Ronja Røverdatter

Jeg liker faktisk Ronja bedre som voksen enn som barn. Da jeg var liten så syns jeg bare den var skrekkelig skummel. Og det var så trist og fælt at pappaen til Ronja sa at han ikke hadde noen datter. ( :hulk: ) Nå ser jeg det sjarmerende både i det teatralske og måten boken/serien/filmen er bygd opp. For øvrig er jeg veldig glad i det meste av Astrid Lindgren, men jeg har fått en overdose Pippi og jeg kan ikke utstå Karlson på taket som bare er usjarmerende på alle måter.

Jeg elsker Ronja. Særlig sangen og musikken.

Elsker Ronja! Jeg var vel 6-7 år da jeg leste boka og 8 år da jeg så filmen første gang. Klart det er litt overdrevent og middelaldersk, men jeg synes det skal være sånn. 😉

Jeg simpelthen elsker Ronja! Når jeg ser tilbake nå, var det nok mitt første møte med noe som kan passe i fantasy-sjangeren, som jeg elsker fortsatt. Jeg fulgte opp Ronja-fascinasjonen med Narnia, hobbiten, LOTHR og senere utallige tusen sider med ymse fantsy!

Jeg elsker Ronja. Både boken og filmen. Vi har kost oss med serien nå i jula og jeg tror vi må låne boken på biblioteket. Jeg tror jeg så filmen på kino i 1984 og har vært trollbundet siden det. Boken leste jeg etterpå og den har jeg lest mange ganger. Som det meste av Lindgren i grunnen, bortsett fra Mio min Mio som jeg aldri helt har fikset.

Blå skrev:

Jeg er glad i både boken og filmen. Jeg er forsåvidt enig i at det er noe teatralsk over den, særlig replikkene til Birk og måten han sier dem på. Men jeg oppfatter det som en ønsket effekt. Lindgren har ønsket at det skal være et middelaldersk preg over den og det er Birk som er "ridderen" i middelalderhistorien, og da må han nesten snakke sånn.

Enig. Men så elsker jeg slikt teatralsk, poetisk språk som man finner i f.eks. Ringenes Herre og Star Wars. Jeg leste Ronja Røverdatter som barn, men den tåler et gjensyn i dag også, selv med litteraturanalysebriller. Jeg er opptatt av skildringen av den trygge, hjemlige sfæren i kontrast med den ukjente, skumle villmarka i litteraturen, og der er det mye å hente i Ronja Røverdatter.

Karlson på taket er det eneste jeg ikke fikser av Astrid Lindgren.

Gremli Skremli skrev:

Karlson på taket er det eneste jeg ikke fikser av Astrid Lindgren.

Det skal jeg være enig i! Han er bare totalt usjarmerende!

Jeg elsker forøvrig Ronja, som vi så senest i går. Men så er jeg like gammel som boka da, og er muligens påvirket av det... Men dog; mange gode minner fra barndommen har ikke tålt gjennsyn i voksen alder, slik som Ronja absolutt har gjort!

Gremli Skremli skrev:

Karlson på taket er det eneste jeg ikke fikser av Astrid Lindgren.

Helt enig. De bøkene blir jeg bare flau og lei av.

Jeg syns Karlson-bøkene er morsomme. Karlson er selvfølgelig ikke sjarmerende, men det skal han jo heller ikke være - han er superegoistisk, grisk og selvgod. Filmene derimot er helt forferdelige.

Ronja er ikke helt min greie.

Så jeg må visst bare konstatere at mange er uenige med meg her. 🙂

Maximillia skrev:

Kommer det ingen flere gamliser som er enige med meg her da?

Jeg har ikke noe ordentlig forhold til Ronja, ikke som til Brødrene Løvehjerte ellr Emil eller nesten alle Lindgren-skikkelser.

Gremli Skremli skrev:

Karlson på taket er det eneste jeg ikke fikser av Astrid Lindgren.

Jeg likte ham ikke som barn, og jeg liker ham ikke nå.

Maximillia skrev:

Jeg syns Karlson-bøkene er morsomme. Karlson er selvfølgelig ikke sjarmerende, men det skal han jo heller ikke være - han er superegoistisk, grisk og selvgod. Filmene derimot er helt forferdelige.

Enig og enig. 🙂

Forresten. Liker du ikke avataren min?

Jo, den liker jeg egentlig. 🙂 Det er jo ikke sånn at jeg hater alt som har med Ronja Røverdatter å gjøre, jeg bare husket det da jeg så litt av filmen nå i julen at den filmen og de replikkene alltid har skurret litt for meg. Og så er det noe med de dr gammel-hippie-aktige foreldrene som gir meg negative assosiasjoner...

Jeg digger alle gamle hippier så det er bare et positivt innslag.

Er veldig glad i filmen og liker spesielt godt sangene/musikken.

Av bøkene til Lindgren liker jeg ellers Koste-Kari, Marikken, Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte best.
Bøkene om Lotta passer veldig godt til eldste her i huset. Vi leser om Lotta som flytter, og storesøster hulker på slutten hver eneste gang.

Har også kjøpt Sunnaneng og lest noe av dette for eldste, men det blir litt for dypt for henne foreløpig.

Jeg vet ikke om jeg har lest hele boken og sett hele filmen. Men jeg har lest og sett deler. Hvis boka kom i 81, så var jeg allerede 12 år da den kom. Jeg husker alle snakket både om boka og filmen, men jeg brydde meg ikke. Så jeg er temmelig likegyldig til hele konseptet.

Jeg er gamlis og liker Ronja.
Liker Karlsson på taket også, og synes Bakkebygrenda er noe av det koseligste sammen med Marikken.

Jeg også blir litt lei når jeg ser Ronja Røverdatter. Men det er Birk som er mest irriterende, som har de mest klisjèaktige replikkene.

Ulvefar skrev:

Ronja var den beste boka jeg hadde lest i alle fall før jeg ble tenåring, og jeg fikk overtalt foreldre og tante til å la meg se den til sammen 5 ganger på kino (før videoens tid...).

Kjenner meg godt igjen der. Jeg var 7 år da filmen kom på kino, og fikk samtlige familiemedlemmer til å ta meg med på kino hver sin gang. Jeg var frelst. (Med unntak av Birk og den syke mora hans elsket jeg alle karakterene også.) Av Astrid Lindgren er det Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte jeg ikke har hatt helt sansen for. Hun er rå på kvinneskikelser, Astrid Lindgren!

Blå skrev:

Jeg er glad i både boken og filmen. Jeg er forsåvidt enig i at det er noe teatralsk over den, særlig replikkene til Birk og måten han sier dem på. Men jeg oppfatter det som en ønsket effekt. Lindgren har ønsket at det skal være et middelaldersk preg over den og det er Birk som er "ridderen" i middelalderhistorien, og da må han nesten snakke sånn.

Jah!
Det teatralske og merkelige er noe av magien og sjarmen ved den.
Og den herlige musikken og røversangene!
Også en ung Tommy Körberg som Lill-Klippen, da ...

Og Lovis er bare beintøff!

Jeg har aldri fikset Karlsson, og da jeg var liten, likte jeg ikke Pippi og Emil - barn skulle da ikke oppføre seg sånn!