Deltar du i dugnader, har frivillige ubetalte verv osv?

Ja selvsagt gjør jeg det.
Jeg stiller opp på dugnader, sitter i S.u og stiller opp der jeg kan.

Ja. Både mannen og jeg har vært i styret i sameiet, valgkomiteer, styreverv, og deltar alltid på dugnader, så fremt vi kan. (På vårdugnaden i 2007, kom jeg hjem fra sykehuset med nyfødt minstemor midt under dugnaden, det var visst grei unnskyldning!)

Har hatt mye frivillige verv, og deltar gladelig på andre dugnader enn den i borettslaget. Den skulker vi konsekvent, og betaler gjerne mer for vaktmester. Vi må nok gi oss på det der når ungen blir så stor at det blir naturlig å omgås naboer, sånn rundt neste år. Akk.

Jeg deltar på det jeg orker og vil. Jeg har blitt råflink til å si nei takk til verv etter at jeg lærte å prioritere.

Se her!! Dugnads og frivillighets åndelen lever som bare det


Selv har jeg nå 6 år bak meg som styremedlem i min fagorganisasjon og flere nye år blir det. Har vært leder i Hundeklubben, 6 år i Grendehusstyret, utallige arrangementskomiteer, også når andre bare lar vær å stille. På dugnader stiller vi som regel 2. FAu har jeg holdt meg unna, enn så lenge, men med tilsammen minimum 46 år som skolemamma så regner jeg med at jeg havner der også.
Og barnahagestyret er vel også et sted jeg havner, men ikke ennå.

Jeg har alltid jobbet masse med frivillig arbeid. De siste 20 årene har jeg alltid hatt minst ett styreverv i en eller annen organisasjon og legger ned ganske mange timer med gratis arbeid hver måned.

Da jeg var student jobbet jeg 20–40 timer i uka med frivillig arbeid i flere år (i tillegg til studiene, ja).

Ja. Jeg holder barnehagedugnader utenom, for de er pliktige, enten ved oppmøte eller betaling.

Ja det gjør vi. Det har vært stille noen år etter at Storebror sluttet med fotball. Men nå er i igang igjen.

I går rakte vi fotballbanen, og nå sitter jeg her da, med en vannblemme i hver hånd og er helt hudflåen på tomlene. Men vi er igang med dugnadsarbeidet.

17.maikomiteen må alle foreldre til elever i 5. og 6. klasse være med på. Kakebaking og kaffekoking likeså.

Borettslag har vi ikke her vi bor, men mannen sitter i styret i Velforeningen. Guden vet hva de gjør, bortsett fra julemiddag en gang i året.

Jeg har vært i FAU, vært leder av 17.mai komiteen på skolen, nestleder i boretsslaget, leder av en av gruppene i det lokale idrettslaget, sittet i hovedstyret i samme idrettslag samt driftet nettsiden deres, vara til skolens driftstyre og klassekontakt. De siste 7 det samme året.

I år har jeg sagt fra meg rubbel og bit.

Stiller på dugnader, noen ganger med et litt stivt smil om munnen.

Ja. SU/FAU, borettslag, barnehage, fotball, etc. Stiller alltid opp, men er ikke den som må sitte på hendene mine. Jeg kan si nei også.

Jeg deltar selvsagt på dugnader i borettslaget og sånt, men jeg påtar meg ikke noen frivillige verv utenom det nei. Det har jeg ikke tid eller energi til dessverre. Om et par år når døgnet mitt får litt flere timer ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å engasjere meg litt mer her og der.

Etter at jeg fikk unger har stort sett alt mitt frivillige arbeid gått til ting de er en del av. Har kjent på det i det siste at jeg burde komme igang med noe som ikke handler ungene f.eks frivillige organisasjoner eller politikk. Men da kommer det til å gå utover engasjementet jeg har overfor ungene som pr idag er styremedlem i idrettslaget, trener for jentelaget og klassekontakt i tillegg til alle dugnader. Jeg synes det har vært flott å få en så god oversikt over det miljøet ungene mine ferdes i.

Er lagleder for laget til minsten (har vært det i to år nå) og sitter i styret i innebandyklubben til guttene (på andre året).
Jeg har fått forespørsel om å bli trener neste år men det har jeg sagt nei til siden jeg forhåpentligvis blir fulltidsstudent.

Har hatt verv i borettslaget og var vara i FAU. Klassekontakt har jeg ikke vært for noen av guttene enda for de vervene har faktisk vært populære.

Dugnader i borettslaget er vi med på med unntak av ett år vi rett og slett glemte det og hadde invitert folk på grilling. Det var MEGET pinlig å sitte i hagen og spise god grillmat mens det ble kostet og raket rundt oss. 😮

glitterchick skrev:

Angående å ha foreldre som trenere for barnelag, så er det faktisk noe jeg er litt i mot på prinsipielt grunnlag. Jeg har fått mer sansen for sportsklubber som også tar de små seriøst, og bruker trenere som kan håndtere barn, både pedagogisk og med tanke på fysikk, enn velmenende foreldre uten altfor mye kunnskap.

glitterchick skrev:

Der Glitterbarnet gikk på skøyteskole var det klubbens sportslige trener som ledet denne. Han hadde selvsagt med seg undertrenere som var eldre barn og et par foreldre, men han hadde ansvaret for opplegget, og det syns jeg fungerte fint. Da regner jeg med at lønnen hans også dekket dette. Jeg ser at det kanskje er lettere i store byer, eller i store klubber, som har alt fra A-lag til knøttegreier. Bor man på et lite sted er det nok vanskelig å ansette en trener ja.

Obelix skrev:

Sportsklubben jeg er involvert i tar de små på alvor.
Jeg har ansvar for juniorgruppa og jeg kan si at det å få trenere til alle lagene er vanskelig. Veldig vanskelig.
man må ty til foreldre og andre eldre spillerer i klubben. Hvis ikek har man ikek noe tilbud, og det vil man jo gjerne ha.
Men jeg skulle ønske at det var slik at trenere kom løpende og ville trene små (og store) barn, men slik er det altså ikke.
Vi har i hverfall folk som har peiling på håndball til alle lag.

Jeg har samme erfaring som Obelix (men innenfor en annen idrettsgren).

Jeg bor sentralt på Østlandet, og det å få trenere til alle lagene er veldig, veldig vanskelig.
Det å få folk til å stille opp i verv generellt er veldig vanskelig.
Det blir noen få ildsjeler som holder hjulene i gang, og uten disse hadde nok mange klubber blitt lagt ned. Trist, men sånn er det.

Nå har jeg et barn som spiller fotball, så det er klart jeg stiller opp og hjelper til når kampene arrangeres på "hjemmebane", dvs vårt lokale anlegg i regi av vår klubb. Selger vafler og diverse, klær etc.
Jeg er også klassekontakt og må stille opp på 17 Mai. Det er noe jeg bare synes er hyggelig, så jeg gjør det med glede.

Nå driver ikke gutta med noe så vi har ingen verv og ikke er det noe her vi bor heller så vidt jeg vet når det gjelder verv eller dugnader.
Men jeg har vært i styret 2 år i sameiet vi bodde før (dog betalt, men en symbolsk sum) og vi stiller opp på dugnader i barnehagen når vi kan. Har også bakt når det har vært behov.

Tror ikke akkurat det er naturlig for de fleste å stille opp i FAU eller som klassekontakt... I mange klasser er det bortimot umulig å få frivillige.

Jeg stiller på det jeg synes jeg MÅ. Der det er mulig å betale seg ut, gjør jeg heller det. Jeg betaler mye heller høyere egenandel for en cup enn å tilbringe 3 hele søndager som vareoppteller på Rimi, f.eks. Ikke er det moro, ikke føler jeg at tida mi brukes riktig når jeg gjør det, og jeg hadde tjent mer penger om jeg hadde jobba samme antall timer på egen jobb. Jeg er dog HELT for småjobber der ungene selv kan gjøre en innsats for klubben eller organisasjonen sin, enten det er dugnadsjobb eller betalte oppdrag.

Akkurat nå er jeg likevel FAU-leder. I fjor var jeg klassekontakt for et annet barn. Dette er oppgaver jeg føler meg forpliktet til å stille opp på.

Mannen min jobber mye gratis for boområdet her, som representant og leder for diverse greier.

Vanlige velforenings-, skole- og barnehagedugnader møter vi selvsagt til. Men med 4 barn, må jeg innrømme at jeg ofte avventer å melde meg frivillig til en del annet (ser an om de klarer det uten meg).

Ja, jeg er trener både på barneidrett, turn og håndball for ungene. Har sittet i SU i bhg, har hjulpet frivillig på store konserter, har tittel som sosialt ansvarlig ved siden av klassekontakten på skolen.

Jeg stiller på dugnad når det behøves.
Jeg sitter i lokalstyret i et politisk parti med dertil mye møter,stands, vaffelsteking og seminarer.
Jeg sitter i FAU og KFU.

Har lovet min kjære at jeg ikke skal ta på meg flere verv, har rett og slett ikke kapasitet til mer nå.

Jeg sitter i styret i en frivillig organisasjon og er styremedlem i borettslaget. Jeg stiller alltid opp på dugnad og har nå begynt å si nei til FAU-verv.

Jeg er ingen ivrig organisator når det gjelder frivilllige verv. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan folk har tid til alt de ramser opp noen ganger. Vi har noen sånne ildsjeler på tettstedet vi bor også, og de er gull verdt. Jeg stiller opp på det jeg blir bedt om å stille opp på av dugnader etc. Nå har vi alle tre ungene på samme turnforrening, så når de har fellesdugnad så er det kun en av oss som kan stille opp for alle tre uansett pga. at det er uten unger dette skjer. Det er gjerne lagertelling på lokalbutikken og sånt. Jeg styrer ikke med barnevakt for å få gjort dugnad. Dugnad i barnehagen er det også bare en av oss som får stilt opp siden det skal være uten barn, men vi har bestandig gjort det. I barnehagen sitter jeg i festkomiteen for sommerfesten i fjor, og ingen andre melder seg frivillig til det i år, så da blir det i år også på meg. Merkelig når det er en barnehage på 70 barn, så klarer de ikke å få nok foreldre til de forskjellige komiteene. Det synes jeg er ille, så vi har tatt mer enn vår del der gjennom årene. Men bare ting blir arrangert så møter alle opp når de får beskjed om det.

Jeg tar min runde som klassekontakt for største tulla neste år når hun begynner i tredje klasse, må jo få begynt, for om ikke lenge har jeg 3 barn på skolen. Er greit og bare ta det for en klasse av gangen, noe annet er ikke mulig heller pga. flere felles arrangement for klassene. Jeg tar min runde med baking både her og der og melder meg gjerne frivillig til det om det er spørsmål om det.