Smarte barn og norsk skole - et problem?

Adrienne skrev:

Problemet med å bli satt i gruppe med bråkmakere var at jeg gjorde all jobben og lærte av det, men de andre lærte fint lite og gruppearbeid og teambuilding lærte jeg ikke mye av akkurat. Hadde gruppene blitt sammen med litt omhu kunne man hatt mye større nytte og glede av det.

Er selv skeptisk til gruppearbeid nettopp fordi jeg har samme erfaring som deg.
Jeg har derfor ofte satt sammen jevnbyrdige grupper også. Og når vi er inne på å ta hensyn til sterke elever, så er det faktisk en fin måte å gjøre det på. Da hever de hverandre og utvikler seg på en helt annen måte enn de gjør i grupper med andre sammensetninger.
Man kan ikke gjøre det hver gang, dessverre, for grupper som kun består av svake elever kommer ingen vei - de taper på denne sammensetningen.

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil si noe. Jeg har registrert en forandring hos barn i dag i forhold til barn for 15 år siden. Barn i dag ønsker er utålmodige og vil hele tiden ha aktivisering. Det tror jeg dessverre er et resultat av barnehagetiden. De er vant til rutiner og voksne som organiserer. I barnehagen bugner det av leker. De trenger ikke finne på noe selv. De får alt rett i fanget. Dette gjør mange barn late og fantasiløse.

Jessica skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil si noe. Jeg har registrert en forandring hos barn i dag i forhold til barn for 15 år siden. Barn i dag ønsker er utålmodige og vil hele tiden ha aktivisering. Det tror jeg dessverre er et resultat av barnehagetiden. De er vant til rutiner og voksne som organiserer. I barnehagen bugner det av leker. De trenger ikke finne på noe selv. De får alt rett i fanget. Dette gjør mange barn late og fantasiløse.

Enda godt at du skriver mange barn, for jeg er uenig med deg. Det jeg tror vi ser, er at barn (som oss voksne) tilpasser seg samfunnet. Vi lever nå i et informasjonssamfunn, der vi til enhver tid behandler informasjon på bauger og kanter. Men henger skolen med - klarer skolen å gi elevene de verktøyene de trenger?

Jessica skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil si noe. Jeg har registrert en forandring hos barn i dag i forhold til barn for 15 år siden. Barn i dag ønsker er utålmodige og vil hele tiden ha aktivisering. Det tror jeg dessverre er et resultat av barnehagetiden. De er vant til rutiner og voksne som organiserer. I barnehagen bugner det av leker. De trenger ikke finne på noe selv. De får alt rett i fanget. Dette gjør mange barn late og fantasiløse.

Unnskyld, men det der var latterlig.

Oi, Observatøren var mye mer diplomatisk enn meg.

Jessica, jeg kunne ikke vært mer uenig med deg, og skjønner ikke helt logikken i teorien din, spesielt ikke når du sammenlikner med for 15 år siden? Det var ikke så mange færre barn som gikk i barnehage da, altså.

Jeg tror nok Observatøren er mer på riktig spor her.

og så skulle jeg kommentere noe fra en side eller to tilbake her, men nå har jeg glemt hva det var. :domm:

Jeg tror nok heller ikke barnehagen skal ha skylden for evt. late og fantasiløse barn.
Mine barn er ihvertfall i full, egendrevet aktivitet i bhagen store deler av dagene. Og når noe er voksenstyrt der, er det jo gjerne nettopp stimulerende og fantasistyrkende (kan man si det?).

TV og dataalderen har innhentet oss alle - også barna. Man er vant til at ting skjer med en gang. Mange barn er ikke vant til å vente på tur og vente på en belønning lenger.

Zoë skrev:

Man skal være temmelig glup for ikke å ha noe særlig utbytte av en normal, norsk skolehverdag. Det er mye å hente for de aller fleste.
.

Det er vel ingen som er uenig i dette. Spørsmålet er vel mer om de flinkeste barna ikke også fortjener å få sjansen til å nå sitt fulle potensiale. Er du et kjempetalent i fotball slipper du å sulle rundt i et stusslig lite lokallag - hvorfor skal ikke barn med andre talenter også få mulighet til å bruke disse evnene til noe?

alfaCharlie skrev:

Unnskyld, men det der var latterlig.

Det er din mening. Jeg kan gi et konkret eksempel.

Minstejenta mi fikk gå i utebarnehage da hun gikk sisteåret i barnehagen. Det de ansatte merket seg var at ungene ble mye mer kreative i forhold til sin lek når de var ute i skogen. I starten savnet barna leker og lurte på hva de skulle gjøre i skogen, men i løpet av kort tid så var det mang en flott lek de drev på med. Pinner ble til heisekraner, tømmerstokk ble til huske osv.

De ansatte merket dette veldig godt når barna som var i selve barnehagen kom på besøk i uteavdelingen. Da tok det litt tid før de fant ut hva de skulle gjøre i skogen. De voksne i "innebarnehagen" var svært opptatte av nok leker til barna, mens de i utebarnehagen ikke helt så problemet....

Dette ble litt på siden, men dagens barn får veldig mye "ferdig" i hendene sine.

En annen ting er det å skape bilder. Dette har jeg fått fra ei som er pensjonert førskolelærer. Hun sa at tidligere var barn flinkere til å lage "bilder" i hodet sitt når de leste ei bok. I dag er det veldig mange som ikke leser bøker uten bilder. De vil ha ting "ferdig". På tv får de både lyd og bilde samtidig. De trenger ikke lage sin egen fantasi.

Jeg syns forresten det er respektløst i en diskusjon å drite ut det andre mener. Det sier mest om den som gjør det...

Jessica skrev:

Det er din mening. Jeg kan gi et konkret eksempel.


En annen ting er det å skape bilder. Dette har jeg fått fra ei som er pensjonert førskolelærer. Hun sa at tidligere var barn flinkere til å lage "bilder" i hodet sitt når de leste ei bok. I dag er det veldig mange som ikke leser bøker uten bilder. De vil ha ting "ferdig". På tv får de både lyd og bilde samtidig. De trenger ikke lage sin egen fantasi.

Der er du jo inne på det Observatøren skrev. Informasjonssamfunnet.

Ang. det Jessica skriver: Barna våre går i Montessoribarnehage, og der har de ikke "leker" inne. De har materiell for å lære ulike ting: Figurpuslespill, masse "matte"materiell (de begynner med det fra de er 1,5 år gamle), farger, tegning, maling, etc. Det er alt sammen materiell som de må bruke aktivt selv.

Ute har de ikke lekeapparater, men trær og knauser og sandkasser.

Det er en veldig bevisst pedagogisk tanke bak dette, og meningen er å legge til rette for at barna selv "suger" kunnskap, og aktivt bruker fantasien.

Jeg tror det er bra.

Jeg har ikke barn i skolen selv enda, men til høsten er det eldstemanns tur. En ting jeg synes er dumt er at ulike skoler håndterer kravet til individiduell opplæring så forskjellig. En del skoler har nivådelte klasser hvor elever fra ulike trinn blir satt sammen etter hvilket nivå de er på, mens andre skoler kun deler lekseplanen inn i Del A og Del B hvor de flinke må gjøre begge. Dessverre havner vi på variant to.

Min mening er at nivådeling av klassene i de viktigste fagene (norsk, matte og engelsk) er den eneste måten å gjøre dette på. Som en del andre har sagt er det umulig for én lærer å håndtere mange ulike nivåer i en klasse. Hvorfor sørger man ikke da for at klassene har likere nivå? Jeg vet en del argumenterer for at dette vil stigmatisere de mindre flinke elevene, men fra min skoletid husker jeg at alle visste hvem som vår dårlige i hvilke fag. Jeg vil tro at både de flinke og de svake vil ha fordel av dette. Det vil bli lettere for de svake å kunne stille "dumme" spørsmål når ikke 60% av klassen sitter og ler av dem på grunn av at de ikke forstår de "enkleste" ting.

Jessica skrev:

Det er din mening. Jeg kan gi et konkret eksempel.

Minstejenta mi fikk gå i utebarnehage da hun gikk sisteåret i barnehagen. Det de ansatte merket seg var at ungene ble mye mer kreative i forhold til sin lek når de var ute i skogen. I starten savnet barna leker og lurte på hva de skulle gjøre i skogen, men i løpet av kort tid så var det mang en flott lek de drev på med. Pinner ble til heisekraner, tømmerstokk ble til huske osv.

De ansatte merket dette veldig godt når barna som var i selve barnehagen kom på besøk i uteavdelingen. Da tok det litt tid før de fant ut hva de skulle gjøre i skogen. De voksne i "innebarnehagen" var svært opptatte av nok leker til barna, mens de i utebarnehagen ikke helt så problemet....

Dette ble litt på siden, men dagens barn får veldig mye "ferdig" i hendene sine.

En annen ting er det å skape bilder. Dette har jeg fått fra ei som er pensjonert førskolelærer. Hun sa at tidligere var barn flinkere til å lage "bilder" i hodet sitt når de leste ei bok. I dag er det veldig mange som ikke leser bøker uten bilder. De vil ha ting "ferdig". På tv får de både lyd og bilde samtidig. De trenger ikke lage sin egen fantasi.

Jeg syns forresten det er respektløst i en diskusjon å drite ut det andre mener. Det sier mest om den som gjør det...

At barn har godt av å få oppmuntret sin kreativitet er så sin sak, å trekke slutningen at mange barn i dag er late og fantasiløse i forhold til for 15 år siden synes jeg fortsatt er latterlig. Hva sier nå det om meg? :veldig spent:

elg skrev:

Jeg har ikke barn i skolen selv enda, men til høsten er det eldstemanns tur. En ting jeg synes er dumt er at ulike skoler håndterer kravet til individiduell opplæring så forskjellig. En del skoler har nivådelte klasser hvor elever fra ulike trinn blir satt sammen etter hvilket nivå de er på, mens andre skoler kun deler lekseplanen inn i Del A og Del B hvor de flinke må gjøre begge. Dessverre havner vi på variant to.

Min mening er at nivådeling av klassene i de viktigste fagene (norsk, matte og engelsk) er den eneste måten å gjøre dette på. Som en del andre har sagt er det umulig for én lærer å håndtere mange ulike nivåer i en klasse. Hvorfor sørger man ikke da for at klassene har likere nivå? Jeg vet en del argumenterer for at dette vil stigmatisere de mindre flinke elevene, men fra min skoletid husker jeg at alle visste hvem som vår dårlige i hvilke fag. Jeg vil tro at både de flinke og de svake vil ha fordel av dette. Det vil bli lettere for de svake å kunne stille "dumme" spørsmål når ikke 60% av klassen sitter og ler av dem på grunn av at de ikke forstår de "enkleste" ting.

Faste, nivådelte grupper er forbudt ut fra Kunnskapsløftet!!

elg skrev:

Min mening er at nivådeling av klassene i de viktigste fagene (norsk, matte og engelsk) er den eneste måten å gjøre dette på. Som en del andre har sagt er det umulig for én lærer å håndtere mange ulike nivåer i en klasse. Hvorfor sørger man ikke da for at klassene har likere nivå? Jeg vet en del argumenterer for at dette vil stigmatisere de mindre flinke elevene, men fra min skoletid husker jeg at alle visste hvem som vår dårlige i hvilke fag. Jeg vil tro at både de flinke og de svake vil ha fordel av dette. Det vil bli lettere for de svake å kunne stille "dumme" spørsmål når ikke 60% av klassen sitter og ler av dem på grunn av at de ikke forstår de "enkleste" ting.

Men nivådeling er ikke utelukkende positivt, uansett om det ser pent ut på papiret. For å trekke inn litt pedagogikk her - Vygotsky har en teori om den proksimale utviklingssone, der det optimale er til en hver tid å ligge på grensen mellom det man mestrer og det man må lære. Ved å være i en gruppe der ingen kan - eller alle kan, blir man svært avhengig av lærerens formidling.

Et annet dilemma er at det ikke er slik at en svak elev er svak i alle fag, eller alle disipliner av faget. En elev kan være svært dyktig i praktisk matematikk, men når x-er og y-er kommer inn i bildet, blir h*n svak.

Det er derfor det er forbudt å ha faste, nivådelte grupper. Nivådeling skal kun forekomme når det foreligger særlige grunner for det.

alfaCharlie skrev:

Begynte et år for tidlig på skolen, var et :smart barn: og ble brukt som hjelpelærer for de andre fra andre klasse, cirka. Konsekvent satt i gruppe med de dårligste elevene for å hjelpe de, og jeg gjetter på at det i ungdomsskolesammenheng også var for å dra opp snittkarakterene.

Legg til at jeg ble brukt som skillevegg de 5 første skoleårene, så har du meg:) "Emm; sett deg mellom Martin og Andreas så det blir en slutt på dette bråket." Jeje.