Betaler dere lappen?

Myria skrev:

Det var en artikkel om dette for litt siden. Snittet er 30 timer i hovedstadsområdet.

😱 30 timer? Kommer det i tillegg til det obligatoriske da, eller er langkjøring, forbikjøring og sånn med der? Snuppa hadde to doble timer utenom det obligatoriske tror jeg. Hun øvelseskjørte mye da. Og begynte på 16’års dagen. Så hun brukte vel noen og 20 tusen tror jeg.

Vi betaler for lappen når og hvis de vil ta den. Ingen av de to eldste våre har ønsket det, men tilbudet står noen år til, de får ta den hvis de vil. Hittil vil de heller sykle og busse, og de er ikke ofte avhengige av skyss fra oss eller andre. Både jeg og Drømmemannen fikk forresten tilbud om det samme fra våre foreldre, jeg tok lappen som 20-åring og Drømmemannen ikke før han hadde passert 30, og da betalte han selvsagt selv.
For oss er det naturlig og hyggelig å betale for lappen, men ingen selvfølge. Hadde vi for eksempel hatt trang økonomi hadde vi nok ikke valgt å prioritere å sponse det. Heller ingen selvfølge at barna våre skal ønske å ta lappen, jeg tilbyr øvelseskjøring og spør av og til om de ønsker å starte med å ta teorien, men det er noe jeg ikke legger meg så mye opp i, de bestemmer selv når og hvis.

Myria skrev:

Det var en artikkel om dette for litt siden. Snittet er 30 timer i hovedstadsområdet.

Oki, da må jeg muligens moderere meg litt. Jeg tenker at jeg betaler det obligatoriske + endel kjøretimer, men 30 er mer enn jeg kan ta meg råd til.

Vi har spart til ungene hver måned tilsvarende barnetrygden siden de ble født Tanken er at det skal dekke bundad, konfirmasjonsselskap og sertifikatet, resterende skal gå som egenkapital den gangen de skal inn på boligmarkedet. Med tre barn har vi funnet ut at det er best for oss å spare jevnt og trutt istedenfor å få stor utgiftshopp når utleggene kommer. Eldste er 9, så det er en stund til øvelseskjøring.

Eldste vet at det krever at hun holder seg unna røyk/snus/alkohol/rus, hvilket hun har full forståelse for. Hun er også forståelse for at det ikke er noen selvfølge å få lappen, at vi er heldige som har mulighet til å gi henne det. Samtidig har vi snakket om at vi oppfordrer henne til å ta seg sommerjobb når hun blir litt eldre, slik at hun kan kjøpe eller spare til ting hun har lyst på utover det vi sponser, og fordi det er en del av det på bli selvstendig. Ting hun trenger får hun når hun trenger det. Fila sko måtte hun derimot ønske seg til bursdagen.

Vi bor på et sted hvor man er avhengig av lappen og bil.

veobra skrev:

Jeg tok ikea-bussen på svært tidlig 90-tall. Tror ikke den var ny da.

Jeg bodde i Oslo i 93 og da tok vi IKEA bussen.

Når det gjelder lappen var det en selvfølge for oss å betale. Vi har hatt mulighet til å spare til ting som lappen, konfirmasjon og starthjelp mesteparten av tiden siden han ble født, i tillegg til at vi har vært så heldig at vi har en grei romslig økonomi. Det er årsaken til at det for oss var naturlig og «selvfølgelig» at han fikk det i 18-års gave. Anser det ikke som noen selvfølge at alle andre gjør det.

Hverken jeg eller mannen min fikk lappen fra våre foreldre. Resultatet var at jeg ikke tok lappen før jeg var rundt 25 år. Det var først da jeg fikk råd til det.

Bloppy skrev:

😱 30 timer? Kommer det i tillegg til det obligatoriske da, eller er langkjøring, forbikjøring og sånn med der? Snuppa hadde to doble timer utenom det obligatoriske tror jeg. Hun øvelseskjørte mye da. Og begynte på 16’års dagen. Så hun brukte vel noen og 20 tusen tror jeg.

Det stod det ikke så mye om, bare at man i snitt hadde 30 kjøretimer med sjåførlærer. Snittprisen for å ta lappen er i alle fall 30 000, det er kanskje lettere å bruke det som utgangspunkt enn antall timer som kanskje eller kanskje ikke inkluderer det obligatoriske.

Nei, det tviler jeg sterkt på at vi kommer til å gjøre. Jeg har ikke førerkort selv engang og føler meg på ingen måte begrenset av det, selv om vi bor i utkanten av Oslo. Dette med handling på IKEA og likende synes jeg er et veldig merkelig argument, for hvor ofte gjør man det? Vi gjør det i hvert fall så sjelden at det på alle måter lønner seg å betale for hjemlevering fremfor å skulle ha bil hele tiden, og faktisk også fremfor å skulle betale for å være medlem i bil-kollektiv (som vi var, men da for å komme oss på hytta).

Vi har akkurat kjøpt oss bil, men den brukes kun når vi skal ut av kommunegrensa. Vi var på IKEA i helga og da tok vi bussen. Akkurat nå er det praktisk at vi har bilen, siden mannens arbeidsgiver anmoder alle om å unngå kollektivt. Hadde det ikke vært for det hadde det vært helt utenkelig for ham å kjøre til jobb, selv om han bruker 20 min. med bil og en time med kollektivt.

Å ha lappen betyr ikke at man trenger å eie bil, da.

Tallulah skrev:

Å ha lappen betyr ikke at man trenger å eie bil, da.

Nei, selvfølgelig ikke. Men skal man leie bil koster jo ofte det også omtrent det samme som hjemkjøring.

Input skrev:

Nei, selvfølgelig ikke. Men skal man leie bil koster jo ofte det også omtrent det samme som hjemkjøring.

Joda, men det er jo ikke bare IKEA det er greit å ha lappen til da. Jeg er enig i at det alene ikke er et argument, men det tror jeg ingen mente heller.

Vi gir det i konfirmasjonsgave.

Tallulah skrev:

Joda, men det er jo ikke bare IKEA det er greit å ha lappen til da. Jeg er enig i at det alene ikke er et argument, men det tror jeg ingen mente heller.

Nei, det tror ikke jeg heller. Men i f.eks. Oslo er det veldig få steder man ikke kan få ting hjemlevert. Om noen i det hele tatt. Vi går jo ikke på butikken for å kjøpe mat lenger heller, annet enn frukt, grønt og "påfyll" som vi lett bærer med oss. Og selvfølgelig er ikke handling et argument alene heller altså, men det er ofte det som blir snakket mest om. Vi har jo selv bil for å kunne kjøre til hytta, men det er egentlig luksus. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ta det som en selvfølge, spesielt ikke det å ha tilgang til hytte (men det blir en annen diskusjon).

Molly skrev:

Oki, da må jeg muligens moderere meg litt. Jeg tenker at jeg betaler det obligatoriske + endel kjøretimer, men 30 er mer enn jeg kan ta meg råd til.

Lurt. Det skal jeg vurdere.
Eldste har ikke vist noe interesse for å øvelseskjøre. Han har moped og bruker den. Ikke synes han det er flaut å kjøre heller, selv om mange kompiser har både lappen og egen bil. Og det er mange som ikke har lappen da.

Men han er elektrikerlærling så han må ta lappen innen han er ferdig. Han vet det men han er sliten og maser ikke noe om å kjøre. Vi har bil med gear og han synes det er vanskelig og vi tør ikke kjøre ut på trafikert vei før han blir tryggere på gear og cluthc og han vil ikke ha kjøretimer før han er tryggere.

Som arbeidsgiver ser jeg det alltid som et pluss med førerkort, det gir en annen fleksibilitet hvisomatte dersomatte.

Og så kan man liksom alltid kjøre da, om venner skal på hytta eller oldemor skal til venninden på Hvaler eller en kompis trenger hjelp til å få kjørt flyttelass.

Input skrev:

Nei, det tror ikke jeg heller. Men i f.eks. Oslo er det veldig få steder man ikke kan få ting hjemlevert. Om noen i det hele tatt. Vi går jo ikke på butikken for å kjøpe mat lenger heller, annet enn frukt, grønt og "påfyll" som vi lett bærer med oss. Og selvfølgelig er ikke handling et argument alene heller altså, men det er ofte det som blir snakket mest om. Vi har jo selv bil for å kunne kjøre til hytta, men det er egentlig luksus. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ta det som en selvfølge, spesielt ikke det å ha tilgang til hytte (men det blir en annen diskusjon).

Ja, jeg er jo ikke uenig, om du leser mine tidligere innlegg. 🙂 Jeg syns bare ikke at argumenter mot å eie bil er helt sammenfallende mot å ha lappen. Jeg er veldig glad for at Oslo mer og mer en by der bilen ikke er nødvendig, og utviklingen har virkelig skutt fart de siste årene. Nå under korona sykler jeg omtrent overalt (og etter en tur til Smestad syns jeg virkelig synd på dere som bor der, dere trenger virkelig sykkelveiutbygging!), og byen krymper.

Når Hiawata var baby var det veldig praktisk å ha bil, det innrømmer jeg gjerne. Vi har mye familie utenfor Oslo på steder der det ikke finnes kollektivtransport, så selv om vi kan ta toget dit, må man kjøre bil videre. Og det bilsetet vi hadde mellom baby og pute med rygg var det virkelig ikke mulig å drasse med seg på toget.

Med barn tenker jeg helt ærlig, uansett hvor man bor, at hovedargumentet etterhvert er å ta sin del av pakka med frakting og henting til og fra aktiviteter og bursdager og kamper. Man trenger jo ikke eie bil for å få til det, men noen må ha lappen. Jeg ville følt det veldig vanskelig hvis jeg ikke kunne bidra i den fraktkabalen vi har vært en del av de siste årene.

Man kan jo velge å organisere seg og barna sånn at bil ikke er nødvendig (antall barn, hvor man bor, hvilke aktiviteter de velger å/får lov til å være med på).

Men i vårt liv ville vi måttet jobbe deltid, eller barna hatt mye større begrensninger på hva de kunne vært med på, om vi ikke hadde hatt bil. Det har blitt komplisert nok av at vi bare har en bil, på tre aktive barn. Men det er jo bare i en fase, da. Når ungene flytter ut, vil behovene også være annerledes.

Men å ikke ha lappen begrenser en langt mer enn å ikke ha bil, da. Da vil du heller ikke kunne leie bil for en helg, kjøre bil i jobbsammenheng, kjøre (den lånte) flyttebilen selv, ta over rattet fra den søvnige kompisen på tur, etcetc.

Jeg tror også det blir mindre nødvendig med bil fremover, i sentrale strøk, men å ha førerkort tror jeg vil være "kjekt å ha" ganske lenge.

apan skrev:

Med barn tenker jeg helt ærlig, uansett hvor man bor, at hovedargumentet etterhvert er å ta sin del av pakka med frakting og henting til og fra aktiviteter og bursdager og kamper. Man trenger jo ikke eie bil for å få til det, men noen må ha lappen. Jeg ville følt det veldig vanskelig hvis jeg ikke kunne bidra i den fraktkabalen vi har vært en del av de siste årene.

Hos oss, som bor sentralt, har det meste sånt foregått med kollektivtransport.

apan skrev:

Med barn tenker jeg helt ærlig, uansett hvor man bor, at hovedargumentet etterhvert er å ta sin del av pakka med frakting og henting til og fra aktiviteter og bursdager og kamper. Man trenger jo ikke eie bil for å få til det, men noen må ha lappen. Jeg ville følt det veldig vanskelig hvis jeg ikke kunne bidra i den fraktkabalen vi har vært en del av de siste årene.

Enig!

Jeg klarte meg greit et halvår i Stavanger uten bil da jeg var nokså nyutdannet. Bodde i leilighet midt i sentrum og tok buss til jobb. Det hadde vært langt verre med barn å få det til.

millact skrev:

Enig!

Jeg klarte meg greit et halvår i Stavanger uten bil da jeg var nokså nyutdannet. Bodde i leilighet midt i sentrum og tok buss til jobb. Det hadde vært langt verre med barn å få det til.

Bor selv i stavanger og her går bussen en gang i timen noen timer hver dag. Får ikke kjøre bil selv (epilepsi) så da må andre kjøre meg. Skulle virkelig ønske kunne kjøre selv..