Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

Polyanna skrev:

Det er vel slik med Jokke som andre at det med kvalitet har overlevd, og det andre forsvunnet under glemselens slør.

Ellers så tør jeg ikke si noe om Jokke, for av og til får jeg en følelse av at man skal like Jokke På Den Riktige Måten, ellers gjelds det ikke. Og jeg gjør det helt sikkert ikke riktig.

Jeg er i hvert fall ikke kjip på sånt, jeg er bare overlykkelig når jeg treffer kindered spirits. Det skjer overraskende sjelden IRL. Jeg tror jeg har kjip jobb.

Det med Jokke er det samme som med Kurt Cobain. Og han jeg ikke husker navnet på som sang i Alice in Chains. Og Thåstrøm og en lang, lang rekke andre artister - de har et skrik på innsiden som gjør så inn i hampen vondt, og som kommer til utrykk gjennom musikken de lager. Dermed treffer musikken deres midt i solar plexus på en del av oss som ender opp som svorne fans. Det er ikke så mange som liker Jokke på grunn av melodiene. Eller som liker Nirvana på grunn av de glade tekstene.

Det emosjonelle trøkket som oppstår når en med sterke følelser greier å bringe dem videre til andre gjennom musikk gjør at det - ihvertfall for meg - er kvalitet i musikken. Det er forskjellen på da Hendrix maltrakterte den amerikanske nasjonalsangen og knuste gitaren etterpå - og på Yngwie Malmsteen som står der og drar time etter time med gitaronani, perfekt fremført - og utrolig kjedelig.

For meg er det musikken fra de artistene som har det kjipt som slår an. Jeg liker kort og godt tungt deprimerte musikere - gjerne med et rusproblem. :erkjenner:

For andre er det andre følelser - og det er her det kommer inn at det ser ut til at dansebandmusikk har noe av den samme greia men med godt humør isteden. Kanskje det betyr at det er kvalitetsmusikk det også - for de som liker sånt. :grubler:

Janis Joplin.

Janis Joplin.

Ja.

Jeg har også en softspot for de såre stemmene med gråtende gitarer. :surprise!:

Jokke var en fin fyr han, musikken vil heldigvis alltid stå der for mange som noe vakkert sårt.

Tenk bare på Robert (Burås) og gitaren, herregud for en gåsehud man fikk på ryggen.

Janis Joplin.

Raga var fantastiske den gang da, nå er det da så som så. Dum Dum synes jeg fremdeles har det til tross for sin overlevelse av 80-tallet.

Jeg joiner Janis.

Jeg får delta i avsporingen jeg da..

Led Zeppelin