Spinoff igjen: Kjenner du noen du mistenker bruker for mye medikamenter?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Nei, eg trur ikkje det er eit absolutt skilje. Det er vel det eg prøver å forklare, kanskje på ein dårlig måte. Eg trur absolutt at ho føler fysisk smerte, men mykje av årsaka til smertene trur eg er psykisk, f.eks spenningar på grunn av psykisk stress. Så det er mulig at psykomotorisk fysioterapi kunne ha hjelpt. Medikamenta fjerner ikkje årsaka til smertene. I tillegg er eg redd for at avhengigheita skapar falske behov hos ho ved at ho på dagar der ting er ekstra tungt psykisk kanskje innbillar seg/overbeviser seg sjølv om at ho har litt ekstra vondt og at ho derfor har lov til å ta ekstra mykje smertestillande. Er ikkje det ganske vanlig hos personar som har blitt avhengige av smertestillande medikament?

Mens eg tenker at desse samanhengane er så komplekse at ein skal vere varsomme med å stå utanfor og seie at dette er reell smerte og dette er bare psykiske ting som gir seg utslag i smerte. For viss vi tar som utgangspunkt at mennesket er eit heilt menneske og ikkje ein kropp og ei psyke, er det ikkje så veldig relevant for venner og naboar kva som eigentleg er kva.

Smertestillande og beroligande medikament eller sovepiller fjernar vel ytterst sjeldan årsaken til nokon som helst form for plager. Men det kan auke funksjonsnivå og livskvalitet.

[Nessie]

Det står litt om medikamenter og FM her iallefall.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Smertestillande og beroligande medikament eller sovepiller fjernar vel ytterst sjeldan årsaken til nokon som helst form for plager. Men det kan auke funksjonsnivå og livskvalitet.

Og for meg er det viktig nå. Jeg vet godt at mye tyder på at jeg går mot en forverring, med alderen. Og jeg vet godt at det er en god sjanse for at jeg ikke klarer å stå i full jobb til jeg blir pensjonist. Men jeg vil det akkurat nå. Og om litt preparater kan hjelpe meg til det akkurat nå, så lever jeg fint med det. Men jeg har iallefall tett oppfølging med legen min rundt det.

Det knyter seg bare for meg når folk kommer med hint om at det «like gjerne kan sitte mest i hodet», selv om jeg vet det ikke var ment for meg. Det er ganske krevende å prøve og koble ut at mange mener mye om sykdommen du har, at flere mener at den i grunn ikke eksisterer, og at Mindfullness og fysioterapi vil fikse biffen. Jeg har iallefall møtt fagmenn og leger som har mer og mer kunnskap om dette nå, og jeg prøver å koble ut alt annet.

Men jeg har tro på god forskning, og håper det dukker opp noen gode svar og behandlinger etter hvert. Denne synes jeg også var god å lese.

[nokon]

.....

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Primrose, her.

Min bestemor bruker et eller annet heftig sovemiddel som man visstnok egentlig ikke gir ut på resept en gang lengre. Hun er dog 94 og dette er den eneste medisinen hun bruker så legen er grei (?) med henne.

Når man er 94 år gammel, synes jeg det må være greit å kjøre en Rema 1000-løsning på søvnproblemer (tipper det her er Flunipam/Rohypnol det er snakk om). Om hun så skulle blitt avhengig i en så voksen alder, kan det umulig spille noen stor rolle

[Billa]

Jeg kjenner ikke så mange, men ser problemstillingen daglig i jobben jeg gjør som farmasøyt.

Det er fryktelig mange som bruker (for) mye vanedannende og avhengighetsskapende legemidler, og alt for mange leger som ikke bruker retningslinjene for hvordan legemidlene skal brukes som korttidsbehandling og en del av annen terapi.

Min jobb er blant annet å kontakte forskriver (fylkeslege) når det ser ut til å gå over stokk og stein, og egentlig bør jeg nok senke terskelen ytterligere for å melde avvik/bekymring. Det er svært, svært mange som får slike legemidler forskrevet som en fast vedlikeholdsbehandling over ÅR, og jeg tenker vel at de egentlig burde vært tatt nok på alvor til å kunne fått annen og bedre hjelp for sine problemer.

[Neket]

Jeg kjenner en. Har vært på avrusning, men ser ikke problemet selv. Tror det er kombinasjon av sovemedisiner og smertestillende.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det er fryktelig mange som bruker (for) mye vanedannende og avhengighetsskapende legemidler, og alt for mange leger som ikke bruker retningslinjene for hvordan legemidlene skal brukes som korttidsbehandling og en del av annen terapi.

Jeg har jo brukt medikamenter på denne måten i flere år (imodium for chrons), og det selv om legene direkte sa at dette var som å pisse i buksa for å holde seg varm. Det kjennes bedre, men det gjør det verre. Problemet er selvfølgelig at man må fungere i hverdagen, og jeg var så desperat at jeg tydde til kortsiktige løsninger - selv om jeg var klar over hva jeg gjorde, og selv om legene (flere stykker) direkte advarte meg mot det.

(Kan jo nevne at hos meg har sydommen brent ut, så jeg gjør det ikke lengre nå)

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg kjenner ikke så mange, men ser problemstillingen daglig i jobben jeg gjør som farmasøyt.

Det er fryktelig mange som bruker (for) mye vanedannende og avhengighetsskapende legemidler, og alt for mange leger som ikke bruker retningslinjene for hvordan legemidlene skal brukes som korttidsbehandling og en del av annen terapi.

Min jobb er blant annet å kontakte forskriver (fylkeslege) når det ser ut til å gå over stokk og stein, og egentlig bør jeg nok senke terskelen ytterligere for å melde avvik/bekymring. Det er svært, svært mange som får slike legemidler forskrevet som en fast vedlikeholdsbehandling over ÅR, og jeg tenker vel at de egentlig burde vært tatt nok på alvor til å kunne fått annen og bedre hjelp for sine problemer.

Korleis kan du som farmasøyt sjå at legemidla blir brukt feil? Finst det oversikter over slike ting?

Og dette med korttidsbehandling og anna terapi, som Star er inne på over, er det jo ein del plassar det er lange ventelister. Eg har sjølv opplevd å komme til spesialist etter tre månadar på venteliste, kor spesialisten sukker litt oppgitt og seier "Jeg skjønner ikke hvorfor fastlegene driver og skriver ut dette medikamentet til folk". Og det er jo klart at ein misbrukproblematikk ikkje gjer nokonting betre, i tillegg til andre plager. Men når det er såpass stram kapasitet og lange ventelister i helsevesenet generelt og kanskje særleg i psykiatrien, blir det vel brukt ein del mindre optimale løysingar rundt omkring.

Eg kan ingenting om dette, altså, så eg veit eigentleg lite om kva eg diskuterer. Men eg er litt nysgjerrig på korleis dette med for eksempel ventelister til spesialisthelsetenesten slår ut, viss ein farmasøyt rapporterer til fylkeslegen. For eg har inntrykk av at det er for å gjere ventetida tåleleg for pasienten at slike medisiner ofte blir skrive ut. Men det er jo på ingen måte ei god løysing, viss pasienten ender opp som misbrukar av eit eller fleire sterke medikament.

[him]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Korleis kan du som farmasøyt sjå at legemidla blir brukt feil? Finst det oversikter over slike ting?

Det er vel lett å se at hvis folk har en resept for feks 6 mnd på legemiddel som ikke er anbefalt til langtidsbruk? Farmasøyter kjenner jo medikamentene og vet hvilke doseringer som er anbefalt - kommer det noen som bruker mye mer eller i mye lengre perioder så trenger man vel ikke å være et mattegeni for å legge sammen 2 +2?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Korleis kan du som farmasøyt sjå at legemidla blir brukt feil? Finst det oversikter over slike ting?

Og dette med korttidsbehandling og anna terapi, som Star er inne på over, er det jo ein del plassar det er lange ventelister. Eg har sjølv opplevd å komme til spesialist etter tre månadar på venteliste, kor spesialisten sukker litt oppgitt og seier "Jeg skjønner ikke hvorfor fastlegene driver og skriver ut dette medikamentet til folk". Og det er jo klart at ein misbrukproblematikk ikkje gjer nokonting betre, i tillegg til andre plager. Men når det er såpass stram kapasitet og lange ventelister i helsevesenet generelt og kanskje særleg i psykiatrien, blir det vel brukt ein del mindre optimale løysingar rundt omkring.

Eg kan ingenting om dette, altså, så eg veit eigentleg lite om kva eg diskuterer. Men eg er litt nysgjerrig på korleis dette med for eksempel ventelister til spesialisthelsetenesten slår ut, viss ein farmasøyt rapporterer til fylkeslegen. For eg har inntrykk av at det er for å gjere ventetida tåleleg for pasienten at slike medisiner ofte blir skrive ut. Men det er jo på ingen måte ei god løysing, viss pasienten ender opp som misbrukar av eit eller fleire sterke medikament.

Det er bruk og feilbruk.

Selv om en pasient bruker et legemiddel i samråd med lege, betyr ikke det at ikke vedkommende kan bli avhengig og at terapien kanskje ikke er optimal.

En lege er en lege, ikke allmektig, og vurderinger kan feile, være mangelfulle, og uoppdaterte. Alt for sjelden ser jeg at spesialister innen f.eks smerteproblematikk er involvert i smertebehandling, og alt for ofte startes behandlingsløp uten at pasienter har blitt undersøkt av andre enn egen fastlege. Dette til tross for at produsenter og myndigheter spesifikt har påført et "BØR STARTES AV..." i svært mange FK-tekster. Ikke et krav, men en svært sterk faglig oppfordring.

I de tilfellene hvor det hentes ut legemidler oftere enn det legens dosering skulle tilsi, må jo legemidlet kunne sies å bli brukt feil (hvis man da ikke deler ut til andre, som jo også skjer), og i mange tilfeller må legen til slutt sette restriksjon på hvor ofte noe kan hentes ut. I tillegg sier jo produsentene noe om dosering og varighet av behandling, og store avvik fra disse må vel også kunne sies å være "feilbruk" som bør begrunnes faglig og journalføres?

Min oppgave er ikke å straffe, men avdekke uforsvarlighet og feil. Det er derfor legemidler ekspederes på apotek, av farmasøyter, og ikke deles ut direkte på legenes kontor. Hvis det ligger faglige gode begrunnelser i bunn for behandling med f.eks vanedannende legemidler over lang tid (stor mengde), vil jeg anta at dette også kan forsvares og forklares i en eventuell avvikssak hos fylkeslegen. Pasienten er i fokus, også her.

[Bomull]

Nei. Ingen foruten pasientene mine, som jeg har reagert på. Om det er noen som evt. bare er flinke til å skjule det vet jeg jo ikke.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det er bruk og feilbruk.

Selv om en pasient bruker et legemiddel i samråd med lege, betyr ikke det at ikke vedkommende kan bli avhengig og at terapien kanskje ikke er optimal.

En lege er en lege, ikke allmektig, og vurderinger kan feile, være mangelfulle, og uoppdaterte. Alt for sjelden ser jeg at spesialister innen f.eks smerteproblematikk er involvert i smertebehandling, og alt for ofte startes behandlingsløp uten at pasienter har blitt undersøkt av andre enn egen fastlege. Dette til tross for at produsenter og myndigheter spesifikt har påført et "BØR STARTES AV..." i svært mange FK-tekster. Ikke et krav, men en svært sterk faglig oppfordring.

I de tilfellene hvor det hentes ut legemidler oftere enn det legens dosering skulle tilsi, må jo legemidlet kunne sies å bli brukt feil (hvis man da ikke deler ut til andre, som jo også skjer), og i mange tilfeller må legen til slutt sette restriksjon på hvor ofte noe kan hentes ut. I tillegg sier jo produsentene noe om dosering og varighet av behandling, og store avvik fra disse må vel også kunne sies å være "feilbruk" som bør begrunnes faglig og journalføres?

Min oppgave er ikke å straffe, men avdekke uforsvarlighet og feil. Det er derfor legemidler ekspederes på apotek, av farmasøyter, og ikke deles ut direkte på legenes kontor. Hvis det ligger faglige gode begrunnelser i bunn for behandling med f.eks vanedannende legemidler over lang tid (stor mengde), vil jeg anta at dette også kan forsvares og forklares i en eventuell avvikssak hos fylkeslegen. Pasienten er i fokus, også her.

Takk for grundig svar! Eg er ikkje ute etter å kverulere, men eg er interessert i desse problemstilingane. Og det er klart at det ikkje gagner pasienten å få eit misbrukproblem på toppen av andre helseproblem.

[Aeterna]

Jeg jobbet tidligere med en kar som kom for sent nesten hver dag. Alltid groggy og i ulage. Vi trodde lenge at han slet med alkoholproblemer, men da det først ble tatt opp med han viste det seg å være misbruk av diverse piller.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Når man er 94 år gammel, synes jeg det må være greit å kjøre en Rema 1000-løsning på søvnproblemer (tipper det her er Flunipam/Rohypnol det er snakk om). Om hun så skulle blitt avhengig i en så voksen alder, kan det umulig spille noen stor rolle

Min bestefr gikk ut av livet som avhengig av sterke sovepiller, og jeg syns ikke man skal si at "ah, de er gamle, det er ikke så nøye om de blir rusavhengige".

Det tok veldig mye livskvalitet ut av de siste årene hans, og jeg er temmelig forbannet på legene som skrev ut helt uten hemninger eller oversikt over hvor mye han brukte.

[Ellisiv]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Min bestefr gikk ut av livet som avhengig av sterke sovepiller, og jeg syns ikke man skal si at "ah, de er gamle, det er ikke så nøye om de blir rusavhengige".

Det tok veldig mye livskvalitet ut av de siste årene hans, og jeg er temmelig forbannet på legene som skrev ut helt uten hemninger eller oversikt over hvor mye han brukte.

Min salige mormor fikk et helt annet liv etter at hun kom på sykehjem og noen andre overtok kontrollen på hvor mye piller hun fikk i seg. Vi trodde hun var begynnende senil, ustø, svimmel og ikke "helt der" i det hele tatt. Helt feil, hun hadde bare knasket tabletter dagen lang. (Også kalt "kristelig rus" her på sørvestlandet. Må ikke drikke kan du skjønne, men tabletter står det ikke noe om i bibelen...)

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Min bestefr gikk ut av livet som avhengig av sterke sovepiller, og jeg syns ikke man skal si at "ah, de er gamle, det er ikke så nøye om de blir rusavhengige".

Det tok veldig mye livskvalitet ut av de siste årene hans, og jeg er temmelig forbannet på legene som skrev ut helt uten hemninger eller oversikt over hvor mye han brukte.

Da misforsto du meg, jeg tenker overhode at gamle ikke skal ha det bra, og er sterk motstander av å gi medikamenter som gir en LAVERE livskvalitet. Det jeg mener er at hvis en dame på nesten 100, sover godt på vanedannende legemidler, slik at hun får det BRA PÅ DAGTID, synes jeg det må være OK fremfor å drive med søvnhygieneprosjekter.

Å tilpasse individuelt er selvsagt viktig, og fikk ikke med meg at livskvaliteten til denne nevnte damen ble forringet. I tilfellet til din bestefar høres det absolutt som om han kunne prøvde noe annet.

[Polyanna]

Jeg har lest at det ikke er uvanlig at dersom en lege med både kunnskap om og interesse for geriatri (heter det det?) setter i gang en systematisk gjennomgang av medisinbruken på et sykehjem, så kan den reduseres med 80%. Men dessverre er det ikke akkurat dit legene strømmer til...

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Da misforsto du meg, jeg tenker overhode at gamle ikke skal ha det bra, og er sterk motstander av å gi medikamenter som gir en LAVERE livskvalitet. Det jeg mener er at hvis en dame på nesten 100, sover godt på vanedannende legemidler, slik at hun får det BRA PÅ DAGTID, synes jeg det må være OK fremfor å drive med søvnhygieneprosjekter.

Å tilpasse individuelt er selvsagt viktig, og fikk ikke med meg at livskvaliteten til denne nevnte damen ble forringet. I tilfellet til din bestefar høres det absolutt som om han kunne prøvde noe annet.

Jeg tror ikke avhengighet er bra for noen, ei heller eldre. Det virker sløvende og gjør også at effekten reduseres over tid.

Nå kan det selvsagt godt hende at nevnte 94 år gamle mormor ikke er der, det bare trigget en kjepphest her.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Ellisiv, her.

Min salige mormor fikk et helt annet liv etter at hun kom på sykehjem og noen andre overtok kontrollen på hvor mye piller hun fikk i seg. Vi trodde hun var begynnende senil, ustø, svimmel og ikke "helt der" i det hele tatt. Helt feil, hun hadde bare knasket tabletter dagen lang. (Også kalt "kristelig rus" her på sørvestlandet. Må ikke drikke kan du skjønne, men tabletter står det ikke noe om i bibelen...)

Svært mange eldre kommer på sykehjem med voldsomme mengder legemidler. Vi leverer såkalt multidose hos oss, og farmasøytene "vasker" i samråd med legene behandlingen, slik at de ofte reduserer antallet legemidler betydelig. Det er også et stadig økende fokus på bruken av beroligende legemidler (Valium/Vival), fordi denne GIR f.eks demente mer uro (hvorpå de da medisineres i ENDA større grad osv) og er kjent for å gi utstøhet med påfølgende fare for fall og fallskader. Begrepet "nervemedisin" er et litt forfinet uttrykk som fortsatt henger igjen særlig hos eldre damer.