Modige muslimer
KADRA. Etter mitt skjønn er Kadra hverken modig eller kontroversiell. Modige og kontroversielle er derimot hennes overgrepsmenn.
SHABANA REHMAN,
SÅ STÅR DE foran mediene igjen, dyttet opp i et hjørne, talspersonene for den allmektige og liksom udiskutable religionen islam. Det blir krevd av dem at de skal ta et kvantesprang og forlangt at homosyn, kvinnesyn og likestilling skal endres i takt med det liberale samfunn de er en del av. Er det rart de føler seg forfulgt? De som jobber så aktivt for dialog.
- Kadra er altfor uinformert om hva som rører seg av nytolkninger innenfor islam, hevder flere muslimske talspersoner. Spørsmålet er om ikke talspersonene er ti ganger mer uinformerte om hva som rører seg i kvinnekampen. Og de kan ikke klandres for det. Det har jo aldri vært meningen at kvinner skal snakke høyt om hvordan de har det. Spesielt hvis det de sier er negativt og setter religionspraksisen i et kritisk lys.
Kadra Yusuf stiller helt legitime spørsmål som blir slått opp i VG som kontroversielle. Natt til fredag blir hun overfalt og banket opp av en gjeng mennesker som opptrer som en religiøs mobb. Kadra Yusuf (tidligere Noor) blir plassert foran blitzlysene, og adjektiv som modig, kontroversiell, viktig, blir igjen kastet på den unge journalisten.
Utagerer sitt hat.
Etter mitt skjønn er Kadra hverken modig eller kontroversiell. Modige og kontroversielle er derimot hennes overgrepsmenn. De tør å utagere sitt hat mot en hjelpeløs kvinne. Hva innbiller de seg? At ingen vil reagere? At folk skal bli redde? At imamer skal komme løpende og dele ut medaljer til dem? Eller tror de at de har gjort muslimer en tjeneste?
For når ble det kontroversielt at et individ spør om sin rett til tale- og tankefrihet? Når ble det kontroversielt og modig at en helt normal jente lurer på hvorfor ingen representerer henne i et fellesskap der kvinner blir usynliggjort eller utsatt for kjønnsapartheid?
Eier ikke skam.
Tenkende, spørrende kvinner blir stadig vekk fremstilt som modige og kontroversielle, og ikke som de ekte, naturlige, frie, politiske individene de er. Kontroversielle er de talspersoner som tror at de kan representere korrekt samfunnsmoral til enhver tid ved å fortsette å redusere kvinner. De lærde. De informerte. Her skal dere møte noen av dem. Deres mot kjenner ingen grenser, deres spørsmål ingen skam, fryktløst kritiserer og mistenkeliggjør de andres motiver. De fortjener Fritt ords pris fordi de simpelthen ikke har noen begrensninger på sine utspekulerte og bevisstløse måter å krenke enkeltindividets frihet. I feminismens høyborg våger disse mennene å tale kvinnene rett imot. De tør å be kvinner vente, tåle og tie.
Tilgi dem.
Tilgi disse mennene og tilgi de kvinnelige dragene som like sterkt ønsker å hoppe på Kadra og klore ut både øyne og hår fordi de hater hennes selvstendighet. En selvstendighet de selv bare kan fantasere om.
Her får dere disse modige menn presentert. Gi dem priser, kred og ros fordi de våger å tale ytringsfrihet, feminismen og intelligente mennesker som har lest Koranen slik som Kadra, midt imot.
Forstanderen i Det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan, lurer blant annet på dette: Hva gjorde Kadra ute så sent? Som om det er et helt legitimt spørsmål etter et overfall på åpen gate. Han spør videre:
Ropte de virkelig "allah ho akbar", de som slo henne ned? Han tror nok det bare var noen fulle ungdommer.
Så får vi heller se gjennom fingrene med at han overser sammenhengen mellom utstøtelse av individer fra et fellesskap og hatkriminalitet begått mot dem i ettertid.
De skamløse.
Lederen for det islamske samfunnsråd i Trondheim, Mohammed Jowari, tidligere somalisk minister, svarer: - Hun (Kadra) har rett til å si hva hun vil, men hun må ta ansvar når hun krenker islam og Koranen. Islam er ikke bare én, men 1,8 milliarder troende. Hun må forstå at hun ikke kan fortsette å krenke en religion.
Jowari synes altså det er bra for muslimer å fortsette en praksis med forstokkede tradisjoner for å ikke tråkke noen på tærne.
Den andre meget kontroversielle imamen, Senaid Kobilica, sier like modig: Kadra kan ikke forandre noen ting, hun er ingen lærd, hun har ingen autoritet.
At grunnen ikke er uvitenhet, men undertrykking, er tydeligvis ikke åpenbart for Senaid.
Ghulam Sarwar, den mest kontroversielle av dem, går lengst, han uttaler seg om kroppen til Kadra, noe jeg tolker som "hun er sikkert fin å stille ut i mediene, men må ikke innbille seg at hun kan forandre religionen".
Disse talspersonene er både modige, skamløse, fryktløse og kontroversielle. Like fantastiske som norske myndigheter som er i "dialog" med dem. De kan komme med sine saftige samvittighetsløse uttalelser nettopp fordi unge kvinner som ikke følger reglene, står uten rettssikkerhet, troverdighet og talerett. Kvinnene er ulærde, emosjonelle, lette å lede, mediemanipulerte. Kadras synlighet i mediene gjør henne berømt. Men det hindrer ikke krenkelsen av henne som uttalelsene til disse talspersoner representerer.
Norsking-frieri.
Ukens mest kontroversielle uttalelse kom allikevel fra norske politikere. Bjarne Håkon Hanssen og Karin Yrvin.
Begge er velmenende dyktige politikere som vet hva de snakker om. Men norsking-frieri blir for lett gjennomskuelig når det er så sensitive temaer som religion og kjønn som diskuteres. Kadra har visstnok fire millioner norske livvakter, og angrepet på Kadra er et angrep på norske verdier. Det finnes ingen grenser for hvordan det norskeste av det norske blir hentet frem som et bilde for å omfavne Kadras ytringsfrihet.
Jeg blir kvalm av det.
Somalisk heltinne.
For humanismen er universell. Dere har ingen copyright på verdens samvittighet. Kadra er sikkert takknemlig for all støtte, men hun er en somalisk heltinne.
Kadra er ikke den hun er fordi hun er norsk eller somalisk. Hun er den hun er fordi hun er et fritt tenkende individ. Slike som henne kjenner ingen nasjonalitet, de kjenner ingen begrensning i retten til å stille spørsmål.
Slike individer trenger både Norge og Somalia
Linjær visning
