Ville du betalt eller ikke?

polarjenta skrev:

Jeg ser det er noen som sier de ikke engang smaker på druer i butikken, men det er faktisk lov å smake på frukten i de aller fleste butikker nå til dags.

Tja. Ikke i noen av de dagligvarebutikkene jeg handler i. Det er noe helt annet hvis det ligger smaksprøver fremme. Det er jo en oppfordring til at kunden skal smake på produktet og har til hensikt å virke salgsfremmende. Da smaker jeg gjerne.

Pio skrev:

Jeg ville gått tilbake og betalt, men om jeg hadde kommet hjem før jeg oppdaget det, så hadde jeg betalt neste gang jeg var der.
Dere som ville ringt og sagt ifra: Gjør dere det for deres egen eller for butikkens skyld?
Ser liksom for meg at de ansatte ikke ser helt hva de skal bruke den opplysningen til, og at det kun krever tid av dem for noe som kanskje egentlig er kundens trang til å forsvare det som har skjedd.
Sier ikke at jeg ikke kunne gjort det selv, men tenker at det mest hadde blitt for å lette min egen samvittighet,og ikke for butikkens skyld og da synes jeg egentlig man like gjerne bør la være.

Her mangler jeg egentlig et poeng? Hvorfor skal man la være å si fra? Krever tid? Med lageroversikt på data bruker i mange tilfeller ansatte betydlig MER tid på å lete etter varer som ikke er der...

Og, HVORFOR skal en ikke kunne lette egen samvittighet og si fra at man enten gjør opp neste gang, eller gjerne sette pengene inn på forrentningens konto? Alle bør ha mulighet til å rette opp en tabbe.

Billa skrev:

Her mangler jeg egentlig et poeng? Hvorfor skal man la være å si fra? Krever tid? Med lageroversikt på data bruker i mange tilfeller ansatte betydlig MER tid på å lete etter varer som ikke er der...

Og, HVORFOR skal en ikke kunne lette egen samvittighet og si fra at man enten gjør opp neste gang, eller gjerne sette pengene inn på forrentningens konto? Alle bør ha mulighet til å rette opp en tabbe.

Nå snakket vi om en pakke polarbrød, så jeg vet ikke om de flyr og leter etter den, eller om det er like praktisk at man stikker innom selv dagen etter og forklarer og betaler.
Klart man skal få gjøre opp for seg, men det var jo nettopp det som var spørsmålet mitt?
Ringer man og sier ifra fordi man selv vil føle seg bedre av det, eller tenker man at butikken får et problem hvis det mangler en pakke polarbrød fra den ene dagen til den andre?
Og bare så det er sagt så har jeg ikke videre peiling på hva som er den beste beste løsningen sett fra butikkens ståsted, men så for meg at det var minst like enkelt at jeg stakk innom igjen dagen etter.
Det er mulig jeg tar helt feil.

Kif skrev:

Hvis det var rimelig enkelt å betale, så ville jeg gjort det. Jeg kunne også funnet på å betale en annen dag dersom dette var et senter hvor jeg frekventerte.

Kif skrev:

For å komme med en hypotetisk sammeligning: Hvis jeg for eksempel hadde gått 7km på ski til en fjellstue med et gnagsår fra helvete, kjøpt gnagsårplaster og brus og vafler for 205kr, betalt 200kr og sagt jeg skulle betale de siste 5 når min mann kom eller hvis vi skulle ha noe mer slik at de (og jeg) skulle slippe så mye styr med vekslepenger, og så gått hjem igjen de 7km med gnagsåret uten å huske på å gjøre opp de 5 kr, så hadde jeg ikke gått tilbake for å betale. Sånn helt hypotetisk ...

Det er klart at en dagligvareforretning ikke leter rundt etter en pk Polarbrød fra den ene dagen til den andre. Og mitt svar var basert på det mer generelle inntrykket av at folk ikke gikk tilbake/ringte og tilbød seg å betale hvis man bare var langt nok unna diverse forretninger.

Jeg forutsetter at man har en misjon med å ringe, og det er å finne en måte å gjøre opp for seg på (be om en faktura eller kontonr f.eks.) Hvis du har anledning til å gjøre opp for deg på stedet dagen etterpå er det kanskje bortkastet å ringe om polarbrødet, du har rett 🙂

Det samme skjedde oss på ikea her om dagen... jeg dro tilbake og betalte.

Jeg hadde gått tilbake så snart jeg oppdaget det.
Hadde jeg hvert hjemme hadde jeg sikkert betalt dem neste gang jeg var der.
Jeg sliter med vond samvittighet om slike ting skjer. Lille tok en gang med seg en liten bok fra en butikk, jeg oppdaget det ikke før vi var hjemme, men da drog vi ned igjen og betalte for den.