Glasset får stå i fred da, men det å få brus er toppen av feststemning. 
Han får godteri og sånt altså, vi er ikke mer sukkerbevisste enn andre, men jeg synes brus og annen søt drikke er så ekkelt selv, så da blir det en enkel ting å holde tilbake på.)
" Men så fikk han sneket til seg en smak og var både anklagende og skuffet da han kunne fortelle at han faktisk likte cola. 
Tjorven skrev:Nå har jeg tenkt litt. Snuppa påstår visstnok at hun ELSKER fanta. Hun har fått det en flaske et par ganger og drikker omtrentlig et fingerbøll fordelt på flere omganger. Men hun elsker det altså!
Så jeg tror hun har forstått at det er en kul greie, men uten å ville innrømme at hun ikke liker det.
Veslemøya skrev:Jeg er ganske uenig i at litt brusdrikking i barndommen nødvendigvis skaper vaner som barnet tar med seg i ungdoms- og voksenliv. Jeg fikk så og si aldri brus i barndommen. Vi delte ei lita flaske eventyrbrus på 17. mai og hadde brus i bursdagsselskapene våre. Og jeg husker at jeg var veldig misunnelig på de som fikk med seg brus på skoleavslutninger osv. Og det var stor stas å få drikke brus i helgene når jeg var med vennene mine på hytta.
Da jeg begynte å jobbe og disponere egne penger som femtenåring(da jeg begynte på videregående)begynte jeg å kjøpe meg cola nesten daglig. Jeg hadde ei colaflaske i ranselen hele tiden som jeg småslurpet i meg. Det var akkurat som om jeg var besatt av dette som tidligere nærmest var forbudt.
Nå er jeg heldigvis ikke så glad i brus lenger. Men jeg kjøper meg brus når vi er på kafe.
)
Kan jo ikke huske aaaalt om egne barn heller... Vi har ei som ber om vann hvis hun tilbys brus.Logg inn for å svare i denne tråden.
