Var du redd for Pompel og Pilt som barn?

[Claire]

Jeg og min ett år eldre bror var like redde. Satt med kulerunde øyne foran skjermen.
Livet ble aldri det samme igjen (ikke at det var rare livserfaringen før Pompel & Pilt, da.)

[Bomull]

Jeg så ikke dette på TV første gang det ble sendt, men i 1985 var det vel jeg fikk snusen på det ...og som 4 åring på den tiden kan jeg vel ikke si annet enn at jeg husker dette som litt skummelt, ja!

(Kilde: youtube.com)

[Babe]

Ha-ha, viste det klippet til 2-åringen her og han ble mildt sagt fascinert. Ingen skrekk å se i hans ansikt, bare pur glede.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Som eksempel på dette vil jeg anbefale Lost Highway av David Lynch, det er en film som har marerittaktige sekvenser med en lignende oppbygning som i Pompel og Pilt, og noe av det skumleste jeg har sett (men det er en krevende film, og den anbefales ikke som underholdning).

Mener å huske noen forferdelig skumle scener fra Twin Peaks med baklengssnakk og mange rom og dører som ikke førte dit de skulle som kanskje også er litt pompel og pilt-aktig. Kanskje Lynch var i Norge og så på barnetv i yngre år...

[Amelie]

Syns det var skummelt, spesielt de kostene - migrantene! - som føyk opp og ned mens de peip, før de føk videre. Da kan jeg huske at jeg løp inn på kjøkkenet og klamret meg rundt mammas knær.

Jeg kjøpte Pompel & Pilt-filmen for 20 år siden, og syns det er fascinerende mimre-underholdning. Har vist det til sønnen da han var 3-4 år, og han syns det var spennende. Høydepunktet er den glupske, avskyelige babyen til vaktmesteren som raper og promper - når alle de 45 tallerknene han har glefset i seg raser ned, og han bråvåkner med et vræl, og P&P må løpe før den gale vaktmesteren kommer. Og når de dyrebare eskene til kona til vaktmesteren kollapser, og hun er skriker fortvilet over å ikke finne esken med lommetørklet sitt.



"Eh, Pompel? Jeg tror den døren muligens må repareres."
"Øøøh, nai Pilt, jeg tror den døren er alene hjemme jeg."



Ja, litt Lynch-aktig, Murphy.

[Didjeridust]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Og når de dyrebare eskene til kona til vaktmesteren kollapser, og hun er skriker fortvilet over å ikke finne esken med lommetørklet sitt.

"Åååå, alle mine dyyyrebare eeeeesker - jeg må gråååååte, jeg må grååååååte" - Eit absolutt høgdepunkt.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Didjeridust, her.

"Åååå, alle mine dyyyrebare eeeeesker - jeg må gråååååte, jeg må grååååååte" - Eit absolutt høgdepunkt.

Ubetalelig!

[Divine]

Noen ganger tar jeg meg selv i å høres akkurat ut som Gorgon vaktmester-kona.

[Liljekonvall]

Jeg synes det var kjempeskummelt

[Enhjørning]

Jeg var livredd.
Fremdeles ser jeg på P&P med skrekkblandet fryd iblandet en liten dose uro.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Babe, her.

Likte ikke herr Nelson så godt heller, husker jeg. Var vel ikke akkurat redd ham, men synes han var ekkel og skummel.

Ja, Herr Nelson var virkelig gyselig. Skikkelig ekkel gubbe. Husker at jeg syntes synd på søte, snille Pernille som måtte omgås en sånn fyr.

[Filifjonka]

Nei, ikke redd. Men en litt uggen surrealistisk stemning var det, med alle disse dørene og frynsene fra taket og alt med seg.

[Tuppen]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Ikke dukkene, men de tauene som henger ned i starten. Og Gorgon vaktmester.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Ja, Herr Nelson var virkelig gyselig. Skikkelig ekkel gubbe. Husker at jeg syntes synd på søte, snille Pernille som måtte omgås en sånn fyr.

Jeg leser historien om Pernille og Mister Nelson hver kveld for 2-åringen, vi har en eventyrbok med den historien i. Om Mister Nelson som er så frekk og stjeler kringlen som Pernille har bakt til dukken sin, også gjemmer han seg oppi kisten hennes og gomler i seg. Men han må trygle og love han aldri skal stjele kringle mere (amerikansk aksent), før Pernille slipper han ut av kisten. Vesla synes dette er utrolig spennende, særlig fordi Mister Nelson ser så skummel ut!

[safran]

Jeg var livredd. Gorgon Vaktmester var dritskummel. Jeg har traumer.

[Enhjørning]

... Er det forresten noen som har tenkt over at Thomas (Numme) og Harald (Rønnebekk) ligner på Pompel og Pilt?
Og som om ikke det var nok, så jg en gang et bilde av dem sammen med daværende TV2-sjef Kåre Valebrokk, der Valebrokk var klin lik Gorgon Vaktmester ...

[Molo]

Jeg var livredd! Samme med Fleksnes. Når han dælja løs på TV-apparatet og skreik "DÆÆÆJÅÅ" hoppet jeg bak sofaen.

[Tangina]

Hehe - ser det for meg med Valebrok som Gorgon....

Jeg syntes heller ikke noe om Mr. Nelson, men jeg var ikke redd ham - jeg syntes han var skikkelig slem.

[Obelix]

Jeg var livredd.
Ennå husker jeg bare mørk og trist filming og oppe på loftet eller noe.
Det er nesten så jeg blir redd nå bare jeg tenker på det, her jeg sitter på nattevakt, nesten på loftet og i en gammel byggning med mye mørk historie

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Det er ikke dukkene som er skremmende med Pompel og Pilt, det er den marerittaktige stemningen der kausaliteten er opphevet og hva som helst kan skje. Når dukkene for eksempel går gjennom samme dør men kommer ut på hvert sitt sted, er det skremmende. Det ville det være i en «voksen» fiksjonsfilm der det skjedde også. Men det forutsetter naturligvis at seeren godtar fiksjonsuniverset, og det krever også fantasi og filmforståelse nok til å få med seg hva som skjer, det er nok heller slik at disse evnene ikke var godt nok utviklet hos de som ikke ble skremt som barn, enn at de som ble det var lettskremte. Som eksempel på dette vil jeg anbefale Lost Highway av David Lynch, det er en film som har marerittaktige sekvenser med en lignende oppbygning som i Pompel og Pilt, og noe av det skumleste jeg har sett (men det er en krevende film, og den anbefales ikke som underholdning).

Pompel og Pilt holder forresten fortsatt mål og anbefales både for voksne og barn.

Ben "X-Pilt" Murphy

Som om jeg skulle sagt det selv. Kjempeskummelt. Jeg så de for ikke så lenge siden, og syns egentlig det var litt skummelt fortsatt, når jeg satte meg i den rette stemningen.