Hils på valpen vår!

Hun er så nydelig!

Vakker!

Takk, vi er fortsatt helt tullete nyforelsket i henne.

I morgen begynner valpekurset og det blir jo spennende så pyse som hun er når vi møter på andre hunder. Hun kommer få sjokk stakkars. Godt at de ikke vet hva som komme skal.
Er det noe vi kan gjøre for å trygge henne best mulig?

Sitt på knærne og ha noe godt i hånden og hold dere på en av kantene om det går så at hun bare har en side mot alle de andre. Sjekk hvilke valper som virker å være roligere og søk mot dem.

Lykke til!

Ikke løft henne opp hvis hun blir redd for de andre hundene i hvertfall. (bare hvis hun er i akutt fare.)

Sett dere heller ned på huk sammen med henne. Vi var med på småhundtreff en stund, men sluttet igjen fordi det var så alt for mange som behandlet hundene sine som babyer, ikke som hunder. Løftet opp redde hunder(og lot dem sitte på armen og bjeffe til de andre hundene, kjørte hundene i barnevogn(!), stilte med designerklær ( til hunden) osv. Min hund har pels og fire ben og kan gå selv og er et dyr, ikke en baby.

Min er også litt pysete men har lært seg å leke med naboens boxer nå, så det er håp.

Ja, ikke løft opp.

Pelen, det med å holde henne på en av kantene var lurt, det skal vi prøve få til.

Pøbelsara, Barnevogn?! Ja, det og bling, bling kommer hun ikke få oppleve, det er helt sikkert.
Vi løfter henne ikke opp, men setter oss ned på huk. Hun bjeffer ikke men skjelver og så "snakker" hun litt sånn, "åh, nå er det ikke noe greit å være meg".

Vi hadde planer om å dra på det småhundtreffet, men slo det fra oss for lengs. Tror det blir litt mye for henne, (og for oss ). Pelen sin sjarmør fikk henne til å vifte på halen og det er den eneste så langt.

Tja, tja, halen mellom beina hele timen og mer enn lett nervøs av alt som skjer. Samtidig er hun veldig ivrig og vil lære. Nå er hun helt utslitt og bare sover.

Det hørtes ikke så alt for ille ut, syns jeg! Dere kommer å se bedring på disse 10 gangene!

I dag har jeg meldt på Sønn med hund på barn- og hundekurs. 🙂

Pelen skrev:

Det hørtes ikke så alt for ille ut, syns jeg! Dere kommer å se bedring på disse 10 gangene!

I dag har jeg meldt på Sønn med hund på barn- og hundekurs. 🙂

Åh, det høres så gøy ut! Når er det de skal?

Vi fikk i oppgave å trene henne enda mer på å være rundt andre. Og å ha henne på venstre side. Med meg går det fint, med mannen og vesla, ikke helt.

Uke 32.

Bra oppgaver!

Straks 6 mnd og 2.2 kilo "stor". Hun er fortsatt veeeeeldig forsiktig med andre hunder og bjeffer litt når hund eller folk går på veien utenfor huset. Vi øver og øver, hun er ferdig på valpekurs og skal begynne på grunnkurs neste uke, satser på at tiden hjelper. Hun har i hvert fall utviklet seg fint på valpekurset.

Hun er så nydelig! Snart like stor som vår (2,6 kg). Kan vi ta et treff på sparket snart?

Pelen skrev:

Hun er så nydelig! Snart like stor som vår (2,6 kg). Kan vi ta et treff på sparket snart?

Gjerne! Bare gi beskjed en dag dere kan.

Hun bjeffer på alt om dagen, alt. Hvis hun ser noen, en nabo, en hund, en sykel, hva som helst så bjeffer hun og siste uken har hun begynt å bjeffe på ting som ikke finnes. Kan være en dør som står delvis åpen, eller noe hun tror hun hører. I dag var vi i Frognerparken og det var ikke mye hyggelig for noen av oss. Hun er 7 mnd neste uke. Jeg blir gal, men hva gjør vi?

Velkommen til spøkelsesalderen.


Min frøken bjeffer på vinden.
For DEN er skummel den skal vite...

Sneglo skrev:

Velkommen til spøkelsesalderen.


Min frøken bjeffer på vinden.
For DEN er skummel den skal vite...

Ja, akkurat det gjør min og! Vinden av alle ting.
Men er det noe vi kan gjøre eller er det bare la det ta den tiden det tar? Og hvor lenge varer denne spøkelsesalderen?

Går over 🙂
Noken bruker 1mnd, noken bruker mer. 🙂
Men at vinden er skummel går heldigvis over.

Eg bor på vestlandet, og her blåser det jo da en del.
Og når Cajsa er hysterisk fordi vinden blåser forbi hu, vel ja da blir jeg godt oppgitt gitt. 😛

Hvordan går det for dere andre som fikk valp i vinter?
Her går det fint. Hun er 8 mnd nå og en glad prikk. Bjeffingen er det mye mindre av heldigvis. Hun trenger fortsatt øve med andre hunder og ukjente folk men vi ser store fremskritt. For vesla så er hun lykken i livet, en halt fantastisk liten venn. Her er hun for et par uker siden.