Synes du at du er pen?

Hvis noen sier til deg at du er pen, klarer du å tro på dem? Eller avfeier du det? Jeg er i en endringsprosess nå, der jeg er i ferd med å bygge opp mitt eget selvbilde etter årevis med null tro på meg selv. Tidvis har jeg hatet mitt eget utseende, å drasse på så mange kilo har satt sine spor. Men nå forsvinner de sakte men sikkert, og jeg får positive kommentarer. Fortsatt får jeg en snikende følelse av at folk tuller med meg og ikke mener et ord av det de sier, men innimellom titter jeg på et spesielt vellykket bilde eller i speilet etter nitid påføring av sminke og kan gå med på at enkelte trekk faktisk ikke er så verst.

Hvordan er det med dere damer der ute, normale eller mindre normale, hvordan er synet på dere selv?

[Siri]

Jeg kan tro at folk mener det, men jeg kan ikke dy meg for å tenke at folk i såfall har litt lav standard...

[Marge]

I gode perioder føler jeg meg veldig flott, i andre perioder føler jeg meg fæl. Heldigvis tenker jeg ikke så mye over utseendet lenger som jeg gjorde som tenåring. Sjelden jeg sminker meg, men når jeg først gjør det og ordner håret og kler meg fint, så føler jeg meg ikke så verst. Jeg synes det er veldig pinlig å få komplimenter, men veldig hyggelig. Når det skjer lurer jeg som regel på om de ser meg på samme måte som jeg gjør. Antakelig ikke.

[Benzo]

Kommer litt an på, jeg er fornøyd med deler av meg selv, men noe liker jeg aldeles ikke. Hvorvidt jeg tar til meg komplimenter, kommer litt an på humøret.

[Beckett]

Enkelte dager kan jeg føle meg pen, andre dager høyst ordinær. Jeg har det bedre med meg selv enn på ganske lenge, til tross for at jeg egentlig kunne ønsket meg noen kilo færre på kroppen. Jeg har født to barn, det er verdt de ekstra kiloene (som muligens mange ikke vil si er for mye, heller).

[Skilpadda]

Jeg synes jeg er ganske pen, fra riktig vinkel - ikke veldig pen, men pen nok til at jeg kan tro på komplimenter om utseendet mitt på en god (eller kanskje til og med OK) dag. Jeg har nok noen komplekser for kroppen/vekten min, men tror ikke jeg har så mange for ansiktet, så jeg tenker meg at jeg vurderer utseendet mitt ganske "riktig", men det er det jo ikke sikkert jeg gjør likevel. Jeg kan se at jeg ser bra ut på noen bilder, og mindre bra på andre, og jeg kan se meg selv i speilet, men hvordan jeg "egentlig" ser ut, for andre, er det jo vanskelig for meg selv å vurdere.

[Maz]

Min selvfølelse varierer veldig, og hvordan komplimenter blir motatt varierer også. Jeg er fremdeles ikke så snill med meg selv, men jeg har et bedre forhold til meg selv enn for et halvår siden.

[Heiko]

Jeg synes selv at jeg slett ikke ser så verst ut. På en god dag er jeg ganske fornøyd med meg selv. Det har jeg stort sett alltid vært og det uavhengig av vekt. Jeg liker meg selv, det er en helhets greie. Jeg har mange kvaliteter som er riktig så bra, andre er bare sånn passelig, utseendet er en del av denne helheten. Noe ved utseendet mitt bra og noe mindre bra, men helhetsbildet er bra nok. Hele Heiko er slett ikke verst, så det så!

Jeg har tro på at jeg fortjener de komplimentene jeg får, og jeg tar dem til meg og lagrer dem.

[Ariel]

La oss si det sånn; Forleden fikk jeg beskjed om at jeg var nydelig, og at **** ville gjøre mye for å kunne bli kjæresten min en dag. Jeg lo det bort.

[Pepper Lemon]

Denne var litt vanskelig å svare på. Jeg anser meg ikke som pen, heller mer gjennomsnittlig. Om noen skulle sagt at jeg var pen hadde jeg nok tenkt at jeg vel var heldig med antrekket den dagen, eller at hårsveisen for en gangs skyld fungerte. Jeg går ikke rundt med dårlig selvtillit, heller et litt mer realistisk bilde av meg selv, jeg vet jo at jeg ikke er modellmateriale.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Hvordan er det med dere damer der ute, normale eller mindre normale, hvordan er synet på dere selv?

Den perfekte tråd for meg nå. Jeg leste akkurat en Nemi stripe hvor Nemi konkluderer med at det eneste hun ser i speilet er hvilket humør hun er i. Jeg har ingen "objektiv" oppfatning av mitt eget utseende (det er vel neppe noen som har en helt objektiv oppfatining av seg selv, men noen har det i større grad enn andre), noen ganger når jeg ser meg i speilet ser jeg grusom ut, andre ganger synes jeg at jeg er pen.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Hvordan er det med dere damer der ute, normale eller mindre normale, hvordan er synet på dere selv?

Jeg føler meg veldig avslappet i forhold til mitt eget utseende. Misforstå meg ikke, jeg liker å pynte meg og handle klær, jeg er jo opptatt av hvordan jeg ser ut på håret, men sånn som i kveld har jeg ingen problemer meg å gå i butikken med småflekkete klær og hår som burde ha vært vasket etter hyttetur. Jeg har spradet rundt i bikini i sommer som ikke akkurat er årets modell, og jeg er vel ikke akkurat supertrent, men jeg plages ikke av cellulitter (og jeg tror ikke jeg engang vet hvordan det skrives), bleike lår eller bolledeigmage. Jeg har egentlig et veldig avslappet forhold til det hele, og tar deg gjerne til meg om noen gir meg komplimenter. Oppsummert; jeg skammer meg ikke over hvordan jeg ser ut.

[kiki]

Nei, jeg klarer ikke tro på det hvis noen sier de synes jeg er pen. Har alltid syntes at jeg er stygg og har dårlig selvtillit mht mitt utseende.

[Toffskij]

Jeg synes jeg er ganske pen. Ikke eterisk og overjordisk vakker, men pen. Jeg tror gladelig på alle komplimenter.

Dessuten synes jeg Albertine er veldig pen.

[jannski]

Jeg synes ikke at jeg er pen, og tror ikke jeg er det sånn objektivt sett (i den grad man kan vurdere seg selv objektivt). Jeg har vel aldri hørt fra noen andre enn mannen min at jeg er det heller. Jeg tror jeg kan være litt søt av og til.

[Joika]

Jeg har jo hørt det av andre... men aldri følt meg veldig pen selv. Jeg føler meg ikke stygg heller, bare gjennomsnittlig. Jeg ser på bilder fra jeg var yngre og tenker at DA var jeg pen, slank osv. Nå streber jeg vel litt etter det.. se ut som jeg gjorde da, med modifikasjoner da selvfølgelig. Men vet at en slank kropp = jeg føler meg pen. Teit men sant.

Har blitt spurt om å være plussmodell da. Er faktisk litt stolt av det for det føler jeg er en bra sak å "fronte". En kropp med former liksom. Men da må jeg holde meg som nå.. og det er jeg ikke keen på.

[nolo]

Jeg syns jeg har et nokså ordinært utseende. Noen ganger føler jeg meg fin, når jeg er glad, går med klær jeg trives i, eller er ok på håret. Andre ganger blir jeg litt sur over utseendet mitt, og føler meg musegrå og småtjukk. Vanligvis er jeg ikke så veldig bevisst på hvordan jeg tar meg ut. Jeg kler meg, tar på mascara og ordner håret, men orker ikke fikse på fasaden i løpet av dagen.

Som oftest blir jeg veldig glad for komplimenter, og tror at folk mener det de sier, men noen ganger tenker jeg i mitt stille sinn at de driver veldedighet til en kjedelig kjerring.

[Maverick]

Vel. Nei. Skal jeg tro på de som sier at jeg er pen må jeg jo tro på de som sier at jeg er stygg også. Da er det bedre å ikke tro noen ting og heller ha på kule klær.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg ser på bilder fra jeg var yngre og tenker at DA var jeg pen, slank osv.

Så for deg er det likhetstegn mellom pen og slank. Gjelder dette bare for deg selv, eller alle andre også?

[Canisa]

Noen dager er jeg tøff i pysjamas, men andre dager er jeg jeg ikke tøff i noen ting ...

Stort sett er jeg fornøyd med meg selv, og tar til meg komplimentene jeg får. Å være pen kan være så mangt.