Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

Niobe skrev:

Nei, det gjør vel ikke det? Innenfor musikkgenrer jeg både liker og ikke liker, så er det musikk jeg ikke opplever som kvalitetsmusikk.

Ja, det er det jo ingen som benekter? Mitt spørsmål er om det er riktig å bedømme hva som er kvalitet og ikke på vegne av andre. Jeg føler det ikke er riktig å utelukke musikk jeg anser har dårlig kvalitet på vegne av mine barn. Det får de neste finne ut av selv, utvikle sin egen smak. Jeg kan som tidligere nevnt kutte ut "skadelig" og lite egnet musikk.

Skremmern skrev:

Ja, det er det jo ingen som benekter? Mitt spørsmål er om det er riktig å bedømme hva som er kvalitet og ikke på vegne av andre. Jeg føler det ikke er riktig å utelukke musikk jeg anser har dårlig kvalitet på vegne av mine barn. Det får de neste finne ut av selv, utvikle sin egen smak. Jeg kan som tidligere nevnt kutte ut "skadelig" og lite egnet musikk.

Helt enig. Jeg himler litt når jeg hører om foreldre som feks. synes Mikkes klubbhus er såå teit og som derfor nekter å la barna se det. Utelukkende pga. sin egen smak, ikke fordi det er skadelig på noen måte. La nå barna få følge og utvikle sin egen smak. Dessuten, barne-tv og barnemusikk er jo faktisk ikke myntet på voksne, vi har naturlig nok som regel en helt annen smak uansett.

Jeg velger å tro at de som ikke skjønner at man objektivt kan høre forskjell på god og dårlig kvalitet innenfor genre man selv ikke liker rett og slett ikke har peiling. 😛

Jeg kan ihvertfall ikke skille det ene dansebandet fra det andre. Ikke CW artistene eller abstrakt jazz heller.

Og det som aC og Kasia sa. Smak og kvalitet er ikke det samme. Og jeg forbeholder meg retten til å lære barna mine hva kvalitet er på kultur, selv om jeg ikke utøver sensur på hva de skal like.

Rhett har et enormt mye bredere spekter på musikk enn meg, og etter kun 8 år sammen kan også jeg høre at noe 80-tallsmusikk faktisk har kvalitet. Det er ikke alt vi blir enige om, men det er lett å høre at f.eks. noe Talk Talk er nyskapende, mens Sinitta-Sabrina-Samantha er og blir møl. Smiths er jo seff i en klasse for seg, uavhengig av årstall.

Barna mine får høre musikk i bilen, hos oss går det på rundgang. I går var det mammas musikk, nå er det Sneipens, og etterpå pappas. Men det er jo vi som har laget hans spilleliste, likevel. Der er det alt fra Egner og Prøysen til Postman Pat, og heldigvis ber han stort sett om Nøtteliten eller Bakvendtland.

Kvalitet har ganske mye objektivt i seg. Smak er 100% subjektivt.

Helt på linje med Scarlett og co her.

Polyanna skrev:

Jeg er oppriktig overrasket over at det er musikken som er hovedinnvendingen mot dette kommerse, bråkete, voldsforherligende og pirat-dyrkende mølet.

Jeg også. Musikken er jo fengende. 😀

Jeg har en Sabeltannfrelst 2.5åring, og Sabeltann har brakt utrolig mye lek og glede inn i hans verden. Han synger og skråler, leker og ler og har det SÅ MORRO! Dermed blir jeg entusiastisk også, jeg synes det er så kjekt at han driver med rollelek.

Baksiden er at det kan bli en tildels aggressiv rollelek som vi prøver å begrense. Jeg er f.eks imot sverd, men herregud, en liten gutt med triste triste øyne som ser på alle guttene som springer rundt med sverd i Dyreparken kunne jeg ikke motstå altså. Så jeg kjøpte den minste dolken jeg fant.

Gutten min er så frelst at han tilogmed donerte smokken sin, hans aller herligste, kjæreste, før han ble 2 år og 6 mnd.

Trulte skrev:

Helt topp, minus pistoler og sverd.

Poden har bare to ønsker til jul: Kaptein Sabeltann båt og Grusomme Gabriel figur.

Han får begge deler....

Sybil skrev:

Jeg også. Musikken er jo fengende. 😀

Iler til: Jeg syns IKKE noe om musikken. Men det plager meg lite i forhold til det andre.

Scarlett skrev:

Og jeg forbeholder meg retten til å lære barna mine hva kvalitet er på kultur, selv om jeg ikke utøver sensur på hva de skal like.

Dette er jo veldig fancy skrevet, men hvordan fungerer det i praksis? Betyr det ikke akkurat det samme jeg sier? At man deler sin musikk med andre og hva det er med musikken, artisten og stilarten man liker? Jeg er veldig glad i musikk selv, og det jeg er glad i liker jeg også å snakke om. Så når jeg spiller det jeg liker og anser som kvalitetsmusikk innen køntrisjangeren f.eks., snakker jeg gjerne med storesøster om "den tiden".

Det jeg derimot ikke skjønner, er denne universalforståelsen av hva som er bra og hva som ikke er fullt så bra innenfor og utenfor de forskjellige sjangere? Jeg har vel mine preferanser, mens andre har sine. Så hva gjør min kvalitetsmusikk bedre enn onkel sin? Hvordan kan man bestemme dette på vegne av andre? Litt av min greie med musikk er ikke å få alle til å like min musikk, men at alle finner sin greie som gjør for dem det f.eks. Johnny Cash gjør for meg.

Broren min sverget til Metallica i sine ungdomsår. Helt til Black Album kom. Da solgte Metallica sjela si, kvaliteten på musikken stupte og angry fans tok hatten sin og forlot festen for godt. Det er fremdeles Metallica som synger på Reload-CD-en, men musikken er langt ifra den samme, kvaliteten er forandret og det har kommet nye fans til i kjølevannet av Black Album. Er det de "nye" eller "de gamle" eller "de trofaste" som vurderer kvaliteten riktig her?

Dette er svært individuelt, er det ikke? Jeg må innrømme at jeg nok er gammel og utgått som ikke skjønner det du og aC snakker om. Altså, jeg skjønner ordene som står skrevet, men får ikke helt tak i hva dere mener.

Polyanna skrev:

Iler til: Jeg syns IKKE noe om musikken. Men det plager meg lite i forhold til det andre.

Jeg skjønte det Men JEG hadde dilla på musikken i sommer. Kan man annet enn når Sabeltann har blitt kjørt hele veien Oslo-Bergen??

Prisen for tingene de selger er helt sinnsyke, bortsett fra det har jeg ingenting i mot kaptein Sabeltann. Det appellerer til barns fantasi på så mange måter, og det synes jeg er veldig bra.

Skremmern: du kan på mange måter vurdere kvaliteten på musikk ut i fra samme kriterier som du vurderer kvaliteten på en sofa. Alle vil vel være enige om at det er forskjell på kvaliteten på sofaer? Noen sofaer varer i årevis, tåler langvarig slitasje og er like fine selv etter to generasjoners bruk. Andre sofaer er vonde å sitte i og går i stykker etter få år. Om man liker kvalitetssofaen eller ikke, er i grunnen mindre relevant for kvaliteten; noen vil si at det er en flott sofa, mens andre kan synes den er gørrstygg, men det at den har holdt seg fin og komfortabel i 40 år borger likevel udiskutabelt for kvalitet.

I tillegg til holdbarhet og komfort, som er ganske objektivt, har man et estetisk aspekt som er langt vanskeligere å vurdere, siden det er langt mer subjektivt, men også der har man en del retningslinjer å gå etter. For eksempel spiller det en rolle om sofaen er original, eller om det går 13 på dusinet av den. Er det en av de første sofaer av sitt slag, eller er det en kopi av noe som noen andre har laget mange ganger før? Det spiller også en rolle hvor godt designet holder seg i tiden: synes dine barnebarn at den er fin når de overtar den, eller ansees den for å være håpløst umoderne om ti år.

På samme måte kan man bedømme kvaliteten i musikk. Det er et kvalitetstegn at musikken fortsatt spilles 30 år, 50 år, 200 år etter at den ble laget. Det er et kvalitetstegn at musikken ikke blir umoderne, at den er nyskapende og at andre musikkskapere bruker den som mal for ny musikk. Alt dette er lett å vurdere i ettertid; man kan la historien tale for seg selv, men for et trenet øre vil det være mulig å plukke ut mange av disse kvalitetene umiddelbart og forutsi hva slags musikk som vil vare og som er av god kvalitet.

Nyskapende, original og varig er viktige nøkkelord når man skal vurdere musikkens kvalitet. Med andre ord ikke helt ulikt de kriteriene man vil vurdere en sofas kvalitet ut i fra.

Merk at jeg ikke snakker om det å like musikken. Jeg snakker om musikkens kvalitet, som er et langt mer objektivt mål på musikk enn smak og behag. Det går aldeles utmerket godt an å like musikk som ikke varer i 100 år og som dine barnebarn ikke gidder å høre på.

Sybil skrev:

Jeg skjønte det Men JEG hadde dilla på musikken i sommer. Kan man annet enn når Sabeltann har blitt kjørt hele veien Oslo-Bergen??

Nå har jeg en Pondus-stripe på netthinnen.

For meg er det ingen motsetning i det å presentere sin musikk for barna, og håpe/ønske at de skal bli like begeistret, og det å la de få finne ting de liker å høre på i en periode i livet sitt fordi de er barn?

For meg er heller fokus på mangfold og variasjon viktig.

Sybil skrev:

Jeg skjønte det Men JEG hadde dilla på musikken i sommer. Kan man annet enn når Sabeltann har blitt kjørt hele veien Oslo-Bergen??

Kan ANNET? Ja, man kan bli GAL!!

Jeg tror Hannah leser her på FP.
I det siste har det så og si kun vært Lucia og julesanger det har gått i, men i formiddag, da vi skulle kjøre nedover en tur, sang hun "Hiv og hoi, snart en skatten våååår!"

leliane skrev:

Det er av de verste ja... Fengende er jo ikke nødvendigvis kvalitet. Men jeg forstår godt at det appellerer til barn.

Jeg digger personlig MagaKahn-sangen! Bøy deg i støvet! :syngermedskummelstemme:

(Nei, det er ikke ironi.)

Og "Greven av Gral"-sangen er direkte groovy.

:ikke ironisk jeg heller:

Svarer på HI jeg.

Kaptein Sabeltann har aldri fenget her i huset. Mellombror fikk et Langemann-sverd i julegave i fjor, og jeg tror ikke han har lekt med det enda. Jeg har vel lastet ned en sang eller to på MP3-spillerene deres, men de sangene er aldri blitt noen favoritt. Om, det hadde fenget så hadde det nok blitt både skute og stæsj, men det fenger ikke.

Mellombror hadde derimot lyst på noe Dora-stæsj, men alt var jo beregnet på jenter. 🙄

Ang. musikk så hører ungene på det aller meste her. Lisa Børud, Prøysen, Egner, gospel, Johnny Cash, Phil Wickham, Delirious, Dolly Parton og mye mer. Jeg og mannen har veldig forskjellig smak, og ungene spør stadig etter noen av sangene vi hører på. Så, MP3-spillerne deres har mye forskjellig musikk.

Jeg er ingen musikkfreak, og bryr meg veldig lite om hva som blir spilt. Men Johnny Cash er vel han jeg har mest sanger av, så det må jo være kvalitetsmusikk. 😀

Har ingen bekymringer for hvilken musikk barna vil høre på som voksne.