Hvorfor er vi så sure og negative og smålige?

[Pebbles]

Det er et viktig poeng Niobe - tidligere hadde vi strengt tatt ikke oversikt over hva folk gikk rundt å tenkte på. Ja og tja til grums fram i lyset - selvfølgelig er det veldig viktig at ikke alt foregår under overflaten uten at vi vet hva som skjer. Samtidig tror jeg folk som er redde og mistenksomme nører opp under hverandres fiendtlige innstilling i slike kommentarfelt. Det som tidligere var vanskelig å tenke at man skulle si høyt blir plutselig vanlig, det blir normalisert.

[Niobe]

Om det ikke blir sagt høyt så får vi heller ikke gjort noe med det. Noen anser jeg som tapte saker, men ting som ikke blir sagt kan heller ikke bli motsagt. Eller motarbeidet. I kommentarfeltene er det vel lite å gjøre noe med, det er på andre arenaer vi må jobbe frem andre holdninger. Og det gjøres! Både asylmottaket og andre hjelpetiltak her i området ble f eks. overlesset med bidrag. Det bare ropes ikke om like høyt som mye annet, for det skaper virkelig ikke like interessante overskrifter. Og der har vi virkelig et ansvar, for vi kan likevel velge hva vi gir oppmerksomhet.

[Pebbles]

Absolutt - det vi gi oppmerksomhet vokser. Og det er derfor jeg tenker at selv om det er nødvendig at grums kommer fram, så er det verken nødvendig eller konstruktivt om grums luftes i så stor grad at det bare vokser og vokser og til slutt blir hverdagslig i stedet for å opprøre.

[Niobe]

Det er jo hverdagslig, og har alltid vært det, vi har bare vært skånet for å se/høre det. Men jeg tror ikke det vinner mye terreng, det er der det alltid har vært. Men jeg synes du gir det langt større betydning enn det fortjener når du mener vi er der at "vi" er sure, negative og smålige.

Men det er fort gjort, da. Jeg synes "alle" tar toppløse splitthopp i 2XU-tights i fjellheimen. Det er antagelig veldig få.

[emm]

Jeg følger veldig mange utenlandske aviser, og om kommentarfeltet skal sette standarden for et helt folkeferd, da er det mange nasjoner som sliter. Når det er sagt så er det mye kos med misnøye i Norge, men det er vel fordi vi har det så godt at vi har tid til å holde på med slikt.

[Filifjonka]

Men hvorfor skriver du "vi" når du egentlig mener "de andre"?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men hvorfor skriver du "vi" når du egentlig mener "de andre"?

Fordi jeg synes det blir så mye av det at det setter oss alle, som gruppe i et dårlig lys. Det er generelt mye misnøye som kommer fram i media, og da får det "oss" som gruppe til å framstå som kritiske, misfornøyde, negative.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er jo hverdagslig, og har alltid vært det, vi har bare vært skånet for å se/høre det. Men jeg tror ikke det vinner mye terreng, det er der det alltid har vært. Men jeg synes du gir det langt større betydning enn det fortjener når du mener vi er der at "vi" er sure, negative og smålige.

Men det er fort gjort, da. Jeg synes "alle" tar toppløse splitthopp i 2XU-tights i fjellheimen. Det er antagelig veldig få.

Ja, jeg håper du har helt rett, Niobe.

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg følger veldig mange utenlandske aviser, og om kommentarfeltet skal sette standarden for et helt folkeferd, da er det mange nasjoner som sliter. Når det er sagt så er det mye kos med misnøye i Norge, men det er vel fordi vi har det så godt at vi har tid til å holde på med slikt.

Utgangspunktet mitt er at jeg synes vi har rom for å være hakket mindre misfornøyd enn de fleste andre - vi har (selv brorparten av dem som faller litt utenfor) det bedre enn de aller fleste. Da skulle man tro vi hadde litt å gå på i møte med andre. Jeg synes vi skuffer (som folk - det sier seg selv at det er enormt mange individer som gjør alt annet enn å skuffe).

[Niobe]

Selvsagt har vi det på de fleste måter veldig godt her i landet. Men man kan heller ikke alltid rangere lidelse. Det verste folk har opplevd er det verste de har opplevd. Man kan selvsagt si at det å miste er barn er verre enn å miste en hund, f eks, men for den som har mistet hunden er det kanskje det aller verste som har skjedd. Det er ikke alltid noen trøst at resten av verden har det verre, selv om det aldri skader å ha et større perspektiv. Som sagt så vil jeg heller ha noe syting, enn et helt folk som luller seg inn i en boble på berget og har det så fordømt bra og positivt hele tiden. Livet, selv i Norge, er fullt av utfordringer og situasjoner som ikke er så lette. Vi er gjerne ikke så gode på balansen i det hele, men jeg synes ikke ene grøfta er bedre enn den andre.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Selvsagt har vi det på de fleste måter veldig godt her i landet. Men man kan heller ikke alltid rangere lidelse. Det verste folk har opplevd er det verste de har opplevd. Man kan selvsagt si at det å miste er barn er verre enn å miste en hund, f eks, men for den som har mistet hunden er det kanskje det aller verste som har skjedd. Det er ikke alltid noen trøst at resten av verden har det verre, selv om det aldri skader å ha et større perspektiv. Som sagt så vil jeg heller ha noe syting, enn et helt folk som luller seg inn i en boble på berget og har det så fordømt bra og positivt hele tiden. Livet, selv i Norge, er fullt av utfordringer og situasjoner som ikke er så lette. Vi er gjerne ikke så gode på balansen i det hele, men jeg synes ikke ene grøfta er bedre enn den andre.

Men det er jo da helt enig i.

Men det koster lite å være imøtekommende overfor andre og ikke henfalle helt til å dyrke fiendebilder og worst case scenarioes. Det handler ikke om å måle lidelse, men å se ting i perspektiv.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Men det er jo da helt enig i.

Men det koster lite å være imøtekommende overfor andre og ikke henfalle helt til å dyrke fiendebilder og worst case scenarioes. Det handler ikke om å måle lidelse, men å se ting i perspektiv.

Og for de aller fleste koster dette også veldig lite. Du bare velger å gi det motsatte mye oppmerksomhet. Hvorfor?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Og for de aller fleste koster dette også veldig lite. Du bare velger å gi det motsatte mye oppmerksomhet. Hvorfor?

Godt spørsmål! Og samtidig et litt merkelig spørsmål - man gir saker man er opptatt av oppmerksomhet, eller hva? Jeg er opptatt av annet jeg ønsker skal bli bedre også (barn og unge som trenger hjelp, et godt og trygt miljø for alle på skolen etc). Men generelt er det et glimrende prinsipp å rette fokus mot det som er bra, som fungerer, som man ønsker seg mer av - og det gjør jeg da også i egen hverdag. Men hva er FP om det ikke er lov å lette på trykket med et hjertesukk?

Jeg ble bare så lei meg og nedstemt av kjipheten og kynsmen i dagens kommentarfelt. Og akkurat som du oppfordrer til, så faller det meg ikke naturlig å lukke øyne og ører og ignorere det jeg synes er uheldige tendenser i samfunnet. Jeg blir trist av det. Det betyr ikke at jeg lar meg overvelde eller gråter på daglig basis - men av og til må jeg lufte det litt. Og det er ok, ikke sant? Dette er en av mine bekymringer - at samfunnet skal utvikle seg til å bli mindre inkluderende og hardere å leve i for minoritetsgrupper. Akkurat nå, det siste året, har klimaet endret seg litt i Norge på dette feltet. Jeg leser det som om du ikke opplever det slik, at det nærmest er statisk dette med samfunnsklimaet. Men det er ikke min opplevelse. Jeg synes det er viktig å snakke om det.

[Niobe]

For all del. Det virker bare som du har dratt det litt langt når du basert på kommentarfeltene (!) mener at nordmenn ikke fremstår som et dugelig folkeferd. Da har du i mine øyne utviklet et snev av tunnellsyn.

[Pebbles]

Men år alt dette er sagt, så synes jeg det er fint å lese at andre ikke er like lei seg over dette, at det nærmest er en overdrivelse å tenke at så mange er negative og fiendtlig innstilt. Man skal selvfølgelig ikke ta Norge på pulsen gjennom kommentarfelt - såpass skjønner jeg også.

[Pebbles]

Haha - der svarte du akkurat det samme som meg samtidig!

Jeg tar kvelden med ordene dine i mente, Niobe.

[Milfrid]

Jeg driver på og stalker noen grupper og personer på Facebook som gjør meg både mørkeredd og bekymret for hvilke mennesker som vandrer fritt rundt oss. Kjæresten sier det er lite smart, men jeg blir så fascinert at jeg ikke klarer å la være heller. Det får jo kommentarfeltene til å bli hyggelige (nei, det er ikke snakk om høyrekestreme, det går en grense for hva jeg vil utsette meg selv for).

Ellers er jeg mer der Niobe er - det er det positive som kommer på veggen. Og hjelpes, jeg er jo der selv. Det et virkelig ikke sånn at jeg kan dele de tingene som jeg av og til skulle ønske jeg kunne lire ut av meg. Så da blir det det som er hyggelig og positivt, både om meg og andre. Men s jeg chatter med venninner og kjæresten om de statusen jeg egentlig skulle ha lagt ut.

Men. Det betyr jo ikke at se hyggelige ikke er ekte. Det er jo ikke løgn, juks og bedrag. Jeg lyver aldri. Når jeg poster hyggelige bilder og "Life is good", da ER livet godt.

Og det er jo ikke alt godt jeg kan poste heller.

[Maverick]

Kommentarfeltene er jevnt over lystigere lesning nå enn for fem år siden, synes jeg. Det er ikke i nærheten like mange ondskapsfulle kommentarer som får stå uimotsagt.

[Milfrid]

Men det er trist at noen faktisk skriver det de skriver, og at noen må bruke energi på å si dem i mot.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Fordi jeg synes det blir så mye av det at det setter oss alle, som gruppe i et dårlig lys. Det er generelt mye misnøye som kommer fram i media, og da får det "oss" som gruppe til å framstå som kritiske, misfornøyde, negative.

Jeg vet ikke. Jeg synes faktisk at det er et større problem at vi (Nordmenn) lever i en veldig differensialisert virkelighet.

Ta feks instagram. Guava hadde en tråd her på FP om at hun fikk opp så mange som viste seg frem i treningstøy. Jeg gjetter på at dette skyldes de hun følger på instagram. De man får opp er de som har samme "tagger" som de man allerede følger + de som du følger, følger.

Vi får en veldig forskjellig virkelighetsoppfatning når det blir så oppstykket og differensiet. Jeg leser overhode ikke (og da mener jeg aldri) kommentarfeltene, og har absolutt ikke noen forståelse for at folk er for kritiske, misfornøyde og negative. Jeg er mest på FB og Instagram og ville heller ha sagt at problemet er: fasadebygging, at man er mer fokusert på å vise seg frem enn å være der man er og at man i hovedsak forenkler ting ved å bare vise frem det positive.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Vi får en veldig forskjellig virkelighetsoppfatning når det blir så oppstykket og differensiert.

Dette synes jeg er et veldig godt poeng.