Vepsestikkpoll

Jeg hater veps. Ble stukket som barn et par ganger.

Redselen kan ikke sies å ha blitt mindre etter å ha fått barn. Jeg er ikke så redd for selve stikket og smertene, jeg er redd for evt. allergisk reaksjon. Som barn overvar jeg et annet barn få en ganske ugrei reaksjon på stikk (noe annet enn veps, vet ikke hva), det har satt sine spor. Særlig siden vi var på hytta i skogen uten telefon, og hvor det tok tid å få lege på plass.

Ble stukket som 10-åring (tråkket i et bol og fikk panikk)
og var lenge helt hysterisk redd for dem. Møkkainsekter altså 🙁 De første 2 somrene turde jeg faktisk ikke gå ut engang.

Men jeg har skjerpet meg litt i det siste - når en har barn kan man ikke rømme hysterisk hver gang en veps nærmer seg (i hvert fall ikke rømme fra barna ).

Er jeg alene i huset tør jeg til og med å knerte veps som har kommet seg inn. Det er virkelig framskritt!

Mine foreldre hadde vepsebol i verandaen, det var flere meter langdt da det ble oppdaget i forb. med riving av verandaen. er det rart jeg nektet å sitte ute og spise? nå har de ny, vepsefri veranda, og jeg er dessuten kurert for fobien. nå klarer jeg å sitte i ro på t-banen eller i et møte selv med en veps summende omkring.

Jeg har blitt stukket av veps både som barn og voksen, men jeg finnes ikke redd for veps. Den kan godt spasere på armen min uten at jeg flipper.

Mannen min derimot er virkelig redd for veps. Han har aldri i hele sitt liv blitt stukket. Jeg synes nesten det er rart å aldri ha blitt stukket av veps. Skjønner ikke hvordan folk klarer det liksom.

Jeg ble stukket som barn. Og jeg hater veps.

Jeg ble stukket av veps som barn og HATER de. Redd de er jeg også, takke meg til edderkopper og alt mulig annet av ekle kryp.

Jeg har blitt stukket av veps både som barn og voksen, men er ikke redd veps. klemmer de som regel ihjel med hånda og har aldri blitt stukket da jeg har gjort det.

Min mann er redd veps, løper nesten da han ser en veps, men det kommer nok av at han har sett reaksjoner av noen voksne i hans familie som er allergisk.
Husker da dattera her var lita, da kom hun med en levende veps som hun bar i vingene, mannen ble hysterisk å ba henne slippe den fordi den kunne stikke henne, neida sa hun, jeg holder den jo i håndtaket jeg.
Hun kunne også si, stå rolig med deg pappa, den spiser ikke opp deg.

Ulvefar skrev:

Manglet ikke alternativ som "stukket som barn/voksen og er ikke redd for veps"?

Jepp. Jeg savner også dette alternativet.
Har vel blitt stukket tilsammen 3 ganger i mitt liv - alltid etter å ha provosert (les: skviset) vepsen.
Min verste opplevelse var vel da jeg var på sykkeltur, og plutselig fikk en veps stuck i det ene neseboret. Stakkaren kom seg ikke løs (syklet fort, vettu), så da stakk den like gjerne. Tårene spratt umiddelbart, så jeg måtte stoppe. Jeg husker ikke om den kom seg løs eller ei, da jeg var blindet av tårer, og hadde andre ting å tenke på.

min opplevelse av veps forøvrig, er at de ikke utgjør noen fare så lenge man ikke angriper dem. Jeg har for vane å jage veps ut vinduet fremfor å smashe dem med avisen.

:lizzomzen:

Jeg er allergisk og livredd veps!
Har blitt stukket flere ganger, og det er lite gøy når kroppsdeler hovner opp til det ugjenkjennelige. 🙁

Jeg mener å huske at jeg ble stukket en gang for noen år siden, og jeg er ikke redd for veps. Har aldri blitt stukket av veps som virrer rundt meg eller er interessert i maten min, og tror sjansen for å bli stukket er lavere hvis man ikke prøver å slå eller vifte dem vekk.

Poden er forresten temmelig redd veps, selv om jeg alltid er helt rolig når det er veps i nærheten, og det tror jeg pappaen er også. Så enten er det medfødt eller han har lært det i barnehagen.

Jeg slår ikke i hjel veps heller, jeg slipper dem ut hvis de kommer inn. Det er så grisete å skvise dem, og jeg liker ikke å drepe dyr uten grunn - mygg og klegg er egentlig de eneste jeg ikke har skrupler med å slå i hjel.

Leter etter alternativet: "Ble stukket som barn, men er ikke redd for veps."
Finner det ikke - jeg som blingser?

Jeg er stukket som barn og voksen, men kan ikke si at jeg er redd for veps. Det er vel ingen som er veldig glad i dem, men jeg har ingen problemer med å forholde meg rolig når de flyr rundt meg.

Fant ikke noe passende alternativ

Jeg ble stukket som barn og er litt sånn halvredd for veps.

Jeg ble stukket da jeg var 6 år eller noe sånn. LIke ved øyet. Fram til jeg var 20 ble jeg fysisk kvalm da jeg hørte veps innendørs. Nå er jeg relativt avslappet til dem.

Storebror ble stukket i fjor - og er nå redd alt som kan minne om en veps.

Jeg tråkket i et jordvepsebol når jeg var 8-10 år. Fikk 10 vepsestikk i hodet, men er IKKE redd for veps. Jeg dreper aldri veps, jeg hjelper de bare ut hvis de har kommet inn.

Blitt stukket som barn og voksen, men syns de er ålreite dyr.

Tok en blandings.

Jeg er allergisk og redd. Jeg har hatt "ormepiller" som jeg har tatt ved vepsestikk. De ble jeg fryktelig trøtt av. Men jeg vet det går greit så sant jeg ikke blir bitt på et farlig sted.
Nå er jeg mest redd for barna sin del om de er allergiske også.

Jeg ble stukket om barn og jeg er ikke redd for veps. Jeg elsker vel dem ikke akkurat heller.