Gruffetråden

Det hjelper ikke nok, men du har fortjent noe sånt noe:

Trener som banner og skriker til unge spillere som gjør sitt beste.

Foreldre som lar små barn bade alene på strand uten å passe på dem. Jeg snakket til dem uten at det hjalp. Fulgte med dem som en hauk. De hadde ingen respekt for dypet, for små til det.

Adrienne skrev:

Men over til gruff: Kropp som ikke vil sove og hodepine som ikke vil gi seg på gud vet hvilken dag på rad, mer enn 50 i hvert fall.

Vet dessverre så alt for godt hvordan du har det. Startet året slik og hodepinen begynte først å gi seg noe for 1-2 mnd siden, men den kommer stadig tilbake.

Hodepine, nakkevondt og «tette ører»

Pakkehelvete. Og unger som ikke gidder hjelpe til.

Polyanna skrev:

Folk som kjører på ferjestrekninger med kø bak seg uten tanke for å slippe forbi, i mil etter mil, slik at man mister ferga med 1 minutt.

Du er på vestlandet skjønner jeg.

Lå bak en bil i går, den kjørte 5 km/t under grensen og det var ikke mulig å kjøre forbi. Ferga la fra kai akkurat i det jeg kom til køen.

Okay, egentlig er jeg vel heldig som ikke har hatt tåkesyn med påfølgende blindhet og dundrende hodepine på to og et halvt år, men jeg gikk glipp av bursdagsjubileum og bryllupjubileumsfesten til et vennpar i dag. Gruff.

Tynne unnskyldninger for å ikke komme å besøke barnebarnet sitt som bor 60 mil unna, når man blir tilbudt gratis skyss oppover og at reise ned igjen også vil bli betalt for seg. Da kan vedkommende like så godt si det som det er, har ikke lyst.

Millen skrev:

Millact; hvordan går det? Ungen frisk eller syk?

Frisk og kom seg avgårde og har hatt tidenes opplevelser. Det må være omtrent første gang hun slapp unna; jeg var så lettet og glad på hennes vegne.

Luvi skrev:

Tynne unnskyldninger for å ikke komme å besøke barnebarnet sitt som bor 60 mil unna, når man blir tilbudt gratis skyss oppover og at reise ned igjen også vil bli betalt for seg. Da kan vedkommende like så godt si det som det er, har ikke lyst.

Den er kjip og vond. på deg og barnet.

Millen skrev:

Den er kjip og vond. på deg og barnet.

Ja, men vi er egentlig veldig godt vant,dessverre.

Polyanna skrev:

Folk som kjører på ferjestrekninger med kø bak seg uten tanke for å slippe forbi, i mil etter mil, slik at man mister ferga med 1 minutt.

Ja. Eller smale veier der saktekjørende turister surrer midt på veien mens de ser seg om i alle andre retninger enn i bakspeilet, der vi lokale trøkker på for å komme forbi. Han ene hadde jeg to avbrutte forsøk på igår, før han endelig fant ut at han ikke var aleine på veien.

Mann som påstår at jeg har flyttet togbillettene. Jeg fant dem med en gang i hans pc-sekk som jeg aldri rører. Sikkert meg...

Iceland air! De har trukket kortet mitt to ganger i forbindelse med en tur og nå tar det 2-4 uker å få pengene for trekk nummer to tilbake. For så lang tid tar det nemlig å få refusjon, selv om det er de som har gjort feil. Veldig proft.

Stivt og vondt kne, og verkende rygg og hofte. Ferieavvikling på jobb selvsagt - så det går ikke å være hjemme når vi er så sårbare. Dritt altså.

-ea- skrev:

Ja. Eller smale veier der saktekjørende turister surrer midt på veien mens de ser seg om i alle andre retninger enn i bakspeilet, der vi lokale trøkker på for å komme forbi. Han ene hadde jeg to avbrutte forsøk på igår, før han endelig fant ut at han ikke var aleine på veien.

Fra den andre siden: Gærne italienere som ligger cirka to meter bak meg på svingete veier i mørket.

Ungdommer som bråker til langt på natt.

Det er her det er lov til å gruffe over ting som det egentlig ikke er lov til å gruffe over, ikke samt?

Dyslektikerbarnet leser bok. Jeg burde juble høyt. MEN; hun leser jo så absurd sakte at «bare 2 sider til kapittelslutt» tar en eeeeeevighet. Så tålmodigheten min får seg en skikkelig prøve, samtidig som jeg bare bør oppmuntre.

Så over til det praktiske: Hva anbefaler jeg som bok nr 2 når hun nå leser «dødslekene/hunger games»? Jeg vil jo at hun skal lese mer.

Jeg prøver å ikke gruffe så mye, men akkurat nå gruffer jeg enormt over det nære familiemedlemmet jeg tilfeldigvis gikk på i går, som først gratulerte meg med dagen, for så å si «Så tjukk du har blitt a».

Jeg er ikke tjukk. For første gang i mitt 42 år er jeg nå i kategorien «normalvekt» og ikke «undervekt».