Tallulah skrev:Jeg gråt. Først på grunn av mammahjertet, og så litt av det fotballhjerte jeg ikke har.
Tangerine skrev:Fotball er litt elsk/hat, rett og slett.
Tallulah skrev:Nei, for min del er fotball meg fullstendig likegyldig. Det er verken elsk eller hat. Og jeg hadde nok ikke blitt like engasjert om man ikke hadde fått en så perfekt dramaturgisk tilgjengeliggjøring av kampen, som gjennom en TV-serie.
Polyanna skrev:Eksakt.
Ungene ler av meg, som ikke klarer å se en hel fotballkamp når min egen sønn spiller en gang, som plutselig er superengasjert og støtt og stadig også selverklært sofa-ekspert.
Tangerine skrev:Det jeg mente med elsk/hat var at fotball gir veldig mange følelser, spenning, irritasjon, glede, inkluderer, ekskluderer osv.
Og det er lett å bli engasjert, synest jeg.
Heimebane kunne for min del handlet om hvilken som helst underdog som gjør det bra, fotballen er jo bare en kulisse. I Norge en veldig enkel kulisse, fordi fotball er så allment her.Tallulah skrev:Som en som lett blir engasjert av fotball tror jeg ikke helt du forstår oss som slett ikke lett blir engasjert av det.
Tallulah skrev:Som en som lett blir engasjert av fotball tror jeg ikke helt du forstår oss som slett ikke lett blir engasjert av det.
Folk som ser mer fotball enn undertegnede har kritisert Heimebane for manglende realisme hva gjelder rollefigurenes fotballferdigheter og fysikk, samt for ta lettvinte, dramaturgiske snarveier i sin skildring av norsk toppfotball. Kanskje kan dette virke distanserende for noen. Slike innvendinger overser imidlertid det faktum at serien aldri har handlet om fotball som idrett, men som et maskineri som produserer samhold, tradisjon og fortellinger - et prisme som et samfunn bruker til å forstå seg selv og det de går igjennom.
Det var veldig morsomt.
Når? #teflonLogg inn for å svare i denne tråden.
