Smarte barn og norsk skole - et problem?

emm skrev:

Jeg også, vet ikke helt hva du tenker på som elitegymnas, men jeg gikk hvertfall på et gymnas der man måtte ha gode karakterer for å komme inn. Husker godt det sjokket jeg fikk i 1.klasse på vgs, plutselig var jeg absolutt ikke best, plutselig måtte jeg jobbe og jeg hadde folk rundt meg som gjorde det samme! Dette sier jeg ikke for å være slem, men det var virkelig et semmert faglig nivå på den ungdomsskolen jeg gikk.

Sånn var det for meg også. Det var helt vidunderlig å begynne på en skole der alle var motiverte og oppvakte. Og da strakk jeg meg ordentlig (for å slå alle ned i støvlene ). Det var bra for meg.

Skolen har nok blitt mye bedre, både i intensjonene og i praksis. Jeg vet at vår nærskole legger vekt på å sette sammen elever i grupper der de faglig sett hører mest hjemme (og kanskje ikke alltid setter sammen 1-2 flinke piker i gruppe med rampegutta?).

Men det vil jo alltid til syvende og sist avhenge av læreren. Hvilke ressurser vedkommende har til rådighet (vikar tilgjengelig, for eksempel), og ikke minst, vett og forstand.

Det finnes mange flotte og flinke lærere. Og så finnes det idioter. Det var i mange, mange år skammelig lett å komme inn på og gjennom lærerskolen. Og det er vel ikke noe å bli overrasket over at en lærer som rett og slett er litt "dum", ikke vil ha hverken evner eller interesse for å stimulere de flinke. Jeg husker godt en av Adriennes lærere på ungdomsskolen. Dama var den sjarmerende kombinasjonen av slem og tett i pappen, og regelrett hundset elever som utfordret henne. Hun tok knekken på flere smarte, kvikke ungdommer. Og fikk holde på. Holder på fortsatt, etter det jeg hører.

Jeg vet ikke hvordan man skal kunne beskytte seg mot sånt?

glitterchick skrev:

Da er vi like gamle. Mitt inntrykk er at det har blitt vanskeligere å begynne tidlig, eller utsette skolegangen ett år enn før.

Ja, det skjer så og si nesten aldri.

Jeg var selv skoleflink og seilte gjennom grunnskolen uten å løfte en finger. På ungdomsskolen gjorde jeg ikke en eneste lekse - lekser var alltid å gjøre det man ikke rakk i timene, og jeg ble alltid ferdig i timene.
Fikk sjokk på vgs da jeg plutselig måtte jobbe.
Jeg kunne nok med hell vært strukket og tøyd mye mer i løpet av skolegangen.

Som lærer må jeg si at det er tilnærmet umulig å gi 100% tilpasset undervisning til alle elever i en klasse når man bare er én lærer. Tilpassede lekser og tildels arbeidsoppgaver er én ting, for det kan forberedes utenom undervisning. Men i løpet av timen må jeg si at det er vanskelig å skulle ignorere de elevene som sliter faglig og som trenger hjelp mye til fordel for å hjelpe de faglig sterke elevene til å strekke seg enda lenger.

Det er beklagelig.

Siden dette er en tråd hvor det faktisk er lov å fortelle at man er flink i teoretiske emner kan jeg jo nevne kommentaren min mor kom med på fødestua: "Så bra at jenta kom før jul, da slipper hun å ligge så langt foran alle de andre i klassen, og du slipper å søke om at hun skal begynne et år tidligere på skolen".

Litt av problemet er jo at skoleflinke unger som regel faktisk klarer seg selv, for mange av dem er skoleflinke fordi de kommer fra familier som kan og vil følge opp ungene sine. Men tenk på alle de evnerike barna som aldri får utnyttet sitt fulle potensiale fordi de bare seiler gjennom skolen. En kompis av meg gadd ikke å gå allmenn. Da han fant ut at han likevel hadde bruk for mattepensumet kjøpte han bøkene og lærte seg 3MX på 3 uker.

ming skrev:

Sånn er det i "min" førsteklasse også. Lesing er lett å tilpasse etter hvert enkelt barns nivå. Ungene er i mestringsgrupper og får lesetrening på sitt nivå. Jeg forsøker også å få til det samme i matematikken, men siden selv barn med godt utviklet begrepsapparat og god tallforståelse trenger å lære enkelte begreper og teknikker (bruk av tall-linje, diverse geomeriske uttrykk for eksempel), er det ikke bare å la dem hoppe over 1.klasse-boka. Alle hos meg har den samme matteboka "i bunnen" og så får de sterke utfordringer gjennom oppkopierte hefter de kan jobbe fritt med. Den matte-mestringsgruppa som har kommet lengst i klassen min nå, jobber for tiden med multiplikasjon opp til 5-gangen.



Det er ikke lett å tilpasse 100% til 22 ulike unger når man er alene som pedagog i gruppa... Og som du sier er det bare de som sliter aller mest som utløser ekstra ressurser. Vi kan pøse på med ekstraoppgaver til de flinke, men problemet er å finne innsmett til å faktisk undervise på det nivået de befinner seg på. Stasjonsundervisning gjør det litt letter, men løser ikke alle problemer.

Helhjertet signering.

Datteren min har fått mye tilpasset læring og vi er så langt fornøyd.

Det vi merker nå er mer en utfordring å få jentungen til å ta seg tid med leksene og lese ordentlig oppgaven før hun skriver svar.
hun er vant med å gjøre lekser i en fart fordi det har vært enkelt for henne, men hun begynner nå og møte litt mer utfordringer i matte og det er ikke så lett for henne å svelge.

Inagh skrev:

Nå vet jeg ikke hvordan det gikk med de andre i klassen, men jeg lærte meg aldri gode studievaner og hater den dag i dag å åpne ei fagbok.

Det kunne ha vært meg! Det jeg har lært meg i livet er å komme igjennom med å gjøre minst mulig. Dessverre møtte jeg ikke det minste motstand før jeg begynte på NTH, og det var alt for sent.

Med tanke på mine egne døtres skolestart, som fortsatt er drøye to år unna, så er jeg spent, men ikke akkurat optimistisk. Jeg har en jente som er svært kunnskapstørst, veldig systematisk i sin søken etter kunnskap og med ett skarpt blikk på verden.

En annen ting som skremmer meg er at barnehagen ofte virker mer fokusert på å lære ungene bokstavrim og slikt for å forberede dem på skolestart når det mest essensielle bør være sosiale kunnskaper.

Polyanna skrev:

Jeg husker godt en av Adriennes lærere på ungdomsskolen. Dama var den sjarmerende kombinasjonen av slem og tett i pappen, og regelrett hundset elever som utfordret henne. Hun tok knekken på flere smarte, kvikke ungdommer. Og fikk holde på. Holder på fortsatt, etter det jeg hører.

Jeg vet ikke hvordan man skal kunne beskytte seg mot sånt?

Nei, si det. Det er så å si umulig. Min klasseforstander på ungdomsskolen var akkurat lik, hun hundset dem som var flinke og dem som stilte spørsmål. Jeg var en av dem som alltid fikk syrlige kommentarer helt ut av det blå. Jeg husker en gang vi fikk utdelt en prøve i engelsk, og formuleringen var uklar. Jeg rakk opp hånden og spurte, og hun satte nesen i sky og hendene i hoftene og sa:
"Safran. Hva er det som gjør at du alltid forventer spesialbehandling? Hva?"


Vi samlet oss, mange fra klassen og våre foreldre, og skrev brev til skolens ledelse om dette læreren, men det skjedde selvsagt ingenting.

Sol skrev:

Med tanke på mine egne døtres skolestart, som fortsatt er drøye to år unna, så er jeg spent, men ikke akkurat optimistisk. Jeg har en jente som er svært kunnskapstørst, veldig systematisk i sin søken etter kunnskap og med ett skarpt blikk på verden.

Hvorfor er du ikke optimistisk?
Det må da være fint å ha kunnskapstørste barn. Jeg tror det kan være en fordel å ha litt tro på at skolen kan ha noe å by på, altså...
Og man skal da snuble over en svært dårlig lærer om h*n klarer å slukke all kunnskapstørst!

De skoleflinke barna har selvfølgelig også utbytte av brorparten av undervisningen. De kommer da ikke til skolen som 6-åringer med 10-års pensum innabords. De kommer selvfølgelig også til å lære masse.

Og det ER forskjell på å slite seg gjennom grunnskolen som skoletapere og å surfe gjennom som skolevinner. Så selv om man kanskje ikke blir utfordret nok om man er veldig faglig sterk, er det ikke akkurat noen tvil om hvem jeg synes mest synd på, for å si det sånn.

Zoë skrev:

Og det ER forskjell på å slite seg gjennom grunnskolen som skoletapere og å surfe gjennom som skolevinner. Så selv om man kanskje ikke blir utfordret nok om man er veldig faglig sterk, er det ikke akkurat noen tvil om hvem jeg synes mest synd på, for å si det sånn.

Selvfølgelig er det lettere å surfe gjennom skolen enn å slite og streve for å greie de mest elementære kravene. Det jeg synes er veldig synd er at de flinke barna ofte ikke blir gitt muligheten til å nå like langt som de kunne ha gjort. Det er nok av middelmådige folk her i verden.

Zoë skrev:

Hvorfor er du ikke optimistisk?
Det må da være fint å ha kunnskapstørste barn. ...

Og det ER forskjell på å slite seg gjennom grunnskolen som skoletapere og å surfe gjennom som skolevinner. Så selv om man kanskje ikke blir utfordret nok om man er veldig faglig sterk, er det ikke akkurat noen tvil om hvem jeg synes mest synd på, for å si det sånn.

Selvfølgelig er det toppen å ha kunnskapstørste barn. Og selvsagt er det mye bedre å møte for lite utfordinger i skolen i forhold til å være skolesvak og kanskje ikke lære noe. Men jeg er ikke optimist i forhold til at jeg mangler tiltro til at "tilpasset opplæring" er noe som gjelder alle. Jeg syns ikke at argumentet om at de skolesvake trenger det mer enn de som er flinke er en unskylding god nok for å ikke gi de som er flike utfordringer nok. Det er trist at smarte barn ikke får utnyttet sitt potensiale på grunn av manglende utfordringer. Om vi skal dra det langt, er det faktisk også ett tap for samfunnet, noe som selvsagt kan sies om manglende oppfølging av svake elever.

Så optimist er jeg ikke fordi mine erfaringer fra Kunnskapsløftet så langt er at om det virkelig finnes tilpasset opplæring for alle er svært avhengig av skolen. Og jeg kjenner ikke til skolen vi sogner til i detalj enda.

Zoë skrev:

Og det ER forskjell på å slite seg gjennom grunnskolen som skoletapere og å surfe gjennom som skolevinner. Så selv om man kanskje ikke blir utfordret nok om man er veldig faglig sterk, er det ikke akkurat noen tvil om hvem jeg synes mest synd på, for å si det sånn.

For å ha det på det rene, jeg tror/håper også at skolen har forandret seg siden min barndom, og er i utgangspunktet positiv, både til at Glitterbarnet elsker å lære, og at han kommer til å få en flink lærer. Men jeg kjenner at det er noe i meg som skurrer når jeg leser det som står over, selv om jeg i bunn og grunn er enig. Kanskje fordi jeg selv fikk ødelagt skolegang og grunnlaget for fremtidig læring av lærere som netopp mente at meg var det ikke så farlig med, siden jeg enten kunne det som ble lært bort, eller lærte det fort. Det var utrolig kjipt å plutselig møte veggen og ikke forstå noe og heller ikke forstå hvordan jeg skulle gå fram for å lære det. I mtosetning til andre som da fikk mer pågangsmot ga jeg opp.

Både på den forrige skolen jeg jobbet på (ungdomsskole) og der jeg jobber nå (vgs) er det nivådelte grupper i matematikk. Det er to hovedgrupper, teoretisk og praktisk matematikk, og innenfor disse hovedgruppene er det 4-5 nivå. Elevene får dermed undervisning på det nivået de befinner seg på, og har også anledning til å bytte grupper underveis hvis de finner ut at det blir for lett/vanskelig.

Jeg jobber for å få nivådelte grupper i fremmedspråk, men det er ikke like enkelt. Dette året har jeg 29 elever i fransk vg1 nivå II, og elevene sprer seg langs hele karakterskalaen, fra 1-6. Jeg gir nivådelte oppgaver på arbeidsplanen, men det er ikke like enkelt å tilrettelegge undervisningen og følge opp hver enkelt i klasserommet når man bare er én person.

Studieteknikk inngår som en egen del i norskfaget nå, og det integreres også i større grad i andre fag enn da jeg gikk på skolen.

Zoë:Men dette er vel ikke en konkurranse i hva eller hvem som har det verst. Snarere en debatt om at også de som er best har krav på en tilrettelagt skolehverdag. Jeg tror det er denne holdningen som har vært den største bøygen for å få lov til å ta opp denne problemstillingene. Det må gå an å diskutere dette uten å sette elever opp mot hverandre.

Der sa Emm det jeg følte, men ikke greide å sette ord på, ja.

Jeg kan jo også slenge meg på bølgen og si at jeg var av de skoleflinke barna som startet et år tidligere på skolen og hoppet over et klassetrinn ved overgangen til ungdomsskolen. Heldigvis hadde jeg en veldig flink lærerinne på barneskolen, som fikk meg gjennom de første årene uten å kjede meg for mye. Deretter ble jeg passivisert av min neste lærer, han sendte meg på biblioteket eller satte kryss i boka hvor langt jeg skulle regne - så kunne jeg "gå hjem og sette på potetene etterpå".

Jeg skal gjøre mitt for at Posøren ikke skal lide under det samme. Han må gjerne bli superflink i fotball i tillegg - det skader ikke.

Emm:
Jeg er helt enig med deg. Dette handler også om diskusjonen rundt opprettelse av eliteskoler - det er ingen som protesterer på at vi har NTG (Norges Toppidrettsgymnas), men de spede forsøkene som blir gjort på å opprette skoler med fokus på realfag blir kvalt i starten av motstandere som roper "forskjellsbehandling!". Paul Chaffey har forsøkt å tale eliteskolenes sak, men slagordene "tilpasset opplæring" og "enhetsskolen" har virkelig forledet tankene om den norske skolen.

De store forskjellene kommer ikke bare av lærekreftene, men av sosial bakgrunn og ressurser tilgjengelig på skolene. I tillegg kan man legge til alle de omsorgsoppgavene som har kommet inn i skolen etterhvert. Og sist men ikke minst - "alle" har en mening om hvorvidt skolen er bra eller dårlig, basert på egne opplevelser. Selvfølgelig- man kan ha følelser, men man har ikke kunnskap så lenge man ikke jobber i skoleverket - eller har dypere innsikt enn hovedoppslagene i tabloidene.

Og - jeg er en av de med gode karakterer som valgte å bli lærer. I dag ønsker jeg at jeg hadde blitt siviløkonom.

Det er dette jeg er ekstremt redd for når min jente skal begynne på skolen. hun har mange av kjennetegnene på den listen i artikkelen og jeg er sikker på at hvis hun ikke får de utfordringene og oppgavene hun trenger ved skolestart, så kommer hun til å kjede seg, dette utenfor og bli et problembarn. Hun blir fort veldig rastløs og krevende når hun ikke får nok å "jobbe" med..

Jeg vurderer sterkt montessoriskolen her i byen.
skal på observering der om en ukes tid.. blir spennende. det eneste som holder meg tilbake er jo at det er dyrt.. jeg er alene og det går liksom akkurat rundt hver mnd.. hmm.

Zoë skrev:

Hvorfor er du ikke optimistisk?
Det må da være fint å ha kunnskapstørste barn. Jeg tror det kan være en fordel å ha litt tro på at skolen kan ha noe å by på, altså...
Og man skal da snuble over en svært dårlig lærer om h*n klarer å slukke all kunnskapstørst!

Selvfølgelig er det fint å ha litt tro på at skolen kan ha noe å by på, men når egen erfaring, både fra barndommen og fra skolen så langt, tilsier at det ikke er noen tilrettelagt undervisning, så mister man troen etter hvert. Det er mange fine ord ute og går, men ingen ressurser å sette inn for å gjennomføre alle de fine ordene.

emm skrev:

Zoë:Men dette er vel ikke en konkurranse i hva eller hvem som har det verst. Snarere en debatt om at også de som er best har krav på en tilrettelagt skolehverdag. Jeg tror det er denne holdningen som har vært den største bøygen for å få lov til å ta opp denne problemstillingene. Det må gå an å diskutere dette uten å sette elever opp mot hverandre.

Veldig godt sagt, emm. I praksis er det sånn at det sitter i ryggmargen at det er viktigere å hjelpe frem de svakeste til å bli middels, i beste fall, enn det er å utfordre de sterkeste til å bli alt de kan bli. Det er veldig synd at det ser ut til å være umulig å gjøre begge deler.

emm skrev:

Zoë:Men dette er vel ikke en konkurranse i hva eller hvem som har det verst. Snarere en debatt om at også de som er best har krav på en tilrettelagt skolehverdag. Jeg tror det er denne holdningen som har vært den største bøygen for å få lov til å ta opp denne problemstillingene. Det må gå an å diskutere dette uten å sette elever opp mot hverandre.

Jeg er enig med deg jeg, altså.

Det er helt klart rom for forbedring mtp å heve de flinke elevene - ingen tvil.

Jeg vil egentlig ikke sette sterke og svake elever opp mot hverandre heller. Men jeg syntes det var leit å lese at noen med kunnskapstørste barn ikke var optimstiske mtp skolegang.
For så ille er det virkelig ikke å være et kunnskapsrikt og skoleflinkt barn i norsk skole.
Jeg tør påstå at de flinkeste barna også lærer nye ting kontinuerlig. De kan da ikke alle regningsarter, rettskrivningsregler og hele verdenshistorien før de begynner på skolen, gjør de vel?
Og i lange tider har prosjektarbeid stått sterkt i den norske skolen. Det er en arbeidsform som de sterke profiterer på og som de svake elevene taper grundig på.
Mattebøkene våre er nivådelt, det er en økende bruk av data (og dermed et utall av ulike pedagogiske aktiviteter og oppgaver på nett) samt at de fleste skoler nå praktiserer jevnlige elevsamtaler hvor den enkelte elev får kontinuerlig tilbekemeldinger og veiledning på hva akkurat de skal jobbe videre med for å heve seg.

Så poenget mitt var vel helst at ting kan alltid bli bedre (og believe me, undervisningen av de svakeste elevene kan også absolutt bli bedre) - men det betyr ikke at det ikke er lyspunkter og rimelig god kvalitet i det som er.

I den nye læreplanen er det også stor fokus på læringsstrategier. Det er noe jeg selv brenner for, og som jeg tror alle elever kan profittere på, både med tanke på her&nå og videre skolegang og studier.

Nenne skrev:

Veldig godt sagt, emm I praksis er det sånn at det sitter i ryggmargen at det er viktigere å hjelpe frem de svakeste til å bli middels, i beste fall, enn det er å utfordre de sterkeste til å bli alt de kan bli. Det er veldig synd at det ser ut til å være umulig å gjøre begge deler.

Ja, det er synd.
Ofte er det ikke umulig heller - men av og til er det veldig vanskelig.
Its's pure maths - én lærer, 25 barn, 45 minutter.

Man må også ta et valg på hvilket nivå man skal legge undervisningen på. Det føles slett ikke riktig å skulle undervise på et nivå som går over hodet på 80 % av barna.
Det er en veldig stor utfordring dette med tilpasset undervisning.