Valgfrihet til videregående skoler

Blondie skrev:

Ja, sånn er det her hvertfall. Hvis linja ikke finnes i fylket, kan det kjøpes plasser andre steder.

Ja det virker som om det er sånn ja. Tror også det kjøpes plasser om geografi gjør tilbud i eget fylke veldig trøblete.

Noen linjer er også «landslinjer”. Idrettslinje spesialisert for hopp tror jeg er en sånn linje.

Guava skrev:

Ja det virker som om det er sånn ja. Tror også det kjøpes plasser om geografi gjør tilbud i eget fylke veldig trøblete.

Noen linjer er også «landslinjer”. Idrettslinje spesialisert for hopp tror jeg er en sånn linje.

Vi har en landslinje for romteknologi.

Blondie skrev:

Ja, sånn er det her hvertfall. Hvis linja ikke finnes i fylket, kan det kjøpes plasser andre steder.

Guava skrev:

Ja det virker som om det er sånn ja. Tror også det kjøpes plasser om geografi gjør tilbud i eget fylke veldig trøblete.

Fylket mitt har regionbasert fritt skolevalg fordi fylket har enorme avstander. Det betyr at fylket er delt i tre regioner, og elevene kan velge skole fritt innenfor egen region. Elever i noen spesifiserte kommuner der de uansett må flytte på hybel for vgs kan velge innenfor to regioner, og elever i noen spesifiserte kommuner helt nord i fylket kan også søke seg til noen spesifiserte vgs sør i nabofylket sånn at fylket kjøper plasser der. Det siste er basert på at de skal kunne slippe å flytte på hybel.

Vi hadde nok hatt helt fritt skolevalg hvis det ikke hadde blitt så vanvittig dyrt for fylket pga. de store avstandene. Man kunne jo risikert at en elev helt nord i fylket med lavt snitt kom inn på en skole helt sør i fylket, og dermed var avhengig av å reise med fly for å komme seg til hybelen uten å reise i "all evighet".

Har skjønt at det er nærskoleprinsippet som gjelder i Trondheim og? Og 6 km «regelen»? Snuppa er folkeregisteret hos meg, og da bor hun 7-8 km til sentrum (feks Thora Storm) om hun ønsker ta studiespesialisering der. Beryr det at hun må skifte adresse til faren før hun søker vgs, hvis hun vil gå der? (Det er ca 4 km til sentrum). Byåsen vgs ligger ca 3 km unna, og er nok mest praktisk fra der jeg bor.

Jeg synes generelt dette er vanskelig, og skjønner at det er både positive og negative konsekvenser ved valgfrihet. Nå er det 2-3 år før vi må ta valg rundt dette, men erfaringsvis går det fort.

Her er det, så vidt jeg vet, fritt skolevalg, men det er ikke så store avstander. Vi har en videregående skole som ligger rett ved barneskolen og ungdomsskolen. Jeg gikk der selv. Jeg antar at min eldste kommer til å gå der all den tid de tilbyr studiespes.

Lizzie skrev:

Men etter å ha jobbet på både en ungdomsskole og en videregående skole i Groruddalen vet jeg at det finnes mange flinke og motiverte elever der også. Det som skjer er at disse søker seg til skoler med høyt karakterkrav, og at de videregående skolene i Groruddalen istedenfor får inn andre elever med dårlige forutsetninger.

Selvfølgelig vet jeg at det finnes flinke og motiverte elever i Groruddalen! Ikke trengte jeg å jobbe der for å vite det heller. Men jeg syns ikke nødvendigvis de skal måtte fortsette å være buffer for dem som ikke er det. Det syns jeg ikke om noen, samme om de kommer fra Ullern, Veitvet, Grünerløkka eller Bygdøy. Og ved å begrense elevenes søkeradius vil man forsterke delingen av byen, for det vil ikke være noen måte komme seg derifra, om det være seg Røa eller Stovner.

Vi har fritt skolevalg, men ifht geografi skal man være spesielt interessert for virkelig å velge mellom alle man kan velge mellom. I praksis vil vel en majoritet av elevene velge en skole som er innenfor en noenlunde avstand hjemmefra. Men vi har også en del elever som velger å sette seg på bussen kl. 6 om morran for å dra til en skole som ligger ute på et jorde langt ute i gokk, det tenker jeg de må få lov til.

Nærskole - løser det egentlig "klasseforskjeller"? Det er vel de fleste steder en god del sosioøkonomiske faktorer fordelt på geografi? Det er det i hvert fall her. Ville tro det var minst like store forskjeller mellom studieretningsvalg? Særlig i skillet mellom yrkesfag og studiespes? Enda det blir sagt at det er en stor fordel i arbeidslivet med fagbrev i bunnen også for høyere utdanning, etter de arbeidsgiverundersøkelsene jeg har hørt om. Naturlig nok vil man heller ha en siv ing med fagbrev enn en siv ing med bare teori i vgs., gitt alt annet likt.

Charlie skrev:

Vi har fritt skolevalg, men ifht geografi skal man være spesielt interessert for virkelig å velge mellom alle man kan velge mellom. I praksis vil vel en majoritet av elevene velge en skole som er innenfor en noenlunde avstand hjemmefra. Men vi har også en del elever som velger å sette seg på bussen kl. 6 om morran for å dra til en skole som ligger ute på et jorde langt ute i gokk, det tenker jeg de må få lov til.

Nærskole - løser det egentlig "klasseforskjeller"? Det er vel de fleste steder en god del sosioøkonomiske faktorer fordelt på geografi? Det er det i hvert fall her. Ville tro det var minst like store forskjeller mellom studieretningsvalg? Særlig i skillet mellom yrkesfag og studiespes? Enda det blir sagt at det er en stor fordel i arbeidslivet med fagbrev i bunnen også for høyere utdanning, etter de arbeidsgiverundersøkelsene jeg har hørt om. Naturlig nok vil man heller ha en siv ing med fagbrev enn en siv ing med bare teori i vgs., gitt alt annet likt.

Hæ? Da jeg gikk siv.ing., måtte man ha spesiell studiekompetanse for å komme inn på NTH/NTNU, klarer man det samtidig med fagbrev?

Candy Darling skrev:

Hæ? Da jeg gikk siv.ing., måtte man ha spesiell studiekompetanse for å komme inn på NTH/NTNU, klarer man det samtidig med fagbrev?

Nei. Men man kan nok gå via påbygg og ingeniør.

apan skrev:

Nei. Men man kan nok gå via påbygg og ingeniør.

Ja, det kan man selvsagt. Men det var signifikant forskjell mellom direkte siv.ing. og de som kom via ingeniørhøyskolen på karakterer, i hvert fall den gangen. Og nå snakker man enda 1-2 år ekstra. Jeg er usikker på om det stemmer at det foretrekkes?

Candy Darling skrev:

Hæ? Da jeg gikk siv.ing., måtte man ha spesiell studiekompetanse for å komme inn på NTH/NTNU, klarer man det samtidig med fagbrev?

Du kan ta TAF/YSK: https://no.wikipedia.org/wiki/Yrkes-_og_studiekompetanse

Candy Darling skrev:

Hæ? Da jeg gikk siv.ing., måtte man ha spesiell studiekompetanse for å komme inn på NTH/NTNU, klarer man det samtidig med fagbrev?

Hah, bare vent til orienteringsmøtet i 10., der de viser deg vegkartet til høyere studier. Grunnregel: alt kan lede til alt, ingen dører lukkes, ever.

Altså, det kan hende du må bruke et år på påbygg, men det er virkelig veldig mange åpne dører etter fagbrev, inkludert siv. ing., uten at jeg husker akkurat den ruten i kartet nøyaktig. For ikke å snakke om hor attraktivt det er, selvsagt. Tenk deg å få en siv. ing. Elektro med fagbrev elektro og yrkeserfaring fra industrien, før han gikk videre! Det er jo gull!

polarjenta skrev:

Vi har en landslinje for romteknologi.

Den hadde jeg gått på hvis jeg skulle velge nå.

Avsporing fra en Space nerd.

Jeg skjønner at mye har endret seg. :knirk:

Candy Darling skrev:

Jeg skjønner at mye har endret seg. :knirk:

Ja, TAF er siste nytt for dem som på forhånd vet at de vil ta begge deler, både fagbrev og studiekompetanse. Det er først og fremst tenkt for tekniske fag, men det er noen TAF-løp for andre retninger, også. Hvis man har den planen i utgangspunktet, vil jeg tenke at TAF er et bedre valg enn fagbrev+påbygg. Dels fordi det er et mer integrert løp, og dels fordi påbygg, ihvertfall her, har ganske dårlig gjennomføring, det gjør noe med skolemiljøet.

Her har de en linje der man får både fagbrev (elektro) og spesiell studiekompetanse på en gang, over fire år. Det må jo være det aller lureste. Min tiendeklassing ville ikke høre på det.

Jeg jobber sammen med masse ingeniører som har tatt veien om fagbrev, tror det blir sett på som positivt hos oss.

TAF er genialt, men veldig arbeidskrevende. Man bør ha ganske grei grunnkunnskap og klare å lære seg mye på kort tid hvis man skal ta den linja.

Min sønn har bitt seg merke i at noen bedriftsledere påpekte at Y-veien var det beste, så han startet på elektro med friskt mot. Blir spennende å se om han a) får lærlingplass og b) starter på friskt mot på skole etter å ha vært i arbeidslivet et par år.

Tar han påbygg, kan han få hjelp av meg. Jeg er norsklærer på linja.

Blondie skrev:

Min sønn har bitt seg merke i at noen bedriftsledere påpekte at Y-veien var det beste, så han startet på elektro med friskt mot. Blir spennende å se om han a) får lærlingplass og b) starter på friskt mot på skole etter å ha vært i arbeidslivet et par år.

Tar han påbygg, kan han få hjelp av meg. Jeg er norsklærer på linja.

Jeg synes planen til sønnen din høres helt strålende ut, men leser deg som om du ikke er helt enig. Er det noen grunn til det? Jeg vet at du har mer peiling på dette enn meg.

Jeg har nemlig tenkt til å promotere det samme for mine egne barn. På skoler rundt oss finnes det yrkesfag (både elektro og helsefag) som skal gi komplett studiekompetanse etter 3 års løp. Og hvis man ikke ønsker å studere videre, så har man en fagutdannelse.

Nå ser jeg egentlig for meg at begge mine barn skal ta akademisk utdannelse, men jeg ser jo hvor glad arbeidsgiveren min er i de som har klart å kombinere de to retningene.

Neida, jeg er helt enig jeg. For meg har det viktigste hele tiden vært at de skal velge det de selv mener er best. Han har jo i tillegg hatt utfordringer som tilsier at studieforberedende ville vært for tøft, så jeg synes han har gjort et lurt valg. Om han blir værende i bedrift med fagbrev er det bra også, for all del.
(jeg kommer jo fra den veien sjøl, med fagbrev først og høgskole etterpå).