Vil du heller være dum enn mentalt ustabil?

Jeg tenker at det egentlig er svar nok at man har svart her. :kryptisk:

Solblomst skrev:

Heller dum enn å bli ødelagt av piller.

Ødelagt av piller har da ingenting med mental ustabilitet å gjøre?

rine skrev:

Jeg tenker at det egentlig er svar nok at man har svart her. :kryptisk:

Kryptisk? Nå undervurderer du oss igjen, rine.

Jeg må være skikkelig dum. For at jeg forstår ikke helt at det ene utelukker det andre - og ei heller at man faktisk må velge en av disse to.

*hilsen en som trodde hun var rimelig stabil og over gjennomsnittlig smart*

Smilefjes, du skuffer meg. Du skal jo øve deg på å bli riv, ruskende gal kattedame, også er du i tvil?

Prøv denne på for size: Jeg skal bli en potte tett, ordentlig dustete kattedame.


Næsj.

Jeg er jammen ikke sikker, jeg føler meg tidvis både dum og mentalt ustabil, og syns ikke noe av det er noe å trakte etter. Dersom jeg skulle valgt meg dum, måtte kriteriet i så fall være at jeg var så dum at jeg ikke skjønte at jeg var det.

Jeg foretrekker å være dum fremfor mentalt ustabil.

Det finnes ikke noe enten eller-svar her. Foretrekker du å være mentalt ustabil, så er du dum. Foretrekker du å være dum, så er du mentalt ustabil. :savner svarsalternativet "dustepoll":

Jeg vil ikke velge!!!

Vanskelig spørsmål. Jeg regner med at du har fratrukket effekten av piller, slik at alternativene er like dum, i mot alternativet like mental utstabil, gjennom hele livet.


Jeg tror jeg ville foretrukket å være mindre klok enn mer mental ustabil. Som dum så er man (lykkelig) uvitende. Er man mental ustabil, så er det gitt at en ikke har det jevnt over godt med seg selv. Det går garantert utover livskvaliteten i negativ retning. Først og fremst for følelsene en har inni seg selv til å starte med, må være vonde å ha. Og deretter de ekstra vonde følelsene vedkommende vil få, pga alle konfliktene som vil oppstå med menneskene hun har rundt seg. I tillegg så vil det jo gå utover ens egen familie, venner, jobb og kontaktnett. Jeg vil heller ha barn som synes det er litt trist å ha en mamma ikke er mer klok enn hun er, enn barn som synes det er trist å ha en mamma som er mental ustabil.


Som mental ustabil så vil en jo gjøre dumme valg i livet, uansett om en vet det ikke er smart. Så det antall dumme valg tatt, trenger ikke å bli mindre, enn om man kun var dum.

Jeg er mentalt ustabil.
Dum er jeg definitivt ikke.
Og jeg regner med at dette er en spinoff av "Sjette Sans"-tråden.

Er man dum nok, så vet man ikke at man er dum. Det man ikke vet har man ikke vondt av. Mentalt ustabilitet tror jeg kan smerte mange. Utfra det resonnementet ville jeg heller vært dum.

Sitron skrev:

Vel, bakrgunnen for denne pollen var tråden om Den sjette sans.

Der får jeg pepper for å si at jeg tror at de som tror på sånt er dumme. Mens Fluke får ingen pepper for å si at de som tror på sånt er mentalt ustabile/lider av vrangforestillinger. Så derfor måtte jeg jo se om det var slik at folk foretrekker å være mentalt ustabile, siden det ser ut som om det er helt greit å bli kalt mentalt ustabil fremfor dum.

Ja riktig.

Heller ustabil enn dum. Anytime. Jeg har prøvd det første.

Dum fremfor mentalt ustabil.

Heller dum enn gal.

For lat til å være mentalt ustabil så da må jeg vel velge dum da.

007 skrev:

Kryptisk? Nå undervurderer du oss igjen, rine.

Oss? Hvem er det?

Jeg vil vere dum. :lalalalala:

Imma skrev:

Er man dum nok, så vet man ikke at man er dum. Det man ikke vet har man ikke vondt av. Mentalt ustabilitet tror jeg kan smerte mange. Utfra det resonnementet ville jeg heller vært dum.

Smerte er en del av livet, på godt og vondt. Da mener jeg at smerten på en måte kan forsterke følelsen av å være til, av å leve. Samtidig som smerte selvsagt ikke må bagatelliseres eller banaliseres for dem som lever i konstant smerte.

Tja? Det spørs hvor dum eller hvor mentalt ustabil man snakker om. Og hvordan man er mentalt ustabil. Jeg vil heller være lykkelig (og uvitende) dum, en ulykkelig ustabil. Setter lykke foran forstand tror jeg.

Men skulle jeg være "dum", da snakker vi skikkelig dum, as in aner ikke at man egentlig er det. Ikke bare dummere enn de fleste andre. Da ville jeg heller være litt mer ustabil enn de fleste.

Men det verste måtte være å være mentalt ustabil i den forstand at man er plagsom for omgivelsene. I form av ondskapsfull etc. Neitakk. Da tar jeg dum hvilken dag som helst.

Konklusjon? Kan ikke svare på spørsmålet. Jeg forstår spørsmålet, men ingen alternativer passer.

Scarlett skrev:

Smilefjes, du skuffer meg. Du skal jo øve deg på å bli riv, ruskende gal kattedame, også er du i tvil?

Prøv denne på for size: Jeg skal bli en potte tett, ordentlig dustete kattedame.


Næsj.

: Prøver:

Jepp. Gal kattedame passer fint for meg.
Det ser jeg for meg at er en slags intelektuell greie som har tippet over i enfoldig dumhet på ett eller annet punkt. Med indre fred og ytre kaos. Og mange kattepuser.