Avsporing foreldregavetråden: Hva slags forhold har du til gaver og ønskelister?

[My]

Jeg forundrer meg litt over det forretningsmessige forholdet mange har til det med gaver. Julegaver blir en måte å gratis anskaffe seg det man trenger på. Altså, selvsagt er det både fint og praktisk å få noe man trenger eller ønsker seg, så slipper man å skaffe det selv, og praktisk med hint når man skal kjøpe, hvis det er vanskelig å finne noe. Men forlange ønskeliste, eller "bestillingsliste" for i det hele tatt å gidde å kjøpe noe ...? Hva skjedde med å overraske noen? For meg er det ikke så viktig at jeg får noe jeg trenger. Det jeg trenger kjøper jeg meg selv. En gave for meg er at man gir en oppmerksomhet til noen man er glad i, eller noen som fortjener det, og jeg vil gjerne ha noe "ufornuftig" som jeg ikke hadde kjøpt til meg selv, men som er et minne om den personen. Hvis jeg ikke får noen konkrete ønsker fra noen så kjøper jeg noe som jeg har lyst til å gi, noe som jeg tror vil glede vedkommende. Faller det ikke i smak så nei vel, den sjangsen tar man, men i det minste har man gitt noe personlig.

Mannen og familien hans er ekstremt forretningsmessige når det gjelder dette. De ringer til hverandre og nærmest avtaler hva de skal kjøpe til hverandre, vil ha alle spesifikasjonene, og omtrent hvor de skal gå for å kjøpe det, og da skjønner jeg ikke hvorfor de ikke bare kan gå ut og kjøpe seg selv det de trenger, og droppe hele greia. Så sparer man portoen.

Er det jeg som er uvanlig på dette området? Er dere redde for å få noe dere ikke trenger eller liker? Er dere avhengige av ønskelister for å kjøpe noen en gave? Eller er det flere som er som meg og heller vil overraske/bli overrasket selv om man risikerer en bom i ny og ne?

[Marla Singer]

Jeg er en sånn som du synes er rar.

Spesifiserte ønskelister er fantastisk! Jeg finnes ikke kreativ, og synes som regel det er utrolig vanskelig å finne på noe å gi bort av meg selv. Dette med overraskelser er jeg ikke så opptatt av, men jeg synes det er fint at folk får noe de kommer til å bruke. For meg er det overraskelse nok å ikke vite hvilke av tingene på ønskelista man får. Jeg blir glad for gaver uansett, selvfølgelig, men for meg som julegavegiver er ønskelister helt supert.

(Jeg kan forresten heller ikke bare gå og kjøpe alt jeg ønsker meg, slik du skriver at du kan. Jeg blir derfor veldig glad for å få noe jeg trenger/har lyst på, som jeg har hatt lyst på lenge, for eksempel.)

[Anda]

Et avslappet men godt forhold. Våre ønskelister er gaveideer, og ikke bestillingslister.

Jeg elsker at jeg får det samme av familien. Og de jeg vil gi gave til får uansett om jeg får liste eller ikke.

[Dixie Diner]

Både enig og uenig. Jeg synes egentlig det er bedre å få noe man trenger eller vil ha, fremfor å bare kjøpe noe mottakeren ikke kommer til å bruke. Miljøet er nok forurenset av rælet som florerer, det er jo bedre at gavene kommer til nytte? Her ramser vi opp ting vi trenger og vil ha litt sånn uvilkårlig, og får vel kanskje 1-2 av de tingene, så det blir jo en overraskelse uansett, som regel. Vi er veldig glade i å gi matgaver og sånt da. I år har jeg dessuten kjøpt Noah-medlemsskap til enkelte familiemedlemmer, som tilleggsgave. Vi prøver å tenke litt etisk og miljøvennlig når vi handler.

[Skremmern]

Jeg har et avslappet forhold til det hele. Hvis noen sender meg ønsker, finner jeg noe de har på lista, hvis det ikke eksisterer noen liste, kjøper jeg det jeg tror mottager vil like.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har et avslappet forhold til det hele. Hvis noen sender meg ønsker, finner jeg noe de har på lista, hvis det ikke eksisterer noen liste, kjøper jeg det jeg tror mottager vil like.

Jeg gjør det også sånn.

Selv deler jeg ut ønsker - fordi vi ikke kjøper oss alt vi trenger, men ønsker oss det til jul og bursdag. Det er en glede i å ønske seg noe. Får ikke alt på lista og blir overrasket likevel - og så er det alltid noen som kjøper noe helt annet, og det er også supert.

Men det er fint å få noe som står på ønskelista og som jeg har ønsket meg lenge, altså.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Både enig og uenig. Jeg synes egentlig det er bedre å få noe man trenger eller vil ha, fremfor å bare kjøpe noe mottakeren ikke kommer til å bruke. Miljøet er nok forurenset av rælet som florerer, det er jo bedre at gavene kommer til nytte? Her ramser vi opp ting vi trenger og vil ha litt sånn uvilkårlig, og får vel kanskje 1-2 av de tingene, så det blir jo en overraskelse uansett, som regel. Vi er veldig glade i å gi matgaver og sånt da. I år har jeg dessuten kjøpt Noah-medlemsskap til enkelte familiemedlemmer, som tilleggsgave. Vi prøver å tenke litt etisk og miljøvennlig når vi handler.

Hehe, jeg mener selvsagt ikke at jeg synes det er dumt med nyttige gaver, selvsagt er det beste å få/gi gaver som vil bli brukt masse, og ønskelister kan være fint, men jeg vet om enkelte som ikke vil kjøpe gave med mindre de får en ønskeliste, og som er av den oppfatningen at dersom en person ikke trenger noe så er det heller ingen vits i å gi gaver til den personen. Vet også om folk som blir misfornøyd hvis de får noe annet enn det som stod på ønskelista.

For folk med dårlig råd er det også veldig kjærkomment å få noe man trenger eller ønsker seg, men ikke kan ta seg råd til selv, og det er ikke det jeg stusser på. Det er mer der det er snakk om folk som ikke trenger noe spesielt, men folk likevel krever å få ønskeliste fra, helst så detaljert som mulig, ellers gidder de ikke å kjøpe noe.

[Dixie Diner]

Ja, DET blir jo noe helt annet, selvsagt. Vi tar det ikke så høytidelig altså, men vi pleier å sjekke opp sånn ca. hva personer trenger eller ønsker seg, og ikke bare kjøpe for å kjøpe. Gaver blir kjøpt uansett, men jeg liker å vite sånn noenlunde at mottakeren har behov for det eller ønsker seg det, evt. noe innenfor samme kategori.
Min bror ønsker seg feks. "ting til kjøkkenet", så da blir det noe sånt på ham. Detaljerte ønskelister har vi ikke, som regel.

[star]

Vi har ønskelister, ikke bestillingslister.
Brodern kom ikke med noen ønsker, men har da kjøpt gaver likevel. Samme med pappa.
Men jeg liker ønskelister altså.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Ja, DET blir jo noe helt annet, selvsagt. Vi tar det ikke så høytidelig altså, men vi pleier å sjekke opp sånn ca. hva personer trenger eller ønsker seg, og ikke bare kjøpe for å kjøpe. Gaver blir kjøpt uansett, men jeg liker å vite sånn noenlunde at mottakeren har behov for det eller ønsker seg det, evt. noe innenfor samme kategori.
Min bror ønsker seg feks. "ting til kjøkkenet", så da blir det noe sånt på ham. Detaljerte ønskelister har vi ikke, som regel.

Ja, å kjøpe noe man tror folk trenger og liker er jo det som er å legge omtanke i en gave. Men når det kommer de reneste bestillingslister begge veier synes jeg det bikker litt over, da er det ikke gaver lenger, da blir det forretninger. Hvis jeg sier til min søster at jeg ønsker meg en pepperkvern, men det må være en helt spesiell type og farge, og hun ønsker seg en presskanne av en helt bestemt farge og modell, i same prisklasse, så kan vi jo like gjerne gå ut og kjøpe det selv, som å kaste bort penger på porto og gavepapir.

Hvis jeg er så nøye på det at jeg ikke vil la det være opp til giveren å finne en pepperkvern til meg som hun synes er fin, så setter jeg det heller ikke på lista.

Det var bare et eksempel altså, min søster hadde faktisk en veldig søt ønskeliste da jeg spurte (for jeg spør også altså, om de ønsker seg noe spesielt, men krever ingen svar eller lister). Hun svarte "kjøp noe fint" Og det har jeg gjort

[Katta]

Jeg synes at ønskelister er flott, spesielt til tenåringer. Da risikerer man ikke å kjøpe noe som blir helt feil. Hvis man først skal kjøpe noe de ønsker seg, er det like greit å treffe blink når man først holder på. Feil modell kan jo være nesten som å kjøpe fotballskjorte for feil lag. Men bestillingslister blir feil, spesielt mellom voksne.

[Katta]

Har du aldri ønsket deg for eksempel RØD le creuset-gryte? Ønsker du deg alltid bare "gryte"?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Har du aldri ønsket deg for eksempel RØD le creuset-gryte? Ønsker du deg alltid bare "gryte"?

I år ønsker jeg meg flere dessertskåler av den samme typen som vi har, fra min manns familie som KREVER detaljerte ønskelister (svogeren min tok bilde av skåla med mobilen, for å være sikker på å få det riktig). Jeg kunne like gjerne kjøpt disse selv, så kunne svoger m frue kjøpt seg den stavmikseren med tilbehør som de "bestilte" (med fulle spesifikasjoner) på e-post, så hadde vi spart oss litt arbeid, men de vil nå engang ha det slik.

Ellers ønsker jeg meg alltid "gryte" ja, eller "den beste boka du har lest" eller aller helst overraskelser.

Jeg vet at mamma har kjøpt gave til meg, uten at jeg har kommet med noen ønsker. Jeg er veldig spent på hva det er, og gleder meg mye mer til å åpne den enn å åpne dessertskålene fra svoger. Gleder meg også mye mer til å gi gaven til min søster, som ikke aner hva hun får, men som jeg vet hun kommer til å bli kjempeglad for, enn nevnte stavmikser med tilbehør.

Tror dette er det eneste området i livet hvor jeg er mer romantisk enn praktisk.

[Blå]

Jeg sier som Skremmern. Jeg vil gjerne kjøpe noe folk ønsker seg, så jeg spør. Det er hyggelig om de sier flere ting slik at jeg kan velge mellom det og ikke føler at det er en bestilling. Om de ikke sier noe spesielt så prøver jeg å finne noe jeg tror at de vil like.

Min far nekter å anerkjenne at ønskelister finnes. Han insisterer på å kjøpe hva som helst, treffer veldig sjelden og det er litt frustrerende de gangene han faktisk har brukt mange penger, men det er noe vi hverken ønsker oss, kan bruke eller kan bytte.

Mine svigerforeldre bestiller. "Jeg trenger en liten gryte til å koke melk i.".

Folk er ulike. Men det hyggeligste er, synes jeg, de som ønsker seg noe, litt variert, og samtidig gir uttrykk for at de blir glade for det de får.

[shute]

Jeg forholder meg i liten grad til ønskelister fra andre, men i blant til ønsker som jeg har lagt merke til i løpet av året. Etterspør aldri ønskelister. Siden jeg likevel legger en del tanke i julegavene, tror jeg at jeg bruker å treffe blink. Det er jo noe med spenning og overraskelse som er poenget, synes jeg.

...men jeg avkreves ønskelister fra andre, og synes forsåvidt det er helt greit både til meg selv og ungene. Mest fordi vi får julegaver fra en del familiemedlemmer som vet lite om interessene og ønskene våre, eller som har en tendens til heller å kjøpe mange gaver på Nille enn én som varer mer enn en uke.

Det er uansett hyggelig å få gaver. (Skjønt jeg hadde blitt direkte sur om noen meldte meg inn i en organisasjon eller gav veldedighet til organisasjoner jeg er motstander av å støtte, som f.eks Frelsesarmeen, i mitt navn. :digregerer: ).

[Filifjonka]

Jeg er enig med hovedinnlegger.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det er mer der det er snakk om folk som ikke trenger noe spesielt, men folk likevel krever å få ønskeliste fra, helst så detaljert som mulig, ellers gidder de ikke å kjøpe noe.

Sikker på at det handler om at de ikke gidder? Det er selvfølgelig ikke sikkert at alle er som meg (:selvinnsiktsfull: ), men jeg sliter virkelig med å finne på ting. Når du skriver sånt som dette:

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Gleder meg også mye mer til å gi gaven til min søster, som ikke aner hva hun får, men som jeg vet hun kommer til å bli kjempeglad for, enn nevnte stavmikser med tilbehør.

... så knegger jeg godt, nettopp fordi det ikke er sånn for meg (bortsett fra noen unntak da, hvor jeg blir ekstremt fornøyd med meg selv). Jeg finner ikke på noe de blir kjempeglade for, og da blir det jo ikke noe gøy. Det er kanskje ikke mulig å sette seg inn i dette for folk som har kreative evner over minusnivået.

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Hvis jeg sier til min søster at jeg ønsker meg en pepperkvern, men det må være en helt spesiell type og farge, og hun ønsker seg en presskanne av en helt bestemt farge og modell, i same prisklasse, så kan vi jo like gjerne gå ut og kjøpe det selv, som å kaste bort penger på porto og gavepapir.

Dette forstår jeg ikke. Hun kan jo like godt ta på seg bind for øynene og kjøpe en helt tilfeldig kanne til seg selv også, hvis poenget skal være at hun ikke vet hva hun får. Det er jo ikke overraskelsen man gir bort, men tingen/opplevelsen/whatever.

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ellers ønsker jeg meg alltid "gryte" ja, eller "den beste boka du har lest" eller aller helst overraskelser.

Åh, den siste der var fin! Det kunne jeg godt ønsket meg.

[Señora]

I en ideell verden hadde det vært fint, men jeg opplevde gang på gang at noen i familien ikke helt er på nett i forhold til hva jeg liker. Hva skal jeg med ting og tang som ikke blir brukt?

En annen slektning er slik som blir sur om man ikke kjøper det vedkommende ønsker seg, og blir sur dersom ikke tradisjoner følges. Jeg utfordrer av og til og sier f.eks. at i år skal vi ha vegetarjul/lavkarbojul/grandiosajul etc. Vedkommende får fullstendig hetta og blir nærmest sur over at jeg kan finne på å foreslå noe slik... (og jeg klarer ikke la være )

Min søster kan overraske meg, for hun vet hva jeg liker og jeg bestiller intet derfra, ikke hun mot meg heller og vi er alltid fornøyde med hverandres gaver.

[Bloppy]

Jeg har ikke opplevd ønskelister som HI snakker om.

Mer sånn løst hva man kunne ønsket seg/trenger. Og det er jeg evig takknemmelig for. Jeg synes at det er litt pes å kjøpe gaver. Jeg er alt for lite oppmerksom til å klare å få med meg ønsker gjennom året.

Bestillingslister opererer vi ikke med altså. Det blir for sært.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Dette forstår jeg ikke. Hun kan jo like godt ta på seg bind for øynene og kjøpe en helt tilfeldig kanne til seg selv også, hvis poenget skal være at hun ikke vet hva hun får. Det er jo ikke overraskelsen man gir bort, men tingen/opplevelsen/whatever.

Nei nei, der misforstår du. Det er jo ikke det samme hvilken kanne hun får, poenget er jo at jeg finner en som jeg har lyst til å gi henne, som jeg synes er fin, og tror hun vil komme til å like. Man handler jo ikke helt i blinde, selv om man ikke har en bestillingsliste å gå etter, i allefall ikke hvis man kjenner personen sånn noenlunde.