Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

Jeg må innrømme at så lenge mine barn bor her setter jeg stor pris på at de ikke liker samme musikk som meg, av den enkle grunn at de har en tendens til å spille samme melodi en uke i strekk. Like så greit at vi liker forskjellige ting.
Kaptein Sabeltann er for barn, og fungerer godt for mange barn. De fleste vokser i fra ham. Forøvrig syns jeg det er veldig lite tilbud til barn både når det gjelder musikk, kino og teater. Som student skulle jeg vurdere en barneteaterforestilling. Det ble ikke lett. Eneste forestillingen som var å oppdrive var et eller annet med hvem har bæsjet på hodet mitt. Lille Muldvarp om jeg ikke husker feil, og selvsagt var alle billettene solgt, til barn. 😉

alfaCharlie skrev:

Njah, forskjellen er vel at jeg ikke har noe problem med at gutta mine vet hva jeg synes er bra og ikke. Om de begynner å lese Sagaen om Isfolket kommer jeg helt sikkert til å si hva jeg synes. Hvis de spør. (Bortsett fra at jeg ikke har lest den selv, og da ikke vet hva jeg uttaler meg om. Big difference.)

Apropos U2, du vet hva som er greia, jo mer moving lights, jo mindre talent. 😉

Jeg har faktisk lest den første boka i voksen alder.

Vis spoiler

Og makan til søppel skal du lete lenge etter, spør du meg alle Isfolketfans...

Jeg kommer selvsagt til å komme med anbefalinger i en annen retning, selv om jeg ikke disser bøkene direkte. Leselyst skal man ikke kimse av, og det er mange som har begynt der og som har "avansert" etterhvert. 🙂

Nevnte jeg at jeg liker U2? Og blir imponert over The Blacksheeps (ja, ikke navnevalget, dah...)? Jeg som er vokst opp med Grieg, Peter og Ulven, Beatles, Knutsen og Ludvigsen, Hakkebakkeskogen og Alf Prøysen. Se hvordan det gikk, liksom... 🙂

Foreldre kan påvirke inntil et visst punkt. Så er det opp til hver enkelt. Tenker jeg.

Jeg er riktignok ikke i målgruppen, men Sabeltann skadelig? Det har aldri falt meg inn.

Jeg synes "Jul i Svingen" er skadelig for barn, så man vurderer sånt noe forskjellig, ja.

Skremmern skrev:

Jeg synes "Jul i Svingen" er skadelig for barn, så man vurderer sånt noe forskjellig, ja.

Det fenget da heller ikke mine barn. Men jeg synes det var ganske morsomt.

Skremmern skrev:

Jeg er riktignok ikke i målgruppen, men Sabeltann skadelig? Det har aldri falt meg inn.

Jeg synes "Jul i Svingen" er skadelig for barn, så man vurderer sånt noe forskjellig, ja.

OK. Du klarte å få meg til å spørre. 😉 Hvorfor er Jul i Svingen skadelig?

Jul i Svingen er ikke skadelig for mine barn, tvert i mot syns jeg det er mye å lære der. Selv om noen kjefter og er sure av og til, og alt ikke bare er idyll.
Jeg tror ikke de har tatt skade av Sabeltann heller, men jeg kan nok ha fått lettere skader tror jeg.

leliane skrev:

Det fenget da heller ikke mine barn. Men jeg synes det var ganske morsomt.

For meg handler det ikke om hva som fenger meg. Jeg blir helt sprø av tegnefilmer, liker det virkelig ikke, men så er jeg ikke i målgruppen heller. Jeg sier aldri direkte til barnet hva jeg synes om det som snurrer over skjermen med mindre hun spør. Jeg kutter ut det jeg anser som skadelig ved et enkelt kanalbytte. Vi ser f.eks. ikke Cartoon Network (dag og kveld) da jeg opplever tegneseriene som svært voldelige og med mye unødvendig språk. Jeg må ikke kontrollere hver eneste tegnefilm for å finne ut om det er noe for henne, altså, man opparbeider seg en rimelig grei kjennskap til Disney og Playhouse etterhvert, så tegnefilmer derfra er rimelig "safe". Hannah Montana og High School Musical er nok beregnet på eldre barn, og ettersom min mangler den helt store kritiske sansen, venter vi med sånt. (Forhåpentligvis kommer den tiden aldri, vi får vente og se om jeg har overført noe vettugt til ungen.)

Jul i Svingen var helt forferdelig. Vi måtte skifte kanal til slutt. Jeg har aldri opplevd makan til dårlig språk, krangling, lyging og drittslenging. Den skildrer helt sikkert den virkelige verden bedre enn f.eks. Små Einsteins og Donald Duck, men det gjør da nyhetene også, det betyr ikke at tiden er inne for sånt ennå.

Hm. Før noen tror jeg sitter og hjernevasker ungene mine, her. (Mer enn jeg selvfølgelig allerede har innrømmet at jeg gjør.) Jeg river ikke plater ut av hendene deres fordi jeg synes det er søppel. Slett ikke. Zoë, de får lov til å ha sin egen smak. Derimot gidder jeg ikke gå med på at "så lenge det treffer målgruppen" er et kvalitetsstempel i seg selv. Barn er en veldig lett målgruppe å treffe, og de fortjener å få oppleve kvalitet også.
Min eldste (han er fem OG ET HALVT!) har helt på egen hånd oppdaget Karpe Diem. Det er åpenbart ikke via meg, og også rimelig åpenbart ikke via barnehagen eller barne-TV. Det er fordi han hører på radio sammen med meg og har sin egen smak. Jeg har vel til og med lovt ham en Karpe Diem-plate, og har en skjult agenda om å få lurt ham inn på en lydsjekk en gang.

(Og nei, jeg tror ikke at de får varige sår på sjelen av Kabelsatan. Men jeg tror ikke at de går glipp av noe om jeg ikke oppmuntrer interessen heller.)

Av egenerfaring kan jeg forsåvidt nevne at det er en ting jeg er så ufattelig glad for at min far indoktrinerte meg med i ung alder, og det var (selvfølgelig) kjærligheten til Jimi. Jeg hadde min periode som fjortis hvor unevnelige band var det som var greia, men Jimi har alltid hengt ved.

Vi har hatt det i hus, men jeg får mer og mer avsmak. Jeg er av sjøfolkslekt, har fortsatt en av mine "ute", og sjørøveri, brutalt og forferdelig, foregår i dag. Mot folk som har forlatt familien hjemme for å jobbe og tjene ærlige penger.

Så jeg har fått fullstendig avsmak og har sneket det meste ut. De har heldigvis mistet mye av interessen også.

(Altså: JEg tror ikke de BLIR sjørøvere av det. 😛 Men det blir litt ekkelt å gjøre lek ut av noe så fælt og aktuelt)

Jeg syns det viktigste er å skape musikkglede hos barn.
Kvalitet kommer senere. For meg er det viktig at 4-åringen min blir vant til å høre på mye forskjellig musikk. Han er veldig glad i klassisk, rock, Egner og Trond Viggo, men hører også på Kaptein Sabeltann. Han liker musikk veldig godt, og er flink til å lytte. Han får glede av musikk! Det syns jeg er veldig bra, selv om ikke jeg digger alt han velger å høre på. Han blir servert det meste av alle sjangre, og gjør seg selv opp en mening om hva som fenger. Jeg legger ingen stoppere for han ved å si hva jeg syns er bra eller dårlig.

Musikkvaliteten har jeg sant å i ikke sjenket en tanke. 😛

Polyanna skrev:

Musikkvaliteten har jeg sant å i ikke sjenket en tanke. 😛

Jeg leste Sagaen om isfolket da jeg var fjortis. Jeg leste skildringer fra konsentrasjonsleire da jeg var åtte. Jeg leste Bjørneboe da jeg var atten og Kafka da jeg var tyve. Jeg tror ikke jeg ble spesielt dum av hverken Livets døtre eller isfolket.

På samme måte hørte jeg på Øystein Sunde da jeg var liten, en kort periode med Michael Jackson klarte ikke å redde meg unna da pønken heldigvis fant veien til ørene mine.

Men fordi jeg aldri har hatt noen følelse av at deler av tilgjengelig kultur har vært stengt for meg er jeg i dag en som er åpen for å høre et stykke klassisk musikk og se om jeg liker det - på samme måte som jeg også hører gjennom en skive med Red Harvest og ser om jeg liker det.

Jeg kan gjerne lese Liza Marklund, men jeg kan godt lese Tusen strålende soler også.

Jeg tror det aller viktigste vi som foreldre skal gjøre i forhold til ungene våre og musikk/bøker/film/tv osv er å tilby dem mangfold og oppfordre dem til å sjekke flere ting og se hva de liker. Erfaringen med mine er at de på den måten etterhvert har utviklet en rimelig brukbar kritisk sans. Ketchup song var ikke noe jeg trengte å plages med for å si det sånn.

Jeg tror både leselyst og musikkglede kommer gjennom å få lese/høre på det som fenger barna der og da. De vil jo utvikle sitt interesseområde de også, men for å skulle kunne lese ei bok, eller høre på musikk, så må det jo være noe de faktisk liker og som engasjerer. Selvfølgelig er det nå jeg som feks kjøper bøker her i huset, men jeg ser jo fort hva som fenger og ikke. Etter hvert vil jeg tro Hannah kommer til å komme med egne ønsker.

Jeg synes forresten ikke det er galt å lese Sagen om Isfolket heller.. 😉 Jeg har lest serien 2 ganger. Jeg sluker bøker. Og selv om man er ensporet en periode, både som barn og ungdom, har det noe med at leselysten blir stimulert iallefall.

Jeg er fryktelig ambivalent i forhold til crappy liksom-barnevennlige-kommersfigurer som Sabeltann. Jeg får lettere brekninger av hele opplegget med alle salgseffekter og hatter til 300 kroner, sverd og drakter og hva_har_du. Det er så åpenbart at noen syns de har en strålende idé om hvordan de kan tjene penger i årevis på et konsept som er så dårlig og så billig at det nesten skulle vært en lov mot det. Det samme med Hannah Montana, High School Musical og lignende. Crappy popmusikk, glansede skuespillere og vips! vi har en pengemaskin. Jeg blir kvalm når Vesla oier og akker over en overpriset perm eller blyantspisser med Troy og Gabriella på. Det er så tullete.

Men på den andre siden så vet jeg hvor bergtatt man kan bli av sånt som barn. Hvor inni margen forelsket fan man kan bli. Som voksen har man ikke den samme egenskapen i det hele tatt. Når klipper jeg sist ut bilder av alle ukeblader for eksempel? Når sto jeg og stønnet over brevpapir med Led Zeppelin eller klistremerkehefte med Thin Lizzy og tenkte at den største lykken på jorda måtte være å eie det derre? For meg blir det litt feil å nekte barnet mitt å ha sine fanopplevelser. Hun må få gjøre sine egne erfaringer og ha sine egne opplevelser for å komme frem til sin egen smak. Jeg tror det er veldig viktig hvis man ønsker å skape musikkinteresse og kulturinteresse at det ikke settes noen veldig tydelig grenser. Det er mye man kan styre også, og ikke minst kan man gi tilgang til alle skattene helt fra fødselen av og man trenger ikke introdusere Sabeltann og annet crap selv. Som regel finner de det helt av seg selv, og da syns jeg det skal få være greit.

Det viktigste syns jeg, når det kommer til barn og både hva man presenterer for dem og hva man tillater dem å utforske, er å ikke undervurdere dem. Barn er så åpne for alt mulig og nysgjerrige og vitebegjærlige i hele sitt vesen. Klart de forstår det når ting blir holdt tilbake - både ting de ikke gis tilgang til (musikk eller programmer eller hva som helst) og informasjon de ikke får (hvis man aldri gir uttrykk for å mislike noe de liker).

Hos oss går diskusjonene høyt til tider. I desember har vi blant annet kranglet om hvorvidt min favorittjuleplate er fin (Vesla syns Bremnes/Wolff er kjedelig), også kranglet Vesla og faren om hvorvidt ABBA er rock. Vesla mente hardnakket at det var rock så jeg tror vi må forklare pop-konseptet litt bedre for henne. 😛

zeppelin skrev:

Denne julen er det mange kaptein sabeltann effekter under juletreet, og jeg vet det bli stormende jubel hos vår gutt som snart rundet 4 år. Men jeg registrerer også at mange rundt oss bevisst unngår å kjøpe kaptein sabeltann ting (og andre sjørøver effekter). Så da lurer jeg på hva DU syns om dette? Er det ok, eller ikke, og hvorfor.

Ungene fryder seg over Kaptein Sabeltann og jeg tenker at dette er jo uskyldig moro. Jeg greier ikke bygge opp den store motstanden mot kapteinen og hans besetning for å være ærlig. Her har vi både effekter og t-skjorter og til og med en Sunnivakjole i hus.

Kasia, jeg fikk ikke prikket deg, men jeg prøvde. Innlegget ditt var veldig bra, og du har klart å sette ord på akkurat det jeg tenkte i går.

Kanne skrev:

Kasia, jeg fikk ikke prikket deg, men jeg prøvde. Innlegget ditt var veldig bra, og du har klart å sette ord på akkurat det jeg tenkte i går.

Jeg fikk prikket henne.

Jeg fikk også prikket Kasia. Godt skrevet.

Jeg slukte Isfolket som 14-15 åring. Mye mer erotikk i de enn i Evy Bøgenes-bøkene. 😛

Hattifnatten skrev:

Jeg har en bekjennelse å komme med. Jeg kommer ikke til å laste ned hva som helst. I morges kom seksåringen syngende på en ny favorittsang. "Jeg er kongen av Mallorca ". Hvor har han hørt den? Og ikke minst. Hva er det for en sang?