Besteforeldre som ikke passer

Det jeg føler er trist her, er jo at dine foreldre ikke vil se barnebarna sine. Jeg hadde blitt skrekkelig såret om mine foreldre eller svigerforeldre følte det på den måten.

Siden ingen av vennene dere har egne barn er dere kanskje ganske unge? Da forstår jeg at det er ekstra tøft at egne foreldre ikke stiller opp. Men slik er det altså. Dere får prøve å gjøre det beste ut av det hele, og heller snike dere til noen ekstra timer i hverdagen. Kanskje ta en fridag hvor dere sender unger i barnehage (eventuelt også på skole), og så har dere en skikkelig voksendag sammen?

Jeg forstår godt at man kan ønske seg besteforeldre som har kapasitet og lyst til å være masse sammen med barnebarna sine. Både for barnepassen sin del, men også, selvsagt, for barna sin del. Tid med besteforeldrene mine er noen av mine beste barndomsminner.


Når det er sagt: barna er små. Man kan nesten ikke forvente at alle orker å ta på seg ansvaret for en 2-åring. folk har ulik kapasitet, og eldes også veldig ulikt.

Hva med å droppe det litt kravbaserte fokuset på at "VI trenger barnepass!" til et fokus på hvordan dere kan tilrettelegge for et godt forhold mellom foreldrene dine og barna?

Og så er det veldig lurt å bygge seg et hygge-og-nytte-nettverk, for eksempel med andre barnehageforeldre. Der dere etterhvert kan ha små venner på overnatting, og sende deres egne på overnatting en annen gang. Noen som har lyst til å ha med deres barn hjem på besøk en ettermiddag, og der dere inviterer med dere hjem deres barn en annen gang.

Her er det meste sagt, men for min del tenker jeg at problemet deres er at dere har besteforeldre dere føler ikke bryr seg.

Besteforeldre er like forskjellige som mennesker ellers. Vi har tre besteforeldrepar (jeg har dobbelt sett svigerforeldre), der det ene paret stiller som barnevakter om det trengs, mens de to andre ikke har passet barna våre så mye som et sekund.

Jeg tenker ikke så mye over det, for besteforeldre er ikke forpliktet til å være barnevakter. Det er selvsagt litt sårt at de ikke ønsker å se barna våre mer enn de gjør, men det er mest deres tap. Og jeg er vel av den formening at besteforeldre som ikke egentlig er interessert i å være barnevakter, heller ikke er egnet som barnevakter.

Vi har funnet ut at vi kan skape vår egen "familie", og har venner og naboer som står hverandre vel så nært som mye av "kjøtt og blod". Og som er oppriktig engasjerte i barna våre, og vi i deres.

Jeg tror på mange måter den enkleste måten å overleve småbarnsperioden på er å akseptere at det er dere som har fått barn, ikke familien deres og ikke vennene deres. Barna er deres ansvar, om venner og familie vil passe dem i blant er det bonus. Vi har hatt en frihelg uten unger siden eldstemann ble født for snart 13 år siden, det er helt greit. Vi kunne sikkert skaffet oss mer om det hadde vært om å gjøre - men vi har i grunn valgt å ha ungene med på det meste. Heldigvis har vi min svigerfar i nærheten, og han er behjelpelig med å se etter ungene en time eller tre en gang i blant sånn at vi får logistikken til å gå i hop når jobb, aktiviteter og livet forøvrig kolliderer.

Hvis jeg var dere hadde jeg sett meg om etter en barnevakt som dere kan betale, det er ofte like greit som å stange mot motvillige besteforeldre vil jeg tro. Og det er sikkert en fattig trøst nå - men det er ikke mange år til det blir mye, mye bedre. Snart kan de være alene når du tar en kjapp tur på butikken etc. Bare sånne småting hjelper - så det er håp der framme i det fjerne ;-)

Det kan jo være mange grunner til at besteforeldre ikke ønsker å være barnevakt, men jeg synes det er trist om de ikke viser interesse for barnebarna. Det er realt nok å ikke orke å passe småbarn i timesvis, men det går fint an å vise interesse for barna likevel.

Barnevakt er luksus.

Jeg er enige i at man ikke kan forvente at besteforeldre skal passe barnebarn, men likevel synes jeg det er rart at de ikke vil bruke tid på barnebarna, litt synd faktisk. Vi er kjempeheldige og har begge sett besteforeldre innen 30min på hver sin kan av byen og de har ham mer enn gjerne og helt ærlig så synes jeg kanskje det er litt rart at de ikke kan stille opp en gang imellom.
Får håpe dere finner på noe sammen

For meg så høres det helt normalt ut at besteforeldre ikke stiller opp og passer unger. Ungene går kanskje i barnehage? Skaff dere et annet nettverk med foreldre fra barnehagen og dere kan bytte på ungene ved behov for en kveld fri? Ta vare på kvelden etter at ungene har lagt seg og sett av tiden til bare dere og lag litt god mat for eksempel?

Barnevakt er luksus her i huset også, vi er mere avhengig av å gjøre ting hver for oss for at det ikke skal bare bli hjem og unger hele tiden. Koselig å få litt tid sammen alene en sjelden gang, men det hjelper faktisk veldig på humøret (noe som også er positivt for forholdet) og få påfyll fra andre steder som en vennekveld eller liknende. Da må en gjøre ting litt hver for seg også for å få det til, så får dere heller nyte de få gangene dere få alenetid sammen.

Lille meg skrev:

Det jeg føler er trist her, er jo at dine foreldre ikke vil se barnebarna sine.

Hvor står det at besteforeldrene ikke vil se barnebarna? Jeg trodde problemet var at de ikke ville passe dem, ikke det at de ikke ville se dem. En ganske stor forskjell spør du meg.

Barnevakt og dedikerte besteforeldre er en luksus som er urettferdig utdelt. Vi er heldige og har besteforeldre som stiller opp, men som i de første årene bodde langt unna: 13 mil og 13 mil og en flytime unna. Gutta fikk innimellom en helgetur til de som bodde nærmest. Da kjørte vi halveis for overlevering, og alle koste seg.

Til hverdags brukte vi pålitelige ungjenter som fikk betalt for å sitte barnevakt.

Morella skrev:

Hvor står det at besteforeldrene ikke vil se barnebarna? Jeg trodde problemet var at de ikke ville passe dem, ikke det at de ikke ville se dem. En ganske stor forskjell spør du meg.

Enig. Og jeg synes ikke det er så grusomt, det krever litt overskudd å passe andres barn, selv om det er barnebarn (vil jeg tippe, har ikke egne barnebarn).

Bokormen skrev:

Det kan jo være mange grunner til at besteforeldre ikke ønsker å være barnevakt, men jeg synes det er trist om de ikke viser interesse for barnebarna. Det er realt nok å ikke orke å passe småbarn i timesvis, men det går fint an å vise interesse for barna likevel.

Min mor er ikke den flinkeste til å stille opp i forhold til barnebarna sine, så jeg kan skjønne at det føles sårt. Det er ikke bare det at man kan trenge en barnavakt i ny og ne, men også et ønske om at barna skal ha et godt forhold til sine besteforeldre.

Det overrasker meg litt at flere sier man bare kan skaffe seg et annet nettverk eller betale en barnevakt ...
Det er vel ikke nødvendigvis bare - bare???

Jeg hadde ikke funnet "noen andre" som barnevakt hvis ikke besteforeldre og søsken kunne stilt opp nå og da. Da hadde vi ikke hatt noen til å passe gutta.

Ingen som sier det er bare-bare. Men, man kan sette seg ned å være lei for alt som ikke er slik man skulle ønske, eller man kan forsøke å gjøre noe med det? Vi ønsket oss et sterkt og tett nettverk rundt oss og barna. Vi har jobbet hardt for å få dette til, og nå nyter vi "fruktene" av det arbeidet. Det gir oss så mye, både barna og oss voksne.

Og da snakker jeg ikke egentlig om barnevakt, selv om dette også er lettere med en større krets.

Morella skrev:

Hvor står det at besteforeldrene ikke vil se barnebarna? Jeg trodde problemet var at de ikke ville passe dem, ikke det at de ikke ville se dem. En ganske stor forskjell spør du meg.

Beklager at jeg var utydelig. Jeg mente vel "se barnebarn" som i "treffe dem for å bli kjent med dem og ha litt med dem å gjøre". Det er også mulig jeg tolket Wishmasters "Vi forstår på måten de svarer på at de overhodet ikke har lyst." litt mer negativt enn det var ment?

Som andre her nevner, kan besteforeldre være noe helt fantastisk for barnebarna. Og motsatt. Barnebarn kan være en helt fantastisk ressurs for besteforeldre. Derfor syns jeg det er synd at besteforeldrene - ut fra hvordan jeg tolker dette - ikke ser ut til å ønske å være viktige personer i barnebarnas liv.

Nå vet jeg selvsagt ikke hvordan Wishmaster har det med sine foreldre, men ut i fra at moren hans ble sur og ikke ville snakke med ham på fjorten dager antar jeg at det forholdet ikke er av en slik art at de støtt og stadig stikker innom med ungene. Men, selvsagt, det kan være jeg tar feil.

Jeg traff en jeg kjente litt på bussen, vedkommende har nå vært vår faste barnevakt i mange år, nå har også yngre søsken begynt å passe.

Mississippi skrev:

Det overrasker meg litt at flere sier man bare kan skaffe seg et annet nettverk eller betale en barnevakt ...
Det er vel ikke nødvendigvis bare - bare???

Nei, det er ikke bare, bare. Vi har ingen besteforeldre som stiller. Hun er nå syv år og har ikke vært der mer enn en natt og da var det krise fordi mannen min var i en trafikkulykke. Nå har vi etter mye "arbeid" fått det til. Hun er som sagt syv, og først nå har vi mulighet til barnevakt, dette i form av en mamma i en vennefamilie, da bytter vi tjenester, vi får barnevakt, og vi hjelper de med noe annet.

Harriet Vane skrev:

Man har ingen rett til å kreve hjelp eller være sår over å ikke få det.

Her er jeg uenig med deg. Som du sier har man ingen rett til å kreve hjelp, men jeg syns godt man har rett til å være sår over at besteforeldre ikke stiller opp for barn og barnebarn. Så absolutt. Jeg forventer faktisk at man i en familie stiller opp for hverandre, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at besteforeldre ikke gidder å passe barnebarna en sjelden gang. Virkelig ikke.