Geografisk ignorante foreldre?

Skremmern skrev:

Jepp.

Vi skal til "syden" i to uker i sommer, eller mer bestemt Tenerife. Ferien er riktignok betalt av pappa og den ene uka skal vi være 13 stk sammen. Men det er ikke snakk om å ligge på stranda eller bare være på hotellet. Vi skal utforske Spanias høyeste fjell, som også er en vulkan, vi skal i dyrehage og vi skal kjøre øya på kryss og tvers den første uka. Det blir ikke mye rolig ferie den første uka i allefall.

Anne C skrev:

Er det virkelig noen som orker å ligge på en strand i to uker?

Ja, det er mange jeg kjenner som elsker det. Rettere sagt, bassengkanten.

Jeg øver meg på å like det litt mer. Jeg har godt av å stresse ned.

Hyacinth skrev:

Ja, det er mange jeg kjenner som elsker det. Rettere sagt, bassengkanten.

Jeg øver meg på å like det litt mer. Jeg har godt av å stresse ned.

Jeg var på husmorsferie alene en uke i sommer på Gran Canaria. Da holdt jeg ut 4,5 dager ved bassenget. Da måtte jeg ut og farte litt så det ble handletur til Las Palmas og en tur i fugleparken.

Skremmern skrev:

Jeg ler ikke av akkurat det, derimot ler jeg litt av alle de som mente at 2 uker på ei strand i syden gir barnet like mye som en hvilken som helst annen feire.

Det tror jeg nok det gir, de fleste barn jeg kjenner elsker å hoppe opp og ned i bassenget i timesvis, leke med bøtter og spann, ballspill og bademadrasser på stranda, ta en tur med tråkkebåt, gå tur i området og spille kort under parasollen. Man trenger ikke å sette alt opp i mot hverandre, og en uke eller to i "syden" betyr ikke at ungene ikke får oppleve teltliv, utflukter og andre typer opplevelser ellers om sommeren og resten av året.

Hva med alle voksne som ferierer på Påskefjellet eller Syden? Det irriterer meg, ikke unger som ikke vet hvilket land de har vært i på ferie.

Miss Norway skrev:

Mine unger sliter fremdeles med å skjønne at Bergen er i Norge, og ikke i utlandet. Men det har kanskje sin helt naturlige forklaring.

Akkurat det der er det mange som sliter med, både små og store.

Lykken skrev:

Det tror jeg nok det gir, de fleste barn jeg kjenner elsker å hoppe opp og ned i bassenget i timesvis, leke med bøtter og spann, ballspill og bademadrasser på stranda, ta en tur med tråkkebåt, gå tur i området og spille kort under parasollen. Man trenger ikke å sette alt opp i mot hverandre, og en uke eller to i "syden" betyr ikke at ungene ikke får oppleve teltliv, utflukter og andre typer opplevelser ellers om sommeren og resten av året.

Helt enig, alt her i verden er ikke enten eller, ei heller i forhold til ferier. Det er ikke sånn at i det øyeblikk man bestiller tur til et sted med bamseklubb så kaster man all kvalitetstid på båten. det er jo bare noen få timer hver dag, og også bare et tilbud. Likeledes er det ingenting som sier at dersom man velger "syden"-ferie innimellom så velger man automatisk vekk alle opplevelsesferier og gjør ikke noe som man lærer av eller hvor man opplever noe nytt.

Anne C skrev:

Jeg var på husmorsferie alene en uke i sommer på Gran Canaria. Da holdt jeg ut 4,5 dager ved bassenget. Da måtte jeg ut og farte litt så det ble handletur til Las Palmas og en tur i fugleparken.

Da var du flink. Jeg hadde nok ikke klart 4,5 dager engang, spesielt ikke alene.

Hyacinth skrev:

Da var du flink. Jeg hadde nok ikke klart 4,5 dager engang, spesielt ikke alene.

Jeg leste 7 bøker på den tiden, så jeg var ikke så flink egentlig. Det var grusomt kjedelig.

Lykken skrev:

Det tror jeg nok det gir, de fleste barn jeg kjenner elsker å hoppe opp og ned i bassenget i timesvis, leke med bøtter og spann, ballspill og bademadrasser på stranda, ta en tur med tråkkebåt, gå tur i området og spille kort under parasollen. Man trenger ikke å sette alt opp i mot hverandre, og en uke eller to i "syden" betyr ikke at ungene ikke får oppleve teltliv, utflukter og andre typer opplevelser ellers om sommeren og resten av året.

Hva barnet gjør resten av året (og sommeren) blir irrelevant når man sammenligner ferier (jmfr. tråden det ble vist til). Så jo, noen ganger kan man sette ting opp mot hverandre og vurdere utifra det.

Madam Mim skrev:

Tror ungene utgjør den store forskjellen her, kanskje?

Vår eldste er verdens mest takknemlige turist, hun suger til seg informasjon, elsker å se ting og utbryter begeistret "for et nydelig fossefall", "for en vakker landsby" og lignende gammeldame-aktige ting når vi er på tur. Og hun er like begeistret om vi er i utlandet eller bare på vei til østlandet og på en transportetappe.

Sånn er min eldste også. Og de to på museumsbesøk var jo rent fornøyelig. Guiden kunne ikke hatt mer interesserte gjester på besøk tror jeg.

Jeg skjønner jo at ikke alle barn er likt mitt, men jeg hadde også blitt overrasket over en syvåring som ikke vet annet om feriemålet enn at det er "i syden". Både Vesla og hennes venninner har alltid full kontroll på sånt.

Jeg er med ungene i parker. Til nød. Da må de finne seg i å tråle bruktmarkeder, gallerier, keramikkverksteder og interiørbutikker med meg. Og ungene vet selvsagt hvor vi reiser om sommeren. I år blir sjette året til nøyaktig samme sted. 😀

oslo78 skrev:

Synes dette er litt morsomt. For en stund siden hadde vi en diskusjon om det var ok å ta ungene ut av skolen for å dra på ferie. Da var det MANGE som mente at ungene lærte SÅ MYE MER på ferie enn på skolen av geografi, historie, kultur, osv. Må le bittelittegranne når jeg leser denne tråden nå - tror kanskje ikke ungene får med seg så veldig mye på ferie...

Hm. Jeg skjønte ikke helt denne her jeg. Det er jo bøtter og spann av folk her som nå sier at de er opptatt av at barna skal lære mye når de er på tur. Det er da konsistent det?

Jeg er en sånn som sender barna på ferie med mine foreldre, og de kommer da hjem med detaljkunnskap om hva den og den byen i Frankrike het, hva den stranda het, hvordan man sier ditten og datten på fransk et cetera et cetera. Min mor babler mye. (Hun er bergenser.)

Jeg tror at om barna kommer hjem fra utenlandstur og ikke vet hvilket land de har vært i, så har ikke dette blitt nevnt så altfor mange ganger.

Jeg syns det er naturlig å snakke om landet, språket + se på kart og bilder i forkant (å glede seg til turen er som kjent halve moroa), snakke om landet når man er der (Jammen fint her i England!, Som de kjører fort her i Italia! etc), lære et par gloser på språket samt fortelle gud&hvermann om hvor man har vært og hva man har gjort når man kommer hjem.

Da er det nær sagt umulig å glemme navnet på landet, liksom.

Jeg er dog svært enig i at barn ikke gidder å snakke med kjedelige voksne om den slags.

"Hva er yndlingsisen din?!?" :superentusiastisk voksen:
"Veit'kke" :lei-av-livet-fireåring:

alfaCharlie skrev:

Jeg er dog svært enig i at barn ikke gidder å snakke med kjedelige voksne om den slags.

"Hva er yndlingsisen din?!?" :superentusiastisk voksen:
"Veit'kke" :lei-av-livet-fireåring:

Tenåringer gidder heller ikke den slags har jeg erfart. 😮

oslo78 skrev:

Synes dette er litt morsomt. For en stund siden hadde vi en diskusjon om det var ok å ta ungene ut av skolen for å dra på ferie. Da var det MANGE som mente at ungene lærte SÅ MYE MER på ferie enn på skolen av geografi, historie, kultur, osv. Må le bittelittegranne når jeg leser denne tråden nå - tror kanskje ikke ungene får med seg så veldig mye på ferie...

Du har litt selektiv hukommelse, ja? Det som ble hevdet i den tråden var vel at man kan lære ANDRE TING på ferier enn det skolen kan lære bort. Man var også inne på dette med at det var forskjell på type ferie, og at ferier faktisk kan romme mer enn strandbesøk.

Jeg er nok en geografisk ignorant datter, mamma var nemlig i syden rett før påske, og når folk spurte hvor hun var, svarte jeg alltid syden, for jeg husket vel ikke helt hvor det var hun var

Jeg har ikke lest hele tråden. Må si jeg synes det var en forhastet slutning å trekke.