Om du skal lese denne boka - ikke les baksideteksten først!
13. Tordis Ørjaseter: Dagen og dagene. Muligens en relevant bok for en belest 80-årig enke(mann), men ikke for denne leseren. For omstendelig, for springende, for gjentakende, trass i refleksjoner omkring viktig tema.
14. Stieg Larsson: Menn som hater kvinner (lydbok). Overraskende nok fungerer denne boka også ved andre gangs gjennomlesing. Hører sammen med mannen, sånn at vi omsider kan få sett filmen. Treigingen hadde ellers aldri blitt ferdig.
15. Freddy Kjernsmo: Levende - vips, død! Passe morsomt, litt forutsigbart.
16. Ståle Huse: Hjemløse barn . Fæl, fæl, fæl bok om et menneske som styrer seg selv målrettet mot avgrunnen. En påkjenning å lese, jeg var fysisk kvalm store deler av tiden. Boka er velskrevet, men den gjorde et så brutalt inntrykk på meg at den nesten ikke kan anbefales. Dette forefekter ikke å være en sann historie, men kunne antakelig vært det.
17. Eva Ramm: Støv på hjernen. Morsom bok, særlig når selv ligger på sofaen mens det står oppvask på kjøkkenet og vaskemaskinen er full av vått tøy. Nå har kanskje perspektivet endret seg noe; nå er det blitt alfa og omega å ha realisert seg selv så mye som mulig. Trass i fokusskiftet, er det interessant å lese at kvinnesamvittigheten er seg selv lik.
18. Karin Fossum: Den onde viljen. Ok bok, verken mer eller mindre.
19. Olav Viksmo Slettan: Pappa. Norske fedre snakker ut. Fin bok, varme portretter.
April
20. Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden (lydbok). Helt klart bedre første gangen. Nå rakk jeg å irritere meg over antallet gjentakelser.
21. Peter James: The perfect murder. OK krim, kort bok, men litt kjedelig at det største spenningsmomentet forsvant i første halvdel av boka.
22. Tom Holt: Someone like me. Spennende, kort bok. Tankevekkende slutt.
23. Ian Rankin: A cool head. Ok krim, kort bok.
24. Charles Bukowski: Pulp. Tidvis morsom, tidvis tam, tidvis sjarmerende privatdetektivbok.
Mai
25. Roger Grenelli: Losing it. Kort, spennende.
26. Lindsay Ashford: The rubber woman. Kort krim, interessant tema.
27. Iben Sandemose: Det vokser ikke hvitløk på Skillebekk. Morsomt og sjarmerende
28. Iben Sandemose: Ringeren og notre madame. Søt bildebok.
29. Are Kalvø: Absolutt Oslo. Datert, men humreverdig.
30. Tore Renberg: Farmor har kabel-tv. Kanskje ikke den dypeste eller mest minneverdige boka jeg har lest, men nok til å varme en stakkars bløting om hjerterota. Nå savna jeg plutselig min egen farmor.
31. Are Kalvø: Bibelen 2. Humreverdig, men ikke hans beste.
32. Øystein Runde: Olav Sleggja (tegneserie). Hardbarkede karer, meningsløs vold, knusktørre one-linere, Olav H. Hauge. What's not to love?
33. Agnes Ravatn: Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå. Morsomt, poengtert og velformulert. Må få skaffet meg
Veke 53. Om hun i tillegg til tidligere nevnte humor og gode formuleringsevne greier å parodiere min hat-forfatter nr. 1, må den være en innertier.
34. Are Kalvø: Nød. Imponerende sammensetning av viktige temaer og humor. Denne likte jeg godt!
35. Aina Basso: Ingen må vite. Fælt innhold, ok bok. Etter å ha lest bøker som denne, er jeg alltid dypt og inderlig glad for å bo i Norge i 2010.
Juni
36. Ernest Hemingway: Den gamle mannen og havet. Nydelig bok, og morsomt å ta noen litterære referanser i retrospekt.
Historien om Pi er f.eks. smekkfull av referanser til denne.
37. Candace Bushnell: Carries dagbok. Innhold som forventet - men overraskende god i språkføringen. Noen ganger er det kjedelig å være evig guttete gamlisungdom, for jeg er sikker på at litt mer normale fjortisjenter vil elske denne boka.
38. Fjodor Dostojevskij: Et svakt hjerte. Hjelpes for noe føleri! Dette var enda mer ubegripelig enn
Pan.
39. Bjarte Breiteig: Folk har begynt å banke på. Litt ujevn, men generelt god novellesamling. "Da skal dere forstå" likte jeg særlig godt.
40. Lena Niemi: Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket. Fin liten bok, verken mer eller mindre.
41. Helle Helle: Ned til hundene . Hvis jeg blir servert nok en bok uten noen form for spenningskurve, der nordiske mennesker lever side om side uten å snakke sammen om mer meningsfylte ting enn brød og oppvask, skriker jeg!
42. Thore Hansen: Blues for en aldrende morder. Skikkelig kindereggbok, dette. Nydelig språk, sjarmerende karakterer og til tider ulidelig spennende plott. En av årets beste leseropplevelser!
43. Jens Lapidus og Peter Bergting: Gjengkrig 145. Her er det noen som har sett litt vel mye på the Wire. Ellers var boka helt ok. Fine tegninger.
44. Thore Hansen: Han som lengtet til stjernene. Vakkert!
Juli
45. Jorun Thørring: Skyggemannen. Nytt forfattermøte, slett ikke verst. Jeg likte boka godt underveis, og plottet var snedig, men likevel satt jeg igjen litt ... tom? Ikke at krimbøker pleier å gi så mye til ettertanken, men her manglet det noe. Likevel kommer jeg antakelig til å lese oppfølgeren.
46. Håvard S. Johansen og John S. Jamtli: Anunnaki. Siv Jensen er statsminister og roboter raider jorda, sier du? Ja, det hørtes marerittaktig ut. Utrolig nok greide dette makkverket av usammenhengende digitalt blod og gørr (som jeg jo også liker!

) å ødelegge den armageddon-forestillingen for meg. Imponerende dårlig!
47. Xiaolu Guo: Fremmedordbok for kjærester.Typisk eksempel på at man ikke skal skue hunden på hårene. Denne så ut til å være klassisk chic lit/Oprah, men viste seg å være både mer troverdig og mer reflektert enn omslaget ga inntrykk av. Det luftes mange tanker omkring livsstil, samfunn, filosofi, identitet og flerspråklighet. Noen av dem er man lei, andre var det forfriskende å få et nytt perspektiv på. Mange av tankene omkring språk og identitet var svært gjenkjennelige fra eget liv. Denne likte jeg!
48. George R. R. Martin: A game of thrones. Fantastisk! Helt fantastisk!
49 + 50. Jean-Pierre Gibrat: Utsettelsen og Tyver og angivere. Helt fin lesning.
51. Minette Walters: Krutt. For noe møl. Det eneste positive må være at det tok kort tid å lese den.
52. Rannveig Revhaug: IRL. Pussig bok. Klarer ikke helt å bestemme meg for om konseptet fungerer eller ei, men det var passe fornøyelig lesning så lenge det varte. Kanskje er bokas styrke at den er så kort som den er, så man ikke rekker å gå lei.