Hva har gjort deg glad i dag? #18

Så bra, Acino.

Plutselig alene hjemme.

Noen andre lager middag og jeg sitter ute i singlet.

Alene hjemme på kvelden. Jeg trenger det etter en noe støyete konferanse på jobben i dag. Interessant og gøy, men altså slitsomt støyete når det varer i åtte timer. Nå venter jeg på at snookerkampen mellom Hossein Vafei og Ishpreet Singh skal starte.

Millen skrev:

Plutselig alene hjemme.

Nyt det. Jeg trodde jeg skulle få en time i går ettermiddag. En var ute, så gikk to ut, og da kom jaggu den andre inn døren 4 minutter etterpå. Så gikk den samme ut igjen etter litt middag, og da kom jaggu de to andre inn døren igjen.

I dag ble det nydelig alenetur på fjellet i shorts og t-skjorte! (Men alenetid i eget hus eksisterer visst aldri noensinne).

Nydelig vær og mulig å avspasere noen timer på jobb

Fintdethei! skrev:

Nyt det. Jeg trodde jeg skulle få en time i går ettermiddag. En var ute, så gikk to ut, og da kom jaggu den andre inn døren 4 minutter etterpå. Så gikk den samme ut igjen etter litt middag, og da kom jaggu de to andre inn døren igjen.

I dag ble det nydelig alenetur på fjellet i shorts og t-skjorte! (Men alenetid i eget hus eksisterer visst aldri noensinne).

Ble 1 times tid, men det er jaggu lenge siden sist.

Myria skrev:

Så herlig Acino. Jeg har broren min bare 10 min unna (vi har begge flyttet langt hjemmefra) og det er fantastisk.

Veldig hyggelig å kunne ha litt familie i nærheten ja!

Jeg klarte å bestemme meg for ny brilleinnfatning på null tid. DET akjer ikke egentlig i minverden, for jeg er så usikker. Superfornøyd.

Millen skrev:

Plutselig alene hjemme.

Idag og gitt!

Ein medpasient som fiksa ein kopp kakao til kvar av oss og tok meg med ut i sola i ei krevjande stund. fine folk i livet

Syrinx skrev:

Ein medpasient som fiksa ein kopp kakao til kvar av oss og tok meg med ut i sola i ei krevjande stund. fine folk i livet

Ny lampe på ene soverommet. Du og du så lyst det ble. Sier vel sitt om lampa som var der.

Det var skrivekveld i kafeen i dag, og barista i dag var 21-åringen min som nettopp har kommet hit. Ungen min, som hadde en for jævlig ungdomsskoletid og som flytta hjemmefra som sekstenåring for å gå på tilrettelagt videregående skole, som har slitt sosialt i så mange år - har virkelig blomstret, og hele ti fra klassen hennes kom på skrivekveld. Det var altså helt magisk å se henne i samtale med de andre, og jeg blir helt varm inni meg når jeg ser at hun endelig har funnet plass i seg selv. Jeg elsker altså at ungene mine blir voksne.

Albertine skrev:

Det var skrivekveld i kafeen i dag, og barista i dag var 21-åringen min som nettopp har kommet hit. Ungen min, som hadde en for jævlig ungdomsskoletid og som flytta hjemmefra som sekstenåring for å gå på tilrettelagt videregående skole, som har slitt sosialt i så mange år - har virkelig blomstret, og hele ti fra klassen hennes kom på skrivekveld. Det var altså helt magisk å se henne i samtale med de andre, og jeg blir helt varm inni meg når jeg ser at hun endelig har funnet plass i seg selv. Jeg elsker altså at ungene mine blir voksne.

Albertine skrev:

Det var skrivekveld i kafeen i dag, og barista i dag var 21-åringen min som nettopp har kommet hit. Ungen min, som hadde en for jævlig ungdomsskoletid og som flytta hjemmefra som sekstenåring for å gå på tilrettelagt videregående skole, som har slitt sosialt i så mange år - har virkelig blomstret, og hele ti fra klassen hennes kom på skrivekveld. Det var altså helt magisk å se henne i samtale med de andre, og jeg blir helt varm inni meg når jeg ser at hun endelig har funnet plass i seg selv. Jeg elsker altså at ungene mine blir voksne.

Så utruleg fint å lese, Albertine. (Eg har forøvrig skrivekveld hos dokker på ting eg vil få med meg-lista mi.)

Utrolig hyggelig, Acino!

Albertine skrev:

Det var skrivekveld i kafeen i dag, og barista i dag var 21-åringen min som nettopp har kommet hit. Ungen min, som hadde en for jævlig ungdomsskoletid og som flytta hjemmefra som sekstenåring for å gå på tilrettelagt videregående skole, som har slitt sosialt i så mange år - har virkelig blomstret, og hele ti fra klassen hennes kom på skrivekveld. Det var altså helt magisk å se henne i samtale med de andre, og jeg blir helt varm inni meg når jeg ser at hun endelig har funnet plass i seg selv. Jeg elsker altså at ungene mine blir voksne.

Jeg tror jeg må reise til Albertine.