Jeg sluttet å røyke januar for snart 8 år siden, og har ikke tatt én røyk etterpå.
Dette klarer dere!
Startet av Interference 322 svar 60k visninger
Til nyesteMyrsnipa skrev:Det kan være DEILIG å slutte, altså. Ikke et ork. 😉
Lommelun skrev:Jeg snusa fra jeg var 16 til 26, bortsett fra noen småperioder med røyking og til tider begge deler innimellom...
Fra jeg var 26 til 27 så slutta jeg å snuse, men etter 1 år som "nykter" så begynte jeg å smugrøyke inntil samboeren oppdaga meg og jeg ble drit flau, og nå er jeg nikotinfri igjen...
Savner det; JA!
Og det er forsåvidt greit fordi jeg har innfunnet meg med at jeg kommer til å savne røyk og snus, men at jeg har bestemt meg for at jeg er ferdig med det...
Myrsnipa skrev:Men les nå hva vi andre skriver. Du TRENGER ikke savne det. Du kan slippe.
kisha skrev:Hvordan slippe å savne det. Savnet går i bølger, magen vrenger seg som i en sorgreaksjon. men jeg skal klare det.
Det er utrolig hva en heiatråd kan gjøre. Denne tråden og tidligere innlegg i den fikk meg til å i hvertfall prøve. Tidligere har jeg prøde alt mulig uten hell.
Myrsnipa skrev:Fluke har helt rett. Les boken og du vil ikke savne det. Hver gang du ser noen røyke, vil du kjenne oppriktig glede over at du ikke ønsker å være en av dem.
Tussa skrev:Eg har trappa ned. Frå omtrent 10 dei første dagane til 4-5 no. Men no har eg vore tom sidan i går ettermiddag og det går faktisk heilt fint. Da er det i grunn tøys å dra innom etter jobb og kjøpe ny tyggis?
Snart nikotinfri!
ming skrev:Etter flere år som ikkerøyker/festrøyker, skled det helt ut i sommer. Og jeg lot det skli, for å si det sånn. Andre ting krevde energien min, røyken virket ubetydelig der og da (og god å holde seg fast i). Men nå kjenner jeg på at jeg gjerne vil kutte ut igjen snart. Jeg var på nippet til å låne røykesluttbok på biblioteket forleden, men kom på at jeg kanskje bør vente til jeg er ferdig med inneværende runde foreldresamtaler - så jeg ikke biter hodet av en intetanende forelder i ren vanvare.
Logg inn for å svare i denne tråden.