Hva gjør man i en konfirmasjon?

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Du må selvsagt la henne bestemme dette selv. Det er ikke noe mer høyverdig å melde seg ut av kirken for å konfirmere seg borgerlig enn å melde seg inn i kirken for å konfirmere seg kirkelig.

Jeg er ikke kristen, men har "misbrukt kirken", som du formulerer det og blitt konfirmert der, gift der og døpt mine tre barn der. Alle seremonier, med unntak av min yngstes dåp, har foregått i den lille vakre tømmerkirken der jeg er født og oppvokst. Der ligger besteforeldrene mine begravet, der har familien hatt alle sine overgangsriter, der har bygda et fellesskap og møtes i sorg og glede. Min datter skal konfirmeres borgerlig og det blir sikkert fint, men jeg foretrekker å ha seremonier og ritualer i kirken fordi musikken er penere, jeg liker sakral musikk mye bedre enn verdslig ritualmusikk. Kirkerommene er penere og har som oftest bedre akustikk. Jeg tror altså ikke på Gud, og du må gjerne kalle meg en skjære som tiltrekkes av glimmer og glans, men jeg liker det som ramme på mitt livs store hendelser.

Jeg har dessuten et stort problem med vestlandske aggressive HEF'ere som i handling og ord er mer fordømmende og kritiske til andres måte å tenke på enn noen indremisjonær eller bedehusganger. At toleranse skulle være så viktig for humanetikerne skulle man ikke tro når man hører hvordan de omtaler kristne.

Jeg tenker at en viktig del av det å bli voksen for ungdommene er å ta dette valget selv, på mer eller mindre sviktende grunnlag, og stå for det selv. Om vi er enig eller ikke enig er ikke relevant for deres valg. Vi får motstand, og at vi får motstand på religion og ritualer er nærmest obligatorisk.

Jeg er ikke vestlandsk, ikke HEFer og neppe særlig agressiv, men å tvangsinnmelde en unge i kirken fordi du liker sakral musikk og akustikken i kirkerom, er ikke det å tulle med ungenes religionsfrihet og retten til å bli sett som individ, begge punkter i menneskerettighetene om jeg ikke husker feil.

Nå løper jeg og gjemmer meg.

[ingling]

Er vestlandske HEFere mer aggressive enn andre HEFere?

De konfirmasjonene jeg har vært i (ikke så mange) har stort sett bestått av seremoni (som regel bare nærmeste familie), selskap med god mat (koltbord eller tapas), taler fra foreldre og andre som føler seg kallet, masse kaker og hyggelig samvær. Ikke noen leker eller noe sånt, men gjerne et par sanger. Jeg, en av konfirmantens onkler og tante sang en variant av en Abbalåt i niesen min sin konfirmasjon, så vakkert atte. Onkelen min sang for barnebarnet sitt i hennes konfirmasjon, det var fint og rørende. Jeg synes det er rart med konfirmasjon og dåp og sånt uten at noen sier noe, men det er jo forskjell på familier, og ikke alle som liker å holde tale. Jeg tror jeg sa noen ord selv i min konfirmasjon, men det er 25 år siden, så hukommelsen er litt svak. :knirk:

[rine]

Vi gjorde følgende: Startet med en sang før maten (hadde eget sanghefte med tre hjemmelagede sanger og to lånte), spiste (fikk levert delvis varm mat på døren så vi måtte spise ganske raskt etterpå), to sanger og to taler under middagen. Rydding og mingling. Kaffe og kaker. Mens vi spiste kaker og drakk kaffe, holdt en onkel en tale og så så vi på en bildemontasje fra konfirmantens liv som jeg hadde laget.

[ingling]

Ja, bilde-/filmmontasje er veldig kos! Vi fikk en DVD med bildene og filmen som ble vist i niesen min sin konfirmasjon, veldig fint minne.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Jeg er ikke vestlandsk, ikke HEFer og neppe særlig agressiv, men å tvangsinnmelde en unge i kirken fordi du liker sakral musikk og akustikken i kirkerom, er ikke det å tulle med ungenes religionsfrihet og retten til å bli sett som individ, begge punkter i menneskerettighetene om jeg ikke husker feil.

Nå løper jeg og gjemmer meg.

Jeg har døpt ungene. Mannen er kristen og dette betyr mye for ham og hans familie. Siden det ikke betyr noe annet for meg enn at det er hyggelig, så spiller det liten rolle hvor overgangsritualet foregår. Vi er lite i kirken og bedriver ingen religiøs aktivitet utover korøvelser i krike ol. De kan enkelt penkelt melde seg ut og min eldste har selv valgt å konfirmere seg borgerlig.

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Er vestlandske HEFere mer aggressive enn andre HEFere?

Ja. Det er min erfaring. Antagelig som en kraftig, og etterhvert altfor kraftig, motreaksjon mot en mørk folkekirke og en enda mørkere bedehusbevegelse. Som østlending fra et sted der selv indremisjonsfolk er lyse og lette til sinns og svært tolerante, så er det helt uforståelig med alt raseriet og også de personlige fordommene mot prester, selve kirkebygget eller alle kristne.

[Magica]

Dixie - la henne bestemme selv, men min personlige mening er at man må være et snev av interessert i kristendom og religion for å bli konfirmert i kirken. Hvis hun er enig/vil konfirmeres så har jeg skjønt det sånn at dåp kan være en fin liten (rask) seremoni man kan avtale uten så mye dilldall. Men her virker det nesten som at halvparten tar borgerlig konf. (nordvestlandet).

[Taien]

Jeg var nettopp hjelp i en konfirmasjon hvor konfirmanten ikke ville ha taler eller sanger. Han har sine utfordringer, og bare det at han gjennomførte konfirmasjonsdagen var stort.

Men der var seremonien i kirken kl 14. Ca 15.30 begynte folk å ankomme lokalet. Der hadde vi satt fram kaffe og drikke. Folk satte seg til bords kl 16, og da holdt faren til konfirmanten en velkomsttale, og introduserte da også meg hvorpå jeg sang en sang for selskapet.
Etterpå ble maten satt ut (buffet). Etter middagen, ble det vist bilder av konfirmant og gjester på storskjerm (foreldrene hadde funnet bilder av alle gjestene i tillegg til konfirmanten. Det skapte mye mimring og latter) så minglet folk litt og ungene lekte i gymsalen. Vi ryddet bordet, tok ut varmmaten, dekket på bordene til kake og kaffe, satte ut alle kaker/bær/is/ på kakebordet og vertskapet ønsket velkommen tilbake til bordet.

Så spiste de kaker og koste seg. Etterpå ble det litt mer mingling og leking. De første brøt opp kl 19.30.
Vi var ute av lokalet kl 21.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Vi er utmeldt fra kirken for lenge siden, så om eldste vil konfirmeres der, må hun altså meldes inn igjen kun for dette. Hadde dere latt barnet gjøre det? Jeg er jo egentlig veldig imot å "misbruke" kirken for sånt, skal man døpes, konfirmeres og lignende i kirken, mener jeg at man skal ha tilknytning til den og altså være kristen, og at om min datter vil konfirmere seg i kirken, bør det være fordi hun ønsker dette ut fra religiøse hensyn og ikke fordi "alle andre gjør det jo". Men bør jeg svelge den og tenke at fellesskapet (det alle andre gjør) faktisk er viktigere i den alderen?

Selvsagt skal hun få velge selv. Hele poenget er jo at ungdommen selv skal ta et standpunkt. Hvis hun vil gjøre det i kirken så er det hennes valg, ikke ditt.
Jeg fikk ikke lov til å konfirmere meg humanetisk, mine foreldre mente at det var noe tull - hvis jeg skulle konfirmere meg så skulle det jammen være i kirken. Det ble ingen konfirmasjon på meg, så jeg tok jo på et måte et valg sånn sett. Men jeg syns det var veldig galt av mine foreldre.

[Dixie Diner]

Jeg vil la henne velge selv, altså, MEN jeg synes jo det skal tas et standpunkt ut fra et religiøst syn og ikke fordi "alle andre gjør det jo", det er det jeg mener. Synes ikke det er så lett. Men om hun vil gjøre det bare fordi alle andre gjør det og helt uten noe religiøst standpunkt så får jeg vel la henne gjøre det allikevel. Men jeg vil nok anbefale henne å ikke gjøre det om hun ikke har noen større tanker med det, men la henne selv ta den endelige avgjørelsen.

[Blå]

For meg er det viktigste at det er et valg de selv tar. Og om en 14 åring velger venninner og det sosiale felleskapet så er jo det også et valg. Jeg hadde i hvert fall vært helt fornøyd med at min datter hadde valgt kirken, om det så var for det sosiale felleskapet.

Så har hun kurstiden som en refleksjonsperiode. Hun har jo ikke forpliktet seg til å faktisk gjennomføre konfirmasjonen dersom hun i løpet av det året kommer frem til at det ikke er riktig for henne.

[ingling]

Jeg er vestlending og har holdt kurs for HEF (men er nå medlem i Humanistforbundet), men jeg er tydeligvis lite aggressiv likevel. Vi er ikke kristne, ikke statskirkemedlemmer og ungene er ikke døpt. Hvis de selv velger å konfirmere seg i kirken og dermed også bli døpt, skal de selvsagt ha lov til det. Det betyr ikke at vi ikke kommer til å diskutere valget med dem uansett om de velger det ene eller det andre, som i ha en dialog om hva de tenker rundt det. "Alle andre gjør det" synes jeg jo sjelden er en god begrunnelse for noe som helst, sånn i seg selv. Men uansett hva de velger, så er det helt og holdent deres eget valg. Jeg har indremisjonsslekt og ateistslekt og hele spekteret mellom, jeg er vedlig easy breezy på hele greien.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Enig.

Nå er det noen år til 2003-ern skal konfirmeres, men de snakker om det i klassen hennes allerede, og det virker som om de aller fleste skal i kirka. Vi er utmeldt fra kirken for lenge siden, så om eldste vil konfirmeres der, må hun altså meldes inn igjen kun for dette. Hadde dere latt barnet gjøre det? Jeg er jo egentlig veldig imot å "misbruke" kirken for sånt, skal man døpes, konfirmeres og lignende i kirken, mener jeg at man skal ha tilknytning til den og altså være kristen, og at om min datter vil konfirmere seg i kirken, bør det være fordi hun ønsker dette ut fra religiøse hensyn og ikke fordi "alle andre gjør det jo". Men bør jeg svelge den og tenke at fellesskapet (det alle andre gjør) faktisk er viktigere i den alderen?

Når hun fyller 15 har hun uansett rett til å velge dette selv, så da kan du ikke med loven i hånd, nekte henne å melde seg inn i kirken om hun vil. Du kan selvfølgelig si, slik mange har gjort før deg bare med motsatt omstendigheter, at om hun velger på tvers av dine ønsker, får hun ikke noe selskap, gaver etc. Men anbefaler ikke det altså.

[Dixie Diner]

Det hadde jeg aldri gjort uansett. Jeg er ikke ei mor som nekter ungene mine å følge sine egne overbevisninger, men jeg mener det bør være nettopp det. Overbevisninger, og ikke bare "jammen, alle gjør det jo og da vil jeg og". Men jeg kommer selvsagt ikke til å nekte henne det, det blir jo for dumt.

Men nå er ikke dattera mi ei som følger alle andre heller, hun er flink til å stå på sitt uansett hva det er, så jeg tviler egentlig på at hun vil kreve å melde seg inn i kirken fordi alle andre skal konfe seg der. Men vi får se.

[Fløyel]

Vi hadde ikke sang, etter Frøknas ønske.
Vi serverte musserende velkomstdrikke med frisk frukt ved siden av. Vi lagde en bildeserie med bilder fra Frøkna oppvekst som rullet og gikk på lerret og denne ble ett blikkfang og mimremoment igjennom hele dagen - bilder av henne sammen med mange av gjestene opp igjennom. Vi la ut fotoalbum rundt på små bord fra hennes oppvekst.

Middag - Frøkna ville ikke ha koldtbord da hun syntes det er forstyrrende at folk går til og fra bordet under taler, vi hadde en del taler.

Etter middag var det godt å strekke på beina og lufte seg litt. Så ble det tatt ulike billedserier med Frøkna og gjestene. Underholdningen stod korpset for - medlemmer av korpset får nemlig besøk av hele korpset på sin konfirmasjonsdagen og det er veldig stas - 50 stk marsjerende inn på plassen. De får servert is og drikke og mingle rundt før de marsjerer ut igjen.

Deretter var det kaker og kaffe rundt småbord. Praten går jo av seg selv. Vi har en tradisjon i familien hvor vi (les meg) leser opp telegrammene/kortene som har kommet til konfirmanten (ikke hva hun har fått, men hvem som hilser til henne på dagen). Jeg syntes dagen var lang og hektisk nok og var glad når gjestene dro rundt kl 19.

[Acsa]

Jeg har bare erfaring fra Humanistisk konfirmasjon. (Det er åtte år siden det het borgerlig, så de av dere som har barn som skal benytte seg av denne konfirmasjonen kan kanskje spandere å lære navnet på seremonien... )

I min familie er det lite allsang, men en del taler. Jeg gjetter på at i Storesøsters konfirmasjon om et år blir det tale fra konfirmanten, konfirmantens foreldre, lillebror og i hvertfall én bestefar (og da kan sikkert den andre finne på å holde tale også, for å utjevne). Jeg liker allsang, men da må det være noen som kan "dra" den. Det er fem onkler og tanter av ymse kategorier tilstede som er flinke til å synge, så kanskje det kan bli sang likevel?

[ingling]

Det kan hende bonustanter/kjøkkenhjelpere kan synge, har jeg hørt.

[Hyacinth]

Er bare interessert: Kjører dere alle, absolutt alle, helt alkoholfri konfirmajon? Jeg vet det er konfirmantens dag etc etc, men for meg føles det veldig rart å servere f.eks. hjortestek uten å tilby voksne vin til. Jeg VET at jeg kanskje er i mindretall her, men er jeg den eneste?

[Sneglo]

Jeg har kun vært i 100% alkoholfrie konfer, og jeg kommer også kun til å holde 100% alkoholfritt for mine barn.

Noe annet blir for meg helt feil.

[safran]

Nei, vi har vin/øl til maten. Og skal ha hjortestek. Jeg ser ikke problemet med at voksne gjester får kose seg med et glass vin til middagen. Men ingen avec, og velkomstdrinken er alkoholfri.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nei, vi har vin/øl til maten. Og skal ha hjortestek. Jeg ser ikke problemet med at voksne gjester får kose seg med et glass vin til middagen. Men ingen avec, og velkomstdrinken er alkoholfri.

Konfirmasjon i år? Mange gjester? Lager du hjorten selv? Jeg grubler på middagen, skjønner du. Hvis konfirmanten vil, ønsker jeg treretters framfor buffet. For meg er det mer høytidelig.