Avsporing foreldregavetråden: Hva slags forhold har du til gaver og ønskelister?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Og jeg er ikke med på at gaver til voksne har utspilt sin rolle. Elsker å få gaver, er like spent som ungene på julaften!

Samme her!

Jeg synes spesifiserte ønskelister både er økonomisk og økologisk, ikke et tegn på at gaver til voksne har utspilt sin rolle.

[Siritk]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Og jeg er ikke med på at gaver til voksne har utspilt sin rolle. Elsker å få gaver, er like spent som ungene på julaften!

Helt enig! Derfor har vi (sikker altfor) mange som vi gir gave til. Vi reiser til London hvert år i november for å handle julegaver og synes det er veldig gøy.

Holder et moderat nivå prismessig, de fleste ligger rundt 200-250. Noen får ting fra lister, andre ikke. Forsøker å være tro mot listene, men ikke alltid det går. Handler noe på salg gjennom året, men det meste blir kjøpt i nov/des.

Jeg liker lister. Lillebror ønsket seg en god latter til jul, han får et treslips som jeg fant på julemarkedet i Hyde Park.

[Acino]

Jeg elsker å både få gaver og gi gaver, med eller uten ønskeliste. Og jula er for alle, ikke bare barna. :enkel:

[Nenne]

Jeg synes det er moro med gaver, men jeg synes også det er moro å gi bort noe folk blir glade for å få, så heller ønskelister enn totale bomkjøp.

[rine]

Jeg er litt enig med HI, og jeg skriver ikke ønskelister selv. Dersom noen spør meg, klarer jeg som regel å hoste opp en ting eller to, men kommer jeg ikke på noe, står de fritt til å "surprise me" eller gi meg en geit. Siden jeg vet at mange er fryktelig kravstore (pris, merke, stil osv) ang. julegaver både til seg selv og barna, pleier jeg å spørre hva andre ønsker seg. Det er jo tidsbesparende for meg også når jeg bare kan gå rett på Til bords og kjøpe skåla som sto på s. 42 i katalogen, liksom, men julaften blir jo ikke så spennende når de aller fleste vet akkurat hva de får og har visst det siden oktober. Jeg synes sånn forretningsmessig jul er litt kjip, rett og slett.

[Katta]

Har gavene utspilt sin rolle? Har de noen sinne hatt noen annen rolle enn at det er en hyggeig tradisjon? Det var ikke akkurat uvanlig å forsøke å gi akkurat det folk trengte før i tiden heller.

[Toffskij]

Gaver er kjempegøy!

[Filifjonka]

Jeg prøver å se for meg at foreldrene mine hadde levert ønskeliste til meg, men det er rett og slett ikke mulig å forestille seg.

[gajamor]

Jeg har et meget anstrengt forhold til jula, og ihvertfall med forventningspresset som følger med den. Livet hadde vært uendelig mye enklere med ønskelister, både fordi jeg da hadde visst at om gavemottakeren ga uttrykk for å være misfornøyd så var det deres egen feil, og fordi jeg kunne fått ting jeg liker/trenger istedenfor stæsj som jeg bare venter på å kunne kaste.

De som kan det der med gaver kan jo bare ignorere gavelistene. Vi som er totalt talentløse trenger dem for å få ro i sjela.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

"Gaver til voksne har utspilt sin rolle"?!?

Jeg elsker å få julegaver. Og jeg elsker å gi julegaver til voksne jeg liker og bryr meg om.

Jeg liker å gi gaver ellers i året også, og er av typen som gjerne kjøper noe bare fordi jeg tenkte på vedkommende akkurat da. Jeg blir glad av det!

[Curly]

Jeg er slik du beskriver, har helt spesifikke ønskelister og setter gjerne på hvilke butikker de kan kjøpes i osv. Men neg sørger jo for at der er mange alternativ slik at det likevel blir en overraskelse på julaften.
Vi lever i et bruk og kast samfunn med masse overflod, og du kan være sikker på at om jeg ikke hadde sagt hva vi ønsker oss så hadde det kommet em vase eller pyntegjenstand som havner i en skuff en del år for så å bli lempa ut av huset. Da er det bedre å bruke pengene på noe folk vil ha og som vi vet blir brukt
Jeg ber alltid om spesifikke ønskelister da jeg er lei av å kjøpe er hvilket som helst klesplagg eller en vase som ikke er blitt grundig nok forklart slik at det aldri blir brukt. Ganske bortkasta penger og skadelig for miljøet mener jeg....

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

"Gaver til voksne har utspilt sin rolle"?!?

Jeg elsker å få julegaver. Og jeg elsker å gi julegaver til voksne jeg liker og bryr meg om.

Ja! Jeg er for eksempel så glad for at jeg har noen venninner som fortsatt vil gi meg julegave.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg liker å gi gaver ellers i året også, og er av typen som gjerne kjøper noe bare fordi jeg tenkte på vedkommende akkurat da. Jeg blir glad av det!

Jeg også. Jeg elsker å glede (og overraske) andre. Særlig folk jeg er glad i.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg prøver å se for meg at foreldrene mine hadde levert ønskeliste til meg, men det er rett og slett ikke mulig å forestille seg.

Jeg spør dem hva de ønsker seg. Moren min kommer alltid med et superbeskjedent ønske eller tre, men faren min er det ikke mulig å få noe ut av. Mor sier "du trenger ikke kjøpe noe, vi har jo alt. Eller gi oss noe vi kan bruke opp." Så det gjør vi.

De spør oss om ønskelister. Svigers spør også om ønskelister. Så det får de. Jeg gir ikke ønskelister til folk som ikke har bedt om det.

[safran]

Jeg liker ikke å få ting jeg ikke har bruk for eller liker. Vi har ikke all verdens lagringsplass, og jeg syns det er et miljømessig problem at man produserer ting som ikke kommer til nytte. I vår familie kjøper vi ikke gaver til de voksne, bare til barna - hvilket er helt greit for meg. Jeg kjøper det jeg trenger i løpet av året.

Får jeg ønskeliste, kjøper jeg noe fra listen. Uten liste finner jeg på noe jeg tror mottaker blir glad for.

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Min far nekter å anerkjenne at ønskelister finnes. Han insisterer på å kjøpe hva som helst, treffer veldig sjelden og det er litt frustrerende de gangene han faktisk har brukt mange penger, men det er noe vi hverken ønsker oss, kan bruke eller kan bytte.

Vi har også noen sånne i familien, og det irriterer meg grønn! Jeg foretrekker ingen gave fremfor en ting vi uttrykkelig har sagt vi ikke ønsker oss, men som vi likevel får.

[My]

Tror nok jeg må ha spesielt flinke gavekjøpere i familien, eller så er jeg lite kresen. Det er i alle fall svært sjelden jeg får gaver som blir liggende i et skap, eller som jeg overhodet ikke liker. Stort sett blir jeg glad for alt jeg får. Så det er nok også derfor jeg setter slik pris på å få gaver som jeg ikke har "bedt" om å få. Ofte får jeg ting som jeg aldri hadde kommet til å sette på en ønskeliste, fordi det er noe jeg aldri har sett, men som jeg virkelig har sansen for.

[Einhyrningur]

Ønskelister er kjempekjekt, mens bestillingslister gir meg en uggen smak i munnen. Jeg har en venninne som bestiller gaver til seg og barna, og får hun ikke akkurat det hun bestiller klager hun mens hun himler med øynene (ikke til giver, men til alle andre). Det er noe av det frekkeste jeg vet.

[Erica]

Har noen i kretsen jeg også som blir helt på styr om noen handler noe uten å følge ønskelisten (eller var det bestillingslisten?), og jeg får helt bismak av hele greia. I tillegg vil vedkommende helst vite hva vi har kjøpt til barna, for å ha full kontroll og være sikker på at ingen kjøper noe noen andre har kjøpt.
Det er ikke noe hyggelig å kjøpe noe til disse.

[GydaG]

Vi har ingen med bestillingslister vi kjøper gaver til, og bortsett fra noen av tenåringsnevøer/nieser som vi spør litt mer spesifikt hva som er in for øyeblikket (foreldrene ser heldigvis ut til å ha oversikten enn så lenge) er det mest "Hun ønsker seg klær, har nettopp vokst ut av str 122" eller "Petshop eller Cars er gøy!".
Og så har jeg og min beste venninne så innmari fine ønskelister vi bytter, det er den ene gaven jeg ikke har lyst til å slutte med for jeg koser meg hver gang jeg finner noe som er "helt perfekt" til henne, og jeg kjøper gjerne julegaven midt på sommeren om jeg snubler over den. Og hvert år spør vi om det er noe den andre ønsker seg, og standardsvaret hittil er toveis: "Noe jeg ikke vet at jeg trenger. "

[Tallulah]

Jeg er litt delt. I en ideell verden hadde alle hatt tid til å finne det de syns er perfekt for mottaker, og dette ble tatt godt i mot. Men det er jo ikke alltid slik. Det er jo litt dumt om man f.eks. får deler til et servise man virkelig ikke liker, en gryte som er klin maken to man allerede har, eller sminke man ikke tåler. Derfor er det greit med ønskelister.

Samtidig hender det jo at jeg finner noe jeg mener er perfekt for mottaker, og som vedkommende ikke har på ønskelista. Da kjøper jeg selvsagt det. Jeg syns ønskelister er mer rettledning, enn bestillingslister.