Invitert i konfirmasjon- uten konfirmant

[My]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

De tar stort sett ikke noe valg ved å stå der med presten. De går fordi det er forventet, fordi kompisen gjør det, eller fordi de er nysgjerrige. Derfor er det heller ikke noe mer høyverdig eller noen større grunn til å ta på bunad eller koste mer på en gave enn en som har gjort et valg om at hen ikke ønsker å delta i en religiøs seremoni, synes jeg. Derfor klemmer jeg meg inn i bunaden og gir samme gave uansett seremoni.

Jeg er enig i å behandle likt uansett seremoni, men jeg ser ingen grunn til å se mer kritisk på det ene enn på det andre. Det er ikke noe grunnlag for å si at de som lar være å konfirmere seg har tatt et mer bevisst valg enn de som gjør det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

De tar stort sett ikke noe valg ved å stå der med presten. De går fordi det er forventet, fordi kompisen gjør det, eller fordi de er nysgjerrige. Derfor er det heller ikke noe mer høyverdig eller noen større grunn til å ta på bunad eller koste mer på en gave enn en som har gjort et valg om at hen ikke ønsker å delta i en religiøs seremoni, synes jeg. Derfor klemmer jeg meg inn i bunaden og gir samme gave uansett seremoni.

Vel, det var du som høyhestet, mente noe om valg og syns man burde gi bort bibler og salmebøker til ungdom som hadde "valgt".

[polarjenta]

Jeg har aldri vært bedt i noen konfirmasjon der det ikke har vært noen seremoni. Men om jeg engang blir bedt i en fest til en 15åringen som har bestemt seg for at hen ikke vil konfirmeres verken borgelig eller kirkelig så tenker jeg at det ikke spille så stor rolle, jeg pynter meg, fikser gave og koser meg på fest.

[Skilpadda]

Enig med Charlie i at det ikke er noe mer høyverdig å konfirmere seg i kirken enn å velge noe annet, men det er heller ikke mindre høyverdig. Vi kan la være å gjøre narr av eller mistenkeliggjøre alle typer valg i denne sammenhengen, synes jeg.

[Pesten]

Da gutten min skulle stå konfirmant så valgte vi heller en fest med familie og nærmeste venner hjemme. Han har autisme og dagen ble perfekt på hans premisser.

Året etter sto søsteren konfirmant og da var det kirke, bunad og fest på lokale.
Tror de fikk like mye i gaver etc. Og hadde en flott dag tilpasset sine behov

[My]

Det Skilpadda sa.

[Tjorven]

Jeg er nok litt kjerringa mot strømmen her, for jeg mener at hvis ungdommen skal så mye penger og energi på en fest, så skal det være en reflekterende tanke rundt dette. "Alle andre gjør det" eller "jeg ønsker meg alle gavene" er greit nok som argument, men man må klare å formulere hvorfor dette er viktig for en. Uten at en grunn er så mye mer høyverdig enn en annen.

For snuppa er det veldig viktig å få bunad, og å få den samtidig som alle andre. Hun har sagt at hun ønsker å konfirmere seg humanetisk, men når hun skjønte at den bunaden kunne hun få uansett så var hun ikke like sikker på hvor viktig hun syntes at selve festen var. Hun har en travel hverdag, så å legge inn nok en ettermiddagsaktivitet lå ikke veldig langt opp på ønskelista. Heller ikke å bruke en ferie på kurs. Så hun har fremdeles noen uker på å tenke over dette.

Knerten er helt annerledes, og hater oppmerksomhet rundt seg selv. Han er veldig klar på at han ikke vil ha noen fest. Men det er jo uansett flere år igjen, så det kan jo endre seg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er nok litt kjerringa mot strømmen her, for jeg mener at hvis ungdommen skal så mye penger og energi på en fest, så skal det være en reflekterende tanke rundt dette. "Alle andre gjør det" eller "jeg ønsker meg alle gavene" er greit nok som argument, men man må klare å formulere hvorfor dette er viktig for en. Uten at en grunn er så mye mer høyverdig enn en annen.

For snuppa er det veldig viktig å få bunad, og å få den samtidig som alle andre. Hun har sagt at hun ønsker å konfirmere seg humanetisk, men når hun skjønte at den bunaden kunne hun få uansett så var hun ikke like sikker på hvor viktig hun syntes at selve festen var. Hun har en travel hverdag, så å legge inn nok en ettermiddagsaktivitet lå ikke veldig langt opp på ønskelista. Heller ikke å bruke en ferie på kurs. Så hun har fremdeles noen uker på å tenke over dette.

Knerten er helt annerledes, og hater oppmerksomhet rundt seg selv. Han er veldig klar på at han ikke vil ha noen fest. Men det er jo uansett flere år igjen, så det kan jo endre seg.

Kjerringa mot hvilken strøm? Synes det går meninger i alle retninger her. Men det er vel ingen som har sagt at de ikke synes det trenger å være reflekterende tanker rundt valget, verken de som mener det bør være konfirmasjonsseremoni involvert, eller de som mener man kan ha likestilt feiring uavhengig av konfirmasjonsopplegg. For min del mener jeg at det ene valget er like bra som det andre, og at deltakelse på kurs ikke trenger å være forutsetningen for at man skal kunne feire ungdommen. Det er mange andre grunner til å feire, og det kan definitivt ligge reflekterte valg bak uansett løsning.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men det er noe annet, det er jo en bursdagsfest. Jeg går ikke i bunad i bursdager, men jeg hadde kledd meg pent og skrevet gratulerer med dagen på kortet. Gaven hadde nok vært større enn en vanlig bursdagsgave, sikkert på konfirmasjonsgavenivå.

Jeg hadde er familiemedlem som ikke ville konfirmere seg. De klarte å holde en «konfirmasjonsfeiringen» samme uka som h*n fylte 15. Og arrangerte bursdag i tillegg. Da husker jeg at jeg i trass bare ga en gave. Det er helt ok å ikke konfirmere seg, men markere bursdag i stedet. Men det blir fryktelig synlig at det er gavene man er ute etter, når man feirer både 15-års dag og «konfirmasjon» samme uka.

[Skilpadda]

Jeg opplever heller ikke at det er én strøm her som man kan være mot.

Og så tror jeg i mange tilfeller det er vel så mye familien som har sterke meninger om konfirmasjonen som det er ungdommen selv. De blir jo gjerne bedt om å bestemme seg for ett eller annet, fordi man vil planlegge i god tid (og fordi det er påmeldingsfrister og sånt), og da synes jeg i grunnen det er litt urimelig å kritisere dem for at de bestemmer seg for ett av de foreslåtte valgene. (Eller å avkreve dem en bestemt grad av engasjement før man aksepterer valget.)

[Magica]

Jeg er selv ikke konfirmert, fikk lite "støtte" og engasjement hjemme - så det ble ingen markering. Litt trist egentlig! Jeg ønsket ikke konfirmasjon i kirken (helt feil for meg), humanetisk var et svært lite miljø og den gang "snålinger", så jeg valgte intet. Det var også kompliserte familierelasjoner hos oss og det fristet svært lite med familieselskap. Trist syns jeg.

Mine to eldste er nå konfirmert, en i kirken og en humanistisk.

[Milfrid]

Jeg forsøker å få Poden min til å bestemme seg for hva han vil, og ikke bare følge strømmen. Han finnes jo ikke kristen, men alle vennene skal stå i kirka. Jeg forstår jo at han gjerne vil være en av dem. For min del kunne vi mine gjerne bare ha markert 15-års dagen (han fyller i mai). Men vi får se, han skal få velge selv.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg forsøker å få Poden min til å bestemme seg for hva han vil, og ikke bare følge strømmen. Han finnes jo ikke kristen, men alle vennene skal stå i kirka. Jeg forstår jo at han gjerne vil være en av dem. For min del kunne vi mine gjerne bare ha markert 15-års dagen (han fyller i mai). Men vi får se, han skal få velge selv.

Men han vil jo få noe ut av opplegget selv om han "følger strømmen". Det er jo også et valg, selv om det ikke sammenfaller med hva du mener er selvstendig nok.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men han vil jo få noe ut av opplegget selv om han "følger strømmen". Det er jo også et valg, selv om det ikke sammenfaller med hva du mener er selvstendig nok.

Ja, og jeg skrev jo at han får velge selv hva han vil. Men jeg vil han skal vurdere alle alternativene før han velger. Selv.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

(...)
Vi hadde forøvrig en fest for å feire sønnen da han ble født. For oss var dåp helt uaktuelt, og en seremoni i HEF føltes veldig fremmed for oss. Men, å få barn er likevel det største vi har opplevd og selvfølgelig noe å feire. Det var veldig sårt at deler av familien til eks-mannen valgte å ikke komme, fordi det ikke var verdt å feire på samme måte som dåp. Hvis sønnen ikke vil konfirmeres, håper jeg likevel at jeg får lov av ham til å arrangere en fest for å feire den fantastiske ungen min.

Vi hadde også egenregissert feiring av barna våre og av samme grunner som deg. Vi inviterte til navnefest og vi lagde vår egen sermoni, en av onklene mine ledet alle tre seansene. Den førstes etternavn ble trukket av Helten og min felles venn (vi tre møttes første gangen på samme tilstelning). Vi lagde velkomstsang og hele pakka. Heltens far dukket ikke opp på noen av tilstelningene.

Da ungene nærmet seg konfirmasjonsalder varslet vi om at de fikk velge selv, om type konfirmasjon eller ikke konfirmasjon, men at vi nok kom til å arrangere en fest uansett. Vi planla å kalle den Voksenovergangen og legge den til 16-årsdagen. Vi hadde nok også laget en sermoni som passet ungen, hvis det hadde blitt slik.

Hadde inviterte gjester oppført seg som om det var en vanlig etter-jobben-bursdag, hadde jeg faktisk blitt skikkelig skuffet og lei meg.

[Input]

Jeg synes det er litt merkelig å kreve et voldsomt veloverveid valg av en 15-åring, må jeg innrømme. Konfirmasjonen markerer på mange måter det tidspunktet der de må begynne å ta egne valg, og det er for meg rart å skulle gjøre dette til det store, avgjørende ValgetTM. Om sønnen min velger det ene eller det andre fordi kompisene hans gjør det, er det veldig forståelig for meg.

[Milfrid]

Mens jeg tenker at det et aldri for tidlig å begynne å lære ungene at en million lemen kan ta feil. Altså, søsteren tok et lite reflektert valg, og overlevde, det er ingen krise om man gjør som ale andre. Jeg er konfirmert selv, fordi det ble forventet at jeg gjorde det, og jeg forstod det var viktigere for besteforeldre at jeg ble konfirmert enn for meg å ikke bli det.

Jeg tenker bare at det ikke skader å tenke litt over hva man velger, og hvorfor. Uten at jwg kommwr til å kreve en begrunnelse for valget.

[Tallulah]

Selvsagt er det ikke dumt å reflektere over valgene sine, jeg ser ingen som sier i mot det. Men å velge det samme som strømmen kan være like gjennomtenkt som å velge som et lite mindretall.

[Drømmedama]

Jeg har ønsket begrunnelse for valget mine to eldste barn har tatt. De har nok begge to vært over snittet bevisste 15-åringer og absolutt i stand til å ta egne opplyste valg. De to yngste våre er i konfirmantalder om 3 og 4 år, og jeg er spent på hva de vil velge. Men jeg forventer absolutt en begrunnelse.
Ut over det er det selvsagt helt greit uansett hvilket valg de tar, bare de har tenkt selv og kjent på at de har friheten til å velge. Jeg tenker at konfirmasjonsvalg er en fin anledning til å nettopp tenke selv og ta egne valg, og er egentlig imponert over hvor reflekterte 15-åringer er(når de ikke er klin idioter da selvsagt).

[frukt]

Jeg har egentlig ikke så mange meninger om dette kjenner jeg. Jeg synes jo det er positivt om ungdommen får velge selv og gjør et veloverveid valg. Men det er ikke så farlig om grunnen er at alle andre gjør det, eller at de vil ha gaver. Man velger jo uansett selv hva man vil ha på seg som gjest, og hvor mye man bruker på gaven. Men det kan jo hende jeg endrer mening nåt mine barn blir eldre.

Jeg er mest imponert over at det finnes folk som har overskudd til å ha navnefest når de nettopp har fått baby. Det var utenkelig for meg.