Jeg tenker at 15 år kan være en riktig alder på mange måter. Da er ungdommene i en prosess hvor deres voksne personlighet formes, de utsettes for mange voksne problemstillinger som de må takle, samtidig som de er veldig sårbare og ikke "ferdig formet". Nei, de er ikke voksne, men de er definitivt ikke barn lenger, og det er en brytningstid, der de går inn i noe nytt. Det er en viktig alder for å reflektere over og ta inn over seg en del av de problemstillingene som drøftes i undervisningen, og bare selve seremonien, det å være midtpunkt blant voksne, takle å bli holdt tale for, med alle høytidelige og rosende ord, måtte ta eldre slektninger i hånda og takke for gaver, sånt som er både kleint og stort på en gang, det er det mange som vokser på.
Og ikke minst, i en alder hvor mange ønsker å forsvinne i mengden, være lik de andre, er usikre på seg selv, har lav selvtillit og føler seg utilstrekkelig, er det viktig med en dag der de får høre i klare ordelag hvor verdifulle nettopp de selv er. Ikke på grunn av at de glir inn i mengden, eller er
syyyykt peen, men på grunn av den egenarten og personligheten hver enkelt har.
Akkurat dette tror jeg har spesielt stor verdi i den vanskelige ungdomsskolealderen. Jeg har inntrykk av at en god del ungdommer har vokst et hakk på denne dagen.
Når det gjelder offisielle aldersgrenser for ting så er jo også 15 år en grense for mye. Blant annet den kriminelle lavalder, man er strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Og ikke minst (i denne sammenhengen), man kan selv velge religiøs tilhørighet. Man er like under seksuell lavalder, og selv om man ikke har lov til å kjøpe alkohol enda er det likevel en alder der mange stifter sin første bekjentskap med dette. De skal snart over i videregående, og begynne å tenke på framtidig karriere for alvor, for første gang. Så det er absolutt mange nye og voksne ansvarsområder som dukker opp rundt den alderen.
Fra
Ung.no:
