Januar
1. Jo Nesbø: Flaggermusmannen (lydbok)
. Jeg får litt mark av sånne "the making of"-bøker (og -filmer), men til tross for det, var det spennende lesning.
Marekors, som jeg i min uvitenhet leste først, var mye mer spennende.
2. Marina Lewycka: A short history of tractors in Ukrainian (lydbok). Morsomt nok, men jeg kan ikke si jeg ser hvorfor den er blitt så populær.
3. Ingrid Z. Aanestad: I dag er ein fin dag. Det er dårlig gjort å være slem med debutanter, men jeg kan ikke dy meg.
Vis spoiler
Dette er en bok av den typen som får folk til å si at kvinner skriver om uendelig små og uviktige ting. I denne boka skjer det ingenting, og man sitter igjen med svært lite, annet enn et behov for å ta på jenta ullsokker. Riktig nok hilste jeg flau på mitt 21-årige jeg i en døråpning nå og da, men utover det var det mye tedrikking og lite substans, om enn vel formulert.
4. Anne Lindmo og Helle Vaagland: Heia mamma! Morsomt og velformulert, og en ordentlig feel-good-bok for en overarbeidet mamma på en dag hvor alt går galt.
Februar
5. Fredrik Skagen: God natt, elskede (lydbok). Passe god krim, liker språket. Men hva tittelen hadde med innholdet å gjøre, er meg en gåte.
6. Per Petterson: Aske i munnen, sand i skoa. Gledelig gjensyn med ei bok jeg har lest for lenge, lenge siden. Fremdeles god, og det er fremdeles sånn at jeg har lyst til å legge språket til Petterson rundt meg som et varmt sjal. Herlig.
7. Olav Viksmo Slettan: Reparatørene. Morsomt og nyttig. Ingen dum kombinasjon.