Tjorven skrev:
Ja, det leste jeg. Men jeg lurte om disse kompleksene kom fra at noen hadde ment noe om dette eller om det utelukkende var egne tanker. Sånne rare ting inni mitt eget hode stammer ofte fra et sted.
Som at jeg på et par uker i fjor sommer hørte tre forskjellige mennesker si at folk på «min alder» ikke burde gå med håret utslått. Jeg har pokker meg hatt håret i en knute siden. Selv om jeg egentlig vet at de tre folka tar feil.
Ja, det er rare greier det der med komplekser og hvor de kommer fra. Når det gjelder ben så
ser jeg jo at mine ikke er særlig fine. Jeg har (siden første svangerskap) mange store åreknuter, særlig på det venstre, som på grunn av min hudfarge (blodårer vises ikke) framstår som bare en rar og bulkete overflate noen steder, og andre steder ser ut som store blåmerker. I tillegg til en del arr. Ikke er de særlig slanke heller, de er relativt kraftige. Føttene likeså, mye arr etter diverse gnagsår, ganske tørr og sprukken hud på hælene og rundt stortærne. Jeg smør dem når jeg husker det, klipper og lakker tåneglene, ellers er jeg ikke veldig flink til å pleie føttene heller. Det positive er at jeg blir lett brun, brune ben ser tross alt litt bedre ut. Dette er fakta, det jeg objektivt ser. Men jeg
føler ikke noe spesielt rundt det. Jeg føler ikke at jeg ikke har pene nok ben eller føtter til å gå uten strømpebukser eller barbent i sandaler, noe mer enn jeg føler at hendene mine ikke er fine nok til å være uten hansker, eller ørene til å gå uten lue. Og det til tross for at jeg er skikkelig forfengelig på andre områder, går for eksempel aldri ut døra uten sminke, og tenker alltid over hva jeg har på meg. Bare føtter og legger for meg handler om temperatur, på samme måte som lue og votter. Mens andre hadde kanskje følt at de måtte hatt strømpebukser om de hadde nøyaktig de samme bena. Så hva er det som planter disse ideene? Ser man seg rundt i en by så er det da folk med alle slags ben som går i shorts.
Dette innlegget hørte i grunnen ikke hjemme i denne tråden, jeg bare begynte å tenke på det. Men jeg kan jo være glad for det da, at jeg ikke har problemer med hvordan bena mine ser ut (selv om de neppe ser særlig bedre ut enn Floksa sine, uten at jeg har sett dem), og at Floksa også har tatt grep for å komme dit.
