Krigshelter eller lovbrytere?

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes fortsatt det høres ut som syting. "Vi er glemt og alle i Oslo skjønner ingenting, og alt skal foregå der". Synes dere det er rart at hovedpunktene for mye foregår i en hovedstad i et land? Eller rundt de største byene, i den landsdelen det bor flest folk?

Jeg synes fremdeles Lykken, som jeg har all mulig respekt for, bedriver en nokså forutsigbar argumentasjon langs linjen "alle syter". Jeg sier ikke "alt" eller "ingen ting" - som Lykken forsøker å få fram. Det jeg ber om er en litt mer ydmyk holdning til resten av landet.

Jeg forsøker en gang til. Det foregikk ingen "hovedpunkt" i hovedstaden i 1940. Det som skjedde var at utenriksministeren spaserte fra Lysaker til jobb, dagen da tyskerne passerte Drøbak og tok landet med 800 soldater.

Det skjedde heller ingen ting rundt de største byene i "landsdelen (der) det bor flest folk". De gav seg ende over, alle mann - med unntak av en tøffing på et fort, som fikk slengt av gårde noen skikkelige granater. (I parantes bemerket, det bor fremdeles flere i dette landet utenfor det sentrale østlandet).

Forøvrig mener nå jeg at det er mange i hovedstaden som forstår veldig mye. Men, mange av dem ser ikke veldig langt ut av hovedstaden. Og da handler det om det meste,, egentlig. Det er dumt, fordi det foregår faktisk ting "på bygda" og andre steder som det halvveis er blitt PK her på forumet å rakke ned på.

Jeg gleder meg eksemplvis til filmen "Jernanger" kommer på kino, etter at den har hatt verdenspremiere 14. januar 2009. Dette er en film som svært få i landets sentrale filmmiljø ønsket skulle lages. Så får vi se da, hva "utenforlandet" har fått til. Dette er dog ingen krigsfilm, men det er "samme soga" med hensyn på involveringen.

Produsenten, Maria Ekerhovd, hentet nesten alt av penger i Stavanger til Pål Jackmans film nummer 2 (Detektor var den første). Heldigvis taler vi om landets oljehovedstad, og det hjalp godt på da filmfiffen i Oslo så en annen vei.