Hva har gjort deg glad i dag? #18

Hahaha. Skiinstruktører. Vi hadd en i Østerrike. Han het Josef, var minst 40 og røykte rullings i heisen opp. Men flink var han, både som instruktør for å lære sønnen vår å stå slalåm og til å kjøre off piste i skumle løyper med mannen min når jeg ga meg.

Maverick skrev:

Lurer på hvor han pene svensken jeg drømte om en hel sesong i 1997, Patrick, med surfesolbleket hår og tidenes t-skjorteskille og raybans med snor er i dag.

Tror han var på Geilo først. Mulig det var storebroren for det må ha vært rundt 1987 ... Ah, enn at vi kunne navnet på både svenskene og de mer lokale skifolka. Og tok bilder av dem i smug.

Karamell skrev:

Tror han var på Geilo først. Mulig det var storebroren for det må ha vært rundt 1987 ... Ah, enn at vi kunne navnet på både svenskene og de mer lokale skifolka. Og tok bilder av dem i smug.

Bilder i smug, ja. Og oss sammen med dem!
Og herregud, for et vanvittig detektivarbeid vi utførte. Fant igjen 15 år gamle gutter ved å ringe alle lignende etternavn i telefonkatalogen. (I telefonkiosken, selvsagt) Skulle hatt Google, si.

I min lokale skibakke var det ingen kjekke svensker, eller instruktører av noe slag. Bare kjipe lokale gutter, som verken var spesielt kjekke eller spesielt hyggelige, og av og til klin gærne britiske marinesoldater når de hadde sin årlige vinterøvelse i fjellet.

I min ungdoms verden fantes det ikke skibakker. Men vi hadde både norske og svenske rånere. :Skremt:




Og der ble jeg veldig glad for at jeg har latt barna mine vokse opp i Oslo. Gjengkriminelle tenåringer og fester fulle av nepo-babies med høyt kokainforbruk er mye lettere å forholde seg til som forelder.

Ingen instruktører i min barndoms bakke heller, så dette er upløyd mark for min del. Når man booker tid med en sånn som noen ganger er listet som instruktør og andre ganger skiskole, er det da en haug med unger, eller er det bare de jeg melder på ? For jeg kan melde på en liten gjeng på 2-3 unger ? Og kanskje noen voksne en eller annen gang.
Ja, jeg vet, jeg må snakke med dem. Det skal jeg gjøre. Når det blir aktuelt.

I dag ble jeg glad av noe så enkelt, men pent som det fine lyset ute ved soloppgang.

Jeg blir glad av det fine Shakespeare-puslespillet jeg fikk til bursdagen i fjor og begynte på i helgen. Det ligger på spisebordet, så det er lett å sette seg til en halvtimes tid før legging, eller å legge et par biter under frokosten.

At jeg ikke skal ut i snøen i dag.

Jeg er glad for at jeg har kommet i gang med trening (fullførte økt nr 2 i dag) etter en ALT for lang pause (vi snakker år) etter at jeg hadde frozen shoulder. Ting jeg syntes var kjempelett før, er skikkelig tungt og jeg har definitivt rykket tilbake til start, men da kan det jo bare gå en vei. 😀

Ja, altså, jeg er jo fra Bergen, så ingen skibakker i området selv om jeg er vokst opp på et lite fjell der alle skolene og butikkene var i bunnen (hatet de trappene hjemover!!), men med hytte på Geilo, så fikk jeg meg min del av slalom og deretter telemarkskjøring. Det skulle man ikke tro så lite som jeg går på ski nå ...

I dag er jeg glad for hjemmekontor føste dag etter ferien, selv om det var rett i et digitalt møte.

Noen hadde måkt for meg.

At dagen idag har vært en av de bedre på over 2 uker!

Karamell skrev:

Ja, altså, jeg er jo fra Bergen, så ingen skibakker i området selv om jeg er vokst opp på et lite fjell der alle skolene og butikkene var i bunnen (hatet de trappene hjemover!!), men med hytte på Geilo, så fikk jeg meg min del av slalom og deretter telemarkskjøring. Det skulle man ikke tro så lite som jeg går på ski nå ...

Og jeg er oppvokst 5 min. gange fra et av Norges beste alpinanlegg (og definitivt med den beste utsikten) og jeg har aldri benyttet meg av den eller stått slalåm i det hele tatt.

Jeg er oppvokst ved slalåmbakke jeg også, har utrolig mye gode minner fra kveldskjøring med venner hver dag hele vinteren gjennom barneskolen, kanskje ungdomsskolen og. Det ble såpass med mengdetrening at jeg tror ikke jeg mister egenskapene, selv med lange perioder (år) uten ski på beina. Jeg elsker å kjøre snowboard, syns slalåm er litt kjedelig, men nå er heldigvis yngste på 10 år såpass stødig selv at jeg kan kjøre snowboard hvis hun kjører slalåmski, greit å mestre heis og sånn selv. Og vi kjører jo sletts ikke mye, jeg bor jo på nordvestlandet og snømengden varierer sterkt.

I dag er jeg superglad for vår nye hund, som har ført til masse kos, men også et ryddigere hus for alt må jo opp fra gulvet. Nytt skoskap og kommode i gangen, ble så utrolig mye ryddigere.

Jeg satt og kikket på bøker på Amazon og kom plutselig på at jeg jo fikk et gavekort der til jul som jeg helt hadde glemt. Gratis bøker i posten.

Vi har fått skifta på senga i tillegg til at vi er godt over halvveis med å få pakket bort jula. Begge deler stod egentlig på planen i går, men det gikk bare ikke. I dag ble det mye snømåking, så jeg er egentlig ganske stolt av at vi også klarte disse to oppgavene i tillegg.

Vi har i alle fall klart å få s maxen forflyttet til parkeringsplassen utenfor verkstedet. Så er det en ting som er et hakk nærmere å bli fiksa.

Vaskemaskin tekniker må vi snart purre på om de har glemt at de skal kontakte oss og varmepumpe tekniker må vi finne en og kontakte.

Men nå må jeg sove. Men godt å vite at i alle fall en ting er på vei til å (sansynligvis) bli fiksa. Mannen har satt en mye høyere grense for hva det er verd å betale i rep av denne enn jeg tenkte så da tror jeg nok at de skal kunne få den godkjent, om enn kanskje ikke i løpet av morgendagen da.

Jeg starter denne dagen med et godt og varmt badekarbad. Det er magisk deilig.