Har du sjefen som venn på Facebook?

[emin]

Ja, hun har samme tilgang som resten av vennene mine.

[Flubby]

Jeg har ikke det, men tror jaggu jeg skal legge henne til siden jeg skal levere oppsigelse på mandag

[Lightningii]

Jeg har gitt sjefen full tilgang, men så er jeg ikke så aktiv på FB at det har noe betyding

[Robyn]

Nei. Men det er forsåvidt ikke fordi hun er sjefen min, alt jeg skriver på FB kan jeg si i et hvilket som helst åpent fora.

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jeg kjenner at jeg har skikkelig problemer med å forstå at man ikke gir tilgang til f.eks sjefen eller foreldre i klassen eller folk man "kjenner", facebook er jo en sosial arena som man må stå for det man gjør, legger ut og skriver. Bør man ikke da heller la være å bruke facebook? Hva er det man er redd for at andre skal se? Er man redd for at privatlivet skal bli invadert eller at man skal bli kontaktet i hytt og pine?

Jeg har kanskje et noe kynisk bilde på at dette er internett og den man fremstår som der den er man - akkurat som om du møter noen på gata.

For poenget er jo: alle du har som venn på facebook kan jo låne vekk pcen sin til hvem som helst som kan se profilen din, så...

Det er ikke sånn at det jeg skriver på fb er hemmelig for arbeidsgiveren min - eller noen andre for den delen. Om sjef skulle se min fb-side så gjør det ingen skade.

Men på samme vis som jeg ikke viser bilder av ferien min, ikke forteller om slekta mi, ikke snakker om ungenes heldagsprøver og generelt ikke er privat på noe vis i jobbsammenheng så er det helt uaktuelt å ha jobb inne på fb. Eller andre private arenaer. Med unntak av EK så får ingen på min jobb komme hjem til meg heller, og jeg kommer ikke hjem til dem. EK er en venn - det blir noe annet.

(Jeg høres sikkert ut som kollegaen fra helvete. Jeg er ikke det altså, jeg er ganske ålreit - lover.)

[Magica]

Ja, dette er jo ikke akkurat noe man kan bli enig om og folk tenker tydeligvis forskjellig om dette med FB.
Jeg er nok også preget av tiden internett ble vanlig i høgskolemiljøet og vi knotet hjemmesider (15 år siden). Da var jo målet med en hjemmeside å skrive om seg selv, legge ut bilder, ha en gjestebok etc - og at alle kunne se på den. For meg blir det rart å sortere vekk folk.

[Polyanna]

Jeg er nok ikke like streng på skillet som smilefjeset, men tankene mine er i den gata, ja. Jeg har bare en annen tone og et annet nivå på "sludringen" privat og på jobb. På samme måte er det svært få jobbting jeg diskuterer privat. (akkurat det er jo også fordi det meste av det er fortrolige ting som ikke skal deles uansett)

[Señora]

Nei, jeg tror ikke han er på facebook, men jeg unnlater bevisst å legge til flere i ledergruppa uten at det egentlig hadde gjort noe å ha dem som venn. Jeg legger ut svært lite på facebook uansett.

[ming]

Ja, det har jeg. Sjefen ser de fleste statusoppdateringene mine, men det hender jeg skjuler enkeltoppdateringer for sjef og kolleger. Ikke fordi jeg skriver noe illojalt eller dumt om arbeidsplassen, men fordi jeg f.eks. syntes det var ubehagelig ovenfor jobb-folket å skrive at jeg koste meg ute på platten i sola i våres da jeg var sykemeldt med bekkeløsning. Akkurat som om de hadde reagert på det. Sjef og kolleger er ikke i "innerste krets" som har tilgang til bilder og sånt, men er heller ikke i gruppe med de som har svært begrenset tilgang.

[Tuva Birgitte]

Nei, har ikke noe nært forhold/vennskap til sjefen så det hadde vært veldig unaturlig å ha henne som venn på facebook.