Kan "alt" serveres i en konfirmasjon?

Selvfølgelig er det nyanser. Man kan synes feiring er stas, ny dress, taler fra familie og hele opplegget er fint selv om motivasjonen er penger eller gaver. Jeg personlig tror de fleste ikke gjør det pga kristen eller human etisk overbevisning i utgangspunktet. Så finnes det nyanser og annen motivasjon også. Samt press og forventning fra foreldre og besteforeldre.

Jeg tar bare på meg bunaden om det er cabaret på koldtbordet. Hvis ikke kan det være det samme. Konfirmant ponfirmant. Det er en grunn til at de vil ha gjester til stede, for gavenes del, så da får de søren meg lage til skikkelig fest og servere skikkelig mat slik at vi skal gidde å komme.

Tallulah skrev:

Det er det heller ingen som har påstått. Men jeg går ikke med på Lykkens påstand om at flertallet gjør det for pengas skyld. Jeg syns det er synd at man hele tiden skal betvile ungdoms ønske om feiring. Hvorfor blir de færreste beskyldt for å arrangere bursdag for pengas skyld? Gifte seg for pengas skyld? Det er virkelig flere nyanser i dette.

Nei, om det er flertallet eller ikke, det skal jeg ikke uttale meg om. Det blir jo bare ren gjetning uansett, så lenge ingen fører statistikk på det. Jeg vet forresten også om ungdom som har fulgt undervisningen, men ikke ønsket å ha selskap. Så ungdommer kommer i alle farger og nyanser.

Min søster var hele tiden klar på at hun ikke var interessert i noe konfirmasjon. Men hun fulgte likevel den kristne konfirmantundervisningen, for å vite hva det dreide seg om, og hva hun eventuelt tok avstand fra (det var ikke noe tilbud om humanistisk konfirmasjon på den tida, der vi bodde). Hun ble enda mer sikker i løpet av kurset på at hun ikke ville konfirmere seg, så hun var verken med på seremonien eller ønsket noe selskap. Vi i familien hadde en weekend på høyfjellshotell i stedet, og hun fikk noen gaver likevel da, fra de nærmeste.

Input skrev:

Nei, nei. Du måtte jo stekt kjøttet i stedet da. Kjøtt kommer jo ikke ferdig kuttet i småbiter eller laget som kjøttboller, vet du.

Åhjøss. Jeg trodde det, jeg.

Utrolig nok synes 14 åringen at konfirmasjonsundervisningen (HEF) er "bedre enn skolen", så han får nok litt ut av det.

Maverick skrev:

Åhjøss. Jeg trodde det, jeg.

Bra jeg kan opplyse deg da! 😀

Min konfirmant var mye mer reflektert enn jeg var da jeg ble konfirmert. Ungdommen nå til dags er så fine. Selvsagt var hun glad for penger og gaver, men det var kurset, festen og talene hun var mest opptatt av.

Jeg tar på meg bunad og feirer konfirmantene uansett meny. MEN jeg ville blitt skuffet hvis festen bar preg av at det ikke var så nøye. For min del ville pizza vært helt greit, men ikke hvis vertsskapet gikk i dongeri og serverte pizzaene rett fra kartongen. Det er høytidsstemningen som gjør festen.

Valgte "Konfirmanten bestemmer ut i fra mors/fars forslag". Rett og slett fordi vi har visse grenser. Pizzabakeren er f.eks uaktuelt. Men taco, eller mexicansk buffet, er helt innafor.

Konfirmanten bestemmer innenfor forslag som er definert av foreldrene.

Skal vi ha fest med høytid, reflekterer serveringen anledningen og foreldrenes lommebok. Tror i grunnen konfirmanten her deler den oppfatningen. Pizzaparty er ikke aktuelt. Har vært koldtbord hvor tacoingredienser var del av oppdekkingen, det er innafor.

Konfirmanten kommer til å ta aktivt del i planleggingen innenfor premissene, ser det som å lære litt om å arrangere den typen selskaper.

Java skrev:

Jeg tar på meg bunad og feirer konfirmantene uansett meny. MEN jeg ville blitt skuffet hvis festen bar preg av at det ikke var så nøye. For min del ville pizza vært helt greit, men ikke hvis vertsskapet gikk i dongeri og serverte pizzaene rett fra kartongen. Det er høytidsstemningen som gjør festen.

Jeg satt og tenkte akkurat det samme! Faktisk tenkte jeg på denne tråden mens jeg vasket vinduer. At hva ulike folk mener er festmat, om man er treretterstypen eller hippiebonanzabuffettypen har ikke så mye å si, så lenge man gjør sitt for at både den som feires og de som er invitert har det bra, og at det oppfattes som en anledning.

Tallulah skrev:

Det er det heller ingen som har påstått. Men jeg går ikke med på Lykkens påstand om at flertallet gjør det for pengas skyld. Jeg syns det er synd at man hele tiden skal betvile ungdoms ønske om feiring. Hvorfor blir de færreste beskyldt for å arrangere bursdag for pengas skyld? Gifte seg for pengas skyld? Det er virkelig flere nyanser i dette.

Min konfirmant googler hva hen kan forvente i gjennomsnitt. Ingen tvil om at beslutningen blir tatt for å cashe inn. Så kan det jo hende kurset blir stas, men beslutningen er økonomisk. Sånn sett er det litt forskjellig fra endel andre anledninger, for konfirmanten betaler jo ikke selskapet selv. Ren netto. Har også inntrykk av at det rundt her er et ønske om mange bursdagsgjester, fordi det drar gavene opp. Men det er klart de ønsker å ha selskap, også.

Kirkelig konfirmasjon har vel knapt religiøst innhold igjen, skjønt det frister av og til å gratulere med at de har sagt "ja" til Jesus.

Jøss, dere må henge i ganske ulike miljøer enn jeg. Da jeg vokste opp hadde "alle" hørt om noen som bare gjorde det for pengene, men på min skole så tror jeg alle konfirmerte seg av andre grunner. Enten religiøse, at det var forventet, fordi de syns det var en viktig anledning eller fordi det hørtes interessant og gøy ut. Jeg valgte å ikke konfirmere meg i det hele tatt fordi jeg ikke syns det hørtes interessant og gøy ut.

Av de ungdommene jeg kjenner i dag så virker de reflekterte, og nysgjerrige, og jeg har ikke hørt om googling av summer, eller uttalte ønsker om å kæsje inn.

Charlie skrev:

Kirkelig konfirmasjon har vel knapt religiøst innhold igjen, skjønt det frister av og til å gratulere med at de har sagt "ja" til Jesus.

Det frister meg å si nå at det ikke virker som du vet hva kirkelig konfirmasjon er i det hele tatt.

Jeg skal ikke uttale meg om andre ungdommer, men jeg kjenner ikke igjen hverken meg selv eller datteren min i påstandene over.

Tallulah skrev:

Jøss, dere må henge i ganske ulike miljøer enn jeg. Da jeg vokste opp hadde "alle" hørt om noen som bare gjorde det for pengene, men på min skole så tror jeg alle konfirmerte seg av andre grunner. Enten religiøse, at det var forventet, fordi de syns det var en viktig anledning eller fordi det hørtes interessant og gøy ut. Jeg valgte å ikke konfirmere meg i det hele tatt fordi jeg ikke syns det hørtes interessant og gøy ut.

Av de ungdommene jeg kjenner i dag så virker de reflekterte, og nysgjerrige, og jeg har ikke hørt om googling av summer, eller uttalte ønsker om å kæsje inn.

Da jeg vokste opp konfirmerte de fleste seg fordi de måtte. Det var omtrent like aktuelt å droppe det som det var å droppe å gå på skolen.

Charlie: Konfirmantene sier selvsagt verken ja eller "ja" til noe som helst, verken i kristen eller alternativ konfirmasjon. Det handler ikke om å verken love eller bekrefte noe som helst.

Lille*My skrev:

Da jeg vokste opp konfirmerte de fleste seg fordi de måtte. Det var omtrent like aktuelt å droppe det som det var å droppe å gå på skolen.

Charlie: Konfirmantene sier selvsagt verken ja eller "ja" til noe som helst, verken i kristen eller alternativ konfirmasjon. Det handler ikke om å verken love eller bekrefte noe som helst.

Da jeg konfirmerte meg i 85, så var det flere som valgte å ikke konfirmere seg. De aller fleste som konfirmerte seg gjorde det for pengenes del, jeg var nok en av ganske få som gjorde fordi jeg var kristen.

Teofelia skrev:

Jeg skal ikke uttale meg om andre ungdommer, men jeg kjenner ikke igjen hverken meg selv eller datteren min i påstandene over.

Samme her!

Jeg kjenner meg ikke igjen.
Da jeg ble konfirmert var det slettes ikke alle som ble konfirmert. Jeg valgte kirkelig selv om jeg ikke var døpt. På kullet mitt var det ulike livssyn og en del av dem praktiserte ikke konfirmasjon i noen form.

Jeg husker heller ikke veldig pengefokus. Jeg aner ikke hva mine venninner fikk i gaver.

Det finnes veldig mange ulike grunner til å velge en eller annen form for konfirmasjon. Å enkelt konkludere med at penger styrer alt er for lettvint.
Det er ikke helt sjeldent at konfirmanter får tilbud om stor pengesum for å droppe konfirmasjon. Jeg har opplevd at slike har takket nei til tilbudet og velger konfirmasjon i stedet.
Noen konfirmanter (stadig flere faktisk) er flyktninger og har ikke potensiell pengeflom i vente.

Nei alle ungdommer er ikke ekstremt reflekterte, men det er heller ikke en forutsetning for konfirmasjon.

En ting som er fint uansett hva konfirmanten har som grunn er å feire ungdommen, gi oppmerksomhet og gjøre stas på.
Det betyr ofte mer enn konfirmantene der og da gir uttrykk for.

Guava skrev:

Det frister meg å si nå at det ikke virker som du vet hva kirkelig konfirmasjon er i det hele tatt.

De gangene jeg har hentet en flokk konfirmanter etter kurskvelder har de diskutert innholder i bilen hjem i alle fall. Om de håpefulle her sa rett ut at de bare ville gjennomføre for å få gaver ville jeg nok kanskje vurdert å droppe både kurs og selskap.

polarjenta skrev:

Da jeg konfirmerte meg i 85, så var det flere som valgte å ikke konfirmere seg. De aller fleste som konfirmerte seg gjorde det for pengenes del, jeg var nok en av ganske få som gjorde fordi jeg var kristen.

Ja, jeg bodde på et lite sted der folk var veeeeldig tradisjonsbundne (og livredd bygdedyret), men svært få som kaller seg kristne. Praktisk talt ingen går i kirka. Vi var tre i klassen (to av oss var inflyttere) som var vill og gal og konfirmerte oss humanistisk (eller borgerlig, som det het da), som de første fra bygda (måtte følge undervisningen i nabokommunen), og en som ikke konfirmerte seg. Bestevenninna mi ville også konfirmere seg borgerlig, men hun fikk ikke lov. Slik var det nok for mange, en selvfølge, og noe som hadde vært planlagt i mange år. Hvis noen konfirmerte seg fordi de var kristne holdt de det i alle fall for seg selv, for det ville vært nærmest sosialt selvmord å innrømme noe sånt. En del av det kristne konfirmantopplegget, blant annet enn overnattingtur, foregikk i skoletida, og da hadde de problemer med å finne ut hva de skulle gjøre med oss fire, for de var ganske nytt at ikke alle skulle delta. Dette var i '88.

Så mye kommer nok an på hvor i landet man bor. Barnas fetter følger nå humanistisk konfirmasjonsopplegg i nærmeste by, som den eneste i sin klasse. Og det snakkes om på bygda. Alle andre skal konfirmeres i kirka. Lite sted på Vestlandet, 2017.