Skikkelige blundere og andre artige mathistorier

Opprinnelig lagt inn av Schnuppa, her.

Himmel og hav for en forskjell. Jeg skjønner fortsatt ikke at det nevnte konditoret kan holde det gående hvis kakene fortsatt blir pyntet av samme dyktige mann. Snart må jo det dårlige ryktet ta dem igjen, eller bor det en haug med folk med litt spesiell kakepyntsmak i området der kanskje?

Bergensere vet du.

*Skynder meg å dukke som den innflytteren jeg er*

[Laura]

Så mye bra her var da!!

Jeg kunna nok ha skrevet side opp og ned på alt jeg har gjort galt, er ikke noe flink på kjøkkenet.

[Fibi]

Spytt ut, Laura!

Jeg kan forresten fortelle om den gangen det snek seg en mikroskopisk dråpe eggeplomme oppi det som skulle bli marengsbunn til Pavlova. Vel, det ble vel heller en diger, søt omelett. Heldigvis hadde jeg flere egg.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Det var angivelig min far som hadde oppskriften, det var sånn man tilberedte hval i hans oppvekst nordpå. Det var vel en del av oppdragelsen, eller en måte å få maten til å strekke til i trange tider (maten smaker så gyselig at man ikke spiser, altså varer den lenger).

Ojojoj, skulle prikekt men fikk det ikke til. Bra skrevet

[Dali]

Skulle så gjerne satt meg ned og lest alle innleggene i tråden her, men sist jeg prøvde på det lo jeg så fælt at jeg faktisk holdt på å tisse på meg. Tårene trillet og gubben lurte på om det var noe alvorlig i veien med meg.

Fibi: Det var jo en lærdom å ta med seg. Kan supplere med den gangen jeg fikk sommerjobb på hotellkjøkken etter 3 år handel og kontor. (Why, why?) Jeg fikk beskjed om å lage bernaisesaus (hva pokker er det?). Enkelt: Visp sammen eggeplommer i et vannbad mens du heller i en tynn stråle olje. Hvis det skiller seg så ha i en ørliten dråpe vann. Resultat: Eggeplommesuppe med rikelige mengder vann som måtte rett i søpla. + en stk sur kokk som prøvde å beherske seg.

Deretter: Lag eggerøre.. Enkelt. Kakk 100 egg i en diger kjele. Visp sammen, og stek på lav varme på gassblusset. Det kokken glemte å fortelle er at man må stoppe stekingen litt tidligere enn hjemme, dvs når massen er ganske bløt. For den steker seg ferdig ved hjelp av egenvarmen. Resultat: Knallhard, grønn, herlig eggerøre. + sur kokkelærling.

Tipper kokkene (og spesielt lærlingene) var sur på sjefen som ansatte den håpløse kontorrotta. Jeg tjente over 80 kr timen, mens de som lærte meg opp hadde 14. Det hører også med til historien at sjefen nå er sjef for Restaurant Eik og andre fiiiine restauranter i Oslo. Håper han har hatt bedre hell med sine ansatte der.

[Trulte]

Jeg kan ikke lage kake. Jeg skulle så overaske mannen med gulrotkake fra Toro på 1-2-3.
Lagde kaken, satte den i ovnen. Glemte hele greia og gikk på trilletur et par timer.

Jeg kan fortsatt ikke lage kake.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg kan ikke lage kake. Jeg skulle så overaske mannen med gulrotkake fra Toro på 1-2-3.
Lagde kaken, satte den i ovnen. Glemte hele greia og gikk på trilletur et par timer.

Jeg kan fortsatt ikke lage kake.

[Nenne]

Har jeg fortalt om da mannen min hadde som eneste oppdrag å ta ut kaka fra ovnen da det ringte? Han skrudde av kjøkkenuret som peip og lot kaka stå inne. En time seinere fant jeg den svartbrente kaka og du milde så sint jeg ble. Kaka og forma gikk i gulvet med et brak! Han ryddet opp uten ett ord og jeg var i grunnen ferdigsnakket på en stund jeg også.

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av LilleLeo, her.

Jeg har alltid vært flink til å lage mat, men av og til må det jo nesten gå gale.

For noen måneder siden skulle jeg lage pizza-boller.
For å si det sånn... Det så litt makabert ut på kjøkkenbordet:









Det var egentlig veldig morsomt, men jeg ble så sint at det endte med at jeg sto og hulket på kjøkkenet
Lille var syk nemlig, og jeg skulle være god mor og lage noe godt til henne.

Jeg ble sulten.

Elsker denne tråden. De pizzabollene til LilleLeo sørger for at enhver dårlig dag blir en hvor det kommer et glis frem.

[Arran]

For en fantastisk tråd!! Jeg har egentlig en skikkelig møkkadag i dag, men nå sitter jeg her og ler så jeg griner

Min beste må være da jeg i slutten av tenårene skulle bake boller. Pappa og jeg bodde da i et gammel og særdeles trekkfullt hus, så jeg slet med å finne et lunt, varmt sted å sette deigen for heving. Inntil jeg kommer på at pappas vannseng må være et ideellt sted. Det var det. Virkelig.

Problemet var bare at jeg underveis i hevingen fikk telefon fra en kompis som inviterte meg med på kino, glemte hele bollebakingen og dro på kino.

Min far var ikke spesielt blid da han skulle legge seg den kvelden. Vannseng er nemlig et fantastisk sted for heving av gjærdeig. Det var ikke måte på hvor mye den hadde hevet...

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

La meg si det slik. Tung grillpanne + ekstremt høy temperatur + våt gryteklut = smerter av en annen verden. Jeg mister grillpannen i gulvet og spruter glovarmt fett over halve kjøkkengulvet, svir av meg omtrent halve venstrehånden og sitter hele den (ellers veldig hyggelige) familiemiddagen med venstrehånden i ispose. Kunne ikke bruke hånden på en uke

Denne historien forklarer jo et par merker på kjøkkengulvet mitt

Opprinnelig lagt inn av Arran, her.

Min far var ikke spesielt blid da han skulle legge seg den kvelden. Vannseng er nemlig et fantastisk sted for heving av gjærdeig. Det var ikke måte på hvor mye den hadde hevet...

[Ulvefar]

For lenge siden, før jeg møtte Acsa, tok til vettet, og ble sivilist for godt jobbet jeg en periode som FN-sanitetssoldat under borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina. Vi var et tre-mannslag med varierte oppgaver, som en dag vi og 113-vogna vår (tenk hvitmalt søplekontainer med dieselmotor og du er nære når det gjelder form, størrelse og pansring...) etter et godt rekognoseringstokt en kveld la oss til for å overnatte i en skau til det ble lyst nok til å ikke rote seg inn i minefelt og lignende dritt. Vi gjemmer oss godt, for det er et ganske aktivt frontavsnitt, og lukker alle luker så det ikke skal slippe ut noe lys når vi fyrer opp primusen for å lage et herremåltid: Ekte koteletter som jeg hadde godsnakket ut av kokken før vi dro.

Da opptager vi at jeg har glemt noe kritisk: Smøret! Faen. Svi fast slik kongemat, eller sovne sultne? Ikke aktuelt. Vi har jo flust av vin og sprit! Til overs av det vi tok med for å, med stort hell viste det seg, "smøre" oss gjennom checkpoints og endog inn på en Bosnisk ("muslimsk..") radiosentral med før på dagen. Og franskmenn er jo glade i å bruke vin i matlaging, så hvorfor ikke vi? Et par flasker helles i den største gryta, kotlettene skjæres opp og tas oppi, og stemningen stiger.

Den stiger ganske raskt. Og høyt. For når alkohol varmes opp inne et lukket rom med omtrent tretti kubikkcentimeter luft per mann lar ikke effekten vente på seg. Det hadde ikke kremen av norsk ungdom tenkt på, nei. Så kamuflasjen vår kompromitteres snart av allsang og at den ene fenriken kopler cd-spilleren sin på høyttaleranlegget til radioen.

Heldigvis drukner lyden i skuddsalvene utenfor.

Det varer bare i noen få minutter. Så ser vi beskjemmet på hverandre og bestemmer oss for å lufte.... -og ettersom 24 timer på beina tar sin toll når rusen krasher sovner vi med hvert vårt håndvåpen pekende mot den åpne bakluka...

Dagen etter ble mer spennende men hadde mindre med mat å gjøre. Derimot hadde jeg ingen problemer med å huske at kokepunktet for alkohol er mindre enn 100 grader når jeg tok Kjemi 101 noen år senere....

[Inagh]

Ulvefar:

[Misteri]

Ulvefar, det er det verste og det beste jeg har lest. Satan jeg ble jo nesten redd nå på deres vegne, enda det er flere år siden.

Ulvefar, den var jammen god.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Gwen, her.

Jeg kommer nok aldri til å glemme den gangen min far kokte rekene sammen med fiskebollene i den hvite sausen.

Så man skal ta i rekene etterpå?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Så man skal ta i rekene etterpå?

Når sausen er ferdig kokt hiver man rekene inn for varming. Kokte reker har smak og konsistens som viskelær.

[Gwen]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Så man skal ta i rekene etterpå?

Ja, de bør i allefall ikke koke 5 minutter, da får de konsistensen Nenne beskriver.

[Gwen]

Mannen min var så vennlig å minne på den ene gangen hjernen min kortsluttet under baking av sjokoladekake. Jeg er vanligvis konditoren i familien, men denne gangen fungerte det ikke. Min hjerne glimtet til og tenkte at 10 dl hvetemel kan jo bare måles opp på den nye fine digitalvekten vår. og stilte den på dl Vel, flytende og tørt veier kanskje ikke det samme.

Det var ikke før kaken var i ovnen at jeg skjønte hvorfor den hadde vært så tung å røre sammen. Det var en vesentlig større mengde mel i den langpannekaken enn det skulle være.

Dette var en lørdagskveld og dagen etter skulle det være barneselskap. Mannen fikk i oppgave å lage en ny kake (det er hans oppskrift) og den klarte vi å glemme i ovnen så den ble knusktørr. Den fungerte bra som sjørøverskute likevel. "Den er nok veldig god med et glass melk ved siden av".