Aktiv dødshjelp (gammelt NM-innlegg)

[Skilpadda]

Spørsmålet om aktiv dødshjelp er et av de vanskeligste jeg vet om å ha et prinsipielt syn på ... Jeg synes passiv dødshjelp skal være tillatt, og jeg synes det skal være en "tillatt gråsone" mellom passiv og aktiv dødshjelp. Med det mener jeg at f.eks. for terminale kreftpasienter skal man gi så mye smertestillende som pasienten selv ønsker/trenger, selv om dette evt. gjør at pasienten dør tidligere enn han/hun ellers ville gjort. Smertestillende behandling må det alltid være lov å gi hvis pasienten ønsker det! Og enhver pasient skal også ha lov til å nekte behandling, for eksempel fordi de ikke ønsker å forlenge dødsleiet sitt. Problemet er jo med pasienter som ikke er i stand til å si om de ønsker livreddende behandling eller ikke - ved hjertestans kan man jo ikke akkurat spørre pasienten om man skal prøve å starte hjertet igjen - og i slike tilfeller kan det være aktuelt å bli enig med pårørende om at dersom noe skjer, skal man ikke prøve gjenoppliving.

Men jeg er svært skeptisk til å skulle pålegge leger å aktivt ta livet av pasienter. Det strider mot alt det utdannelsen og arbeidet deres går ut på, mot legeeden og mot manges personlige overbevisning. Ingen skulle være forpliktet til å ta livet av andre.

Jeg er også usikker på hvordan man evt. skulle vurdere hvem som skulle få lov til å "benytte" seg av et slikt tilbud. Må man være dødssyk, og i så fall hvor sikkert må det være at man holder på å dø, og hvor lenge kan man ha igjen? Skal man ha regler om dette, må de jo være relativt konkrete. Hvor dårlige prognoser skal man ha for å kunne få innvilget dødshjelp?

Og hvor dårlig livskvalitet må man ha? Skal en person som har blitt lam fra øyenbrynene og ned, men som ellers vil kunne leve i 50 år til, ha lov til å be om dødshjelp fordi vedkommende ikke ønsker å leve lenger? I så fall, hva med andre som av ulike grunner mener at livet ikke er verdt å leve lenger? I alle andre tilfeller prøver man jo å stoppe folk som er suicidale fra å ta livet av seg selv. Skal vi plutselig begynne å ta livet av dem som er suicidale og ikke greier å gjøre det selv, mens vi av alle krefter hindrer dem som er i stand til å gjøre det selv?

Og så er det et litt skummelt signal å sende ut, jeg kan tenke meg at en del eldre og veldig syke som føler at de er en belastning for sine nærmeste (og for sykehuset), og som er triste og deprimerte og har store smerter, kan føle en slik mulighet nesten som et press. Mange i den situasjonen ønsker kanskje å spare familien sin for mer kvaler og bryderi. Skal vi fortelle dem at vi tilbyr å ta livet av dem for å gjøre det enklere for familien deres? Det kan fort bli et skritt i en farlig retning dersom vi gjør det for å spare familien (eller samfunnet) for påkjenning og/eller økonomiske utlegg.

Samtidig synes jeg i det minste man bør ha muligheten til å dømme pårørende eller leger veldig mildt dersom de "hjelper" noen som åpenbart ønsker det selv til å dø litt mer verdig og mindre smertefullt enn de ellers ville ha gjort. Men jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle formulere noen nye regler som skal tillate slik dødshjelp.

[Skremmern]

Dette er for meg veldig enkelt. Gråsonene, sammen med uretten, dukker først opp hvis man tillater "barmhjertighetsdrap". Ja til passiv dødshjelp, å gjenopplive forgiftede kropper er direkte uetisk, men å gjøre legestanden om til mordere, nei, det faller så langt utenfor deres fagfelt at jeg ikke kan få sagt det. Det er ikke riktig å sette et annet menneske til en slik oppgave, og i mine øyne er det ikke mye som skiller oldtidens bødler fra f.eks nederlands legestand. Hetta, kanskje. I Nederland, hvor aktiv dødshjelp er lovlig, eksisterer det såkalte "trygge" sykehus, et sted pasienter kan dø i fred uten redselen for å bli tatt av dage. Redselen pasientene føler kan skyldes så mangt, et eksempel kan være den økte belastningen og mangelen på sengeplasser som igjen påvirker legene.

En terminal cancerpasient kan ønske å dø på en dårlig dag, sterkt neddopet på smertestillende, mens han neste dag gjerne ønsker det motsatte.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette er for meg veldig enkelt. Gråsonene, sammen med uretten, dukker først opp hvis man tillater "barmhjertighetsdrap". Ja til passiv dødshjelp, å gjenopplive forgiftede kropper er direkte uetisk, men å gjøre legestanden om til mordere, nei, det faller så langt utenfor deres fagfelt at jeg ikke kan få sagt det.

Det er jeg enig i. Og jeg tror aldri jeg vil kunne være enig i at man innfører "tillatt aktiv dødshjelp". Men gråsonene er likevel grå. Man har mulighet til å nekte behandling, selv livreddende behandling, har man ikke? Det er naturligvis passiv dødshjelp og ikke aktiv, men det er prinsippet om å ha lov til å bestemme selv om man skal dø eller ikke, som er interessant her.

Og man har (/bør ha) mulighet til å forlange smertestillende behandling, eller til å selv styre smertestillende behandling, selv dersom dosene blir så høye at de forkorter livet. Og da er man allerede over i gråsonen mot aktiv dødshjelp.

[Observatøren]

Jeg ble ganske tankefull av innlegget ditt, skilpadda.
Jeg har i lengre tid tenkt at jeg skulle ønske at det var mulig å få hjelp til å dø, spesielt etter opplevelser i nær familie. Å se at en du er glad i visner bort, faller sammen og uttrykker at de ønsker å dø, og at de selv sammenligner seg med dyr - det er vondt å se.

Men å sette opp retningslinjer - jeg vil ikke tenke tanken en gang. Det blir både et spørsmål om makt og frihet. Hvem skal bestemme hvem som får dø - og hvorfor får man ikke bestemme selv?

[Fadese]

Jeg er klar motstander av aktiv dødshjelp, sjøl om jeg samtidig ser dilemma knyttet til det. Dog veier mot-argumentene tyngst, synes jeg.
Som Skilpadda nevner kan det være mange årsaker til at folk skulle be om aktiv dødshjelp, uten at de nødvendigvis er helt overbevist om at dette er det riktige.
Syke mennesker kan for eksempel føle at de er en belastning og en hemsko for sin famlie, og at de bør gjøre familien den tjensten og fri dem fra dette.
Det er ikke utenkelig at folk kommer i den situasjonen at de ytrer ønske om aktiv dødshjelp på bakgrunn av egen samvittighet overfor venner og familie, og ikke at man innerst inne ønsker å dø.
Dette ville være vanskelig å kontrollere.

På en annen side forstår jeg at det må være fryktelig vondt å se en av sine nærmeste leve konstante smerter, når hun eller han er helt klar for å få slippe mer.
Har man uutholdelig psykisk smerte kan man greie å avslutte livet sjøl (med unntak av om man er innlagt under tvang), mens en del med somatisk sykdom ikke har den muligheten på grunn av sterkt nedsatt allmenntilstand.

Men som sagt, jeg er klar motstander av aktiv dødshjelp.

[Polkadot]

Det skjer ofte at akuttmottaket mottar pasienter som ikke har sjanse til å overleve en brann eller en ulykke. Da har de valget mellom å forsøke å holde liv i pasienten så lenge som mulig, eller rett og slett gi dem ihjel på morfin der og da. Og her får ikke pasienten engang vite det. Det er ikke snakk om å spørre pasienten om hva han eller hun ønsker. Legene tar avgjørelsen for dem.

Det samme skjer på ulykkes-steder, dog ikke riktig så ofte som på sykehuset, at ambulansearbeiderne ser at her er det ikke håp for pasienten, og gjør dødsprosessen kortere og mindre smertefullt ved hjelp av morfin-overdoser.

Er dette greit?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polkadot, her.

Det skjer ofte at akuttmottaket mottar pasienter som ikke har sjanse til å overleve en brann eller en ulykke. Da har de valget mellom å forsøke å holde liv i pasienten så lenge som mulig, eller rett og slett gi dem ihjel på morfin der og da. Og her får ikke pasienten engang vite det. Det er ikke snakk om å spørre pasienten om hva han eller hun ønsker. Legene tar avgjørelsen for dem.

Det samme skjer på ulykkes-steder, dog ikke riktig så ofte som på sykehuset, at ambulansearbeiderne ser at her er det ikke håp for pasienten, og gjør dødsprosessen kortere og mindre smertefullt ved hjelp av morfin-overdoser.

Er dette greit?

Jeg synes det er greit, så lenge det er en "underforstått praksis", og ikke noe som er hjemlet i noen lov.

Jeg mener det er lov til å vise skjønn på et slikt vis, og jeg har stor sympati for at dette kan være den riktige og mest humane måten å gjøre ting på, men jeg vil ikke ha det lovbelagt at det er greit, og jeg ønsker ikke at det skal brukes som argument for en utvidelse av verken praksis eller lovverk. :dobbeltmoralsk:

[Mayasmum]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er ikke riktig å sette et annet menneske til en slik oppgave, og i mine øyne er det ikke mye som skiller oldtidens bødler fra f.eks nederlands legestand. Hetta, kanskje. I Nederland, hvor aktiv dødshjelp er lovlig, eksisterer det såkalte "trygge" sykehus, et sted pasienter kan dø i fred uten redselen for å bli tatt av dage.

I nederland saa trengs det tillatelse fra pasient/paaroerende (om pasienten er for langt gaatt for aa gi et tydelig svar), pasientens advokat og to leger maa skrive under paa at denne pasienten er doende og en tredje lege setter sproeyta med de to underskrivne legene til stede. evt at pasienten faar en pilleoverdose etter underskrift fra to leger.....
Legene er ikke Boedler, de tar paa ingen maate denne oppgaven lett og det er ikke som om de plutselig en dag vaakner og tenker for seg selv "hmmm, i dag foeler jeg for aa drepe noen"... det er masse lovvverk rundt dette og den legen som til slutt setter sproeyta har et kjempeansvar for aa soerge for at alt gaar for seg etter pasientens oensker og etter loven. hvis det er noen som helst slags protest i form av en ny behandling som kan friskmelde (usansynlig....) eller at pasienten eller pasientens paaroerende angrer avgjoerelsen saa kan hele greia avlyses helt fram til siste oeyeblikk....

jeg tror ikke paa noen maate at aktiv doedshjelp er en enkel avgjoerelse aa ta for pasient eller lege men rent personlig vil jeg si at jeg heller vil faa ei sproeyte i arma enn aa doe som groennsak...
Jeg har ogsa jobbet paa aldershjem og bestemte meg mens jeg jobbet der for at jeg ikke vil utsette mine naermeste for den sorgen og det slitet det er aa ha en dement person som du er glad i men som ikke har anelse om hvem du er.... Derfor kommer jeg til aa stemme JA til aktiv doedshjelp hvis det blir folkeavstemning.
jeg er bare 29 aar naa men jeg har sett hva altzheimers, MS og demenser av andre slag kan gjoere med et menneske og jeg vil ikke bli slik at jeg ikke husker, da samler jeg heller opp sovetabletter fra alle mine venner og bekjente og tar meg av den saken for egen haand, ellers staar det i testamentet mitt at jeg haaper en evt lege har vett til aa gi meg noe "sterkere" enn noedvendig om det kommer til det punktet hvor jeg ikke kan gjoere rede for meg selv lenger....

[Skremmern]

Jada, Mayasmum, lite naiv du! Selv om rutinene er lagt opp på en måte, betyr ikke det at de følges eller at mennesker ikke lever i frykt for å komme på sykehus.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hetta, kanskje.

Ehhh???!!

[Røverdatter]

Da måtte jeg sjekke lovdata (så klart, alt skal dokumenteres, ja for tenk ). Men jeg fant ikke noe om det, så det stemmer helt sikkert at det var ulovlig tidligere. (Heldigvis en stund siden jeg var borte i sånt nå).

[him]

Jeg tror det er blitt mindre omdiskutert ettersom det nå er en del som får sette morfin selv. De har en venoflon eller lignende hvor de kan sette morfin selv ved å trykke på en knapp. På den måten "slipper" legene å gi dem en overdose..

Ellers synes jeg helt klart at vi ikke kan ha et system for aktiv eller passiv dødshjelp. Det er helt umulig å lage et regelverk som fanger opp alle nyansene og alle mulige vurderinger som må gjøres. Spesielt fordi dette er beslutninger som man kanskje ikke kan bruke all verden med tid på.

[Pelikan]

Om det ikke finnes aktiv dødshjelp her i Norge, så er det iallefall passiv dødshjelp. Synes problemstillingen du stiller er vanskelig. For det er så indviduelt fra sykdom til sykdom og person til person. Tror nok at jeg i noen tilfeller vil si at aktiv dødshjelp er rett..... Vi er jo veldig nøye med å være "humane" ovenfor dyr som lider.....
Har ikke satt meg ordentlig inn i denne problemstillingen, så dette ble vel egentlig mest pjatt.

[mammami]

Passiv dødshjelp har vi jo, enten det nå er hjemlet i lovverk eller ikke. Når terminale pasienter får (hjerte)stans, er det på forhånd definert om man skal forsøke gjenoppliving eller ikke. Når livsfunksjonene opphører og pasienter holdes i live maskinelt, vil man før eller siden slå av. Hvordan defineres det?

Christian Sandsdalen ble dømt for aktiv dødshjelp, og han ble fradømt sin medisinske lisens - men han fikk ikke fengselsstraff. Det sier noe om hvordan rettsvesenet ser på dette. Jeg tror mange, Sandsdalen inkludert, forventet en prinsipiell debatt om dødshjelp etter dette, men den uteble. Antagelig fordi vi synes det er så vanskelig å ta i, at vi heller lar være.

Jeg vet at det finnes situasjoner hvor jeg vil mene at aktiv dødshjelp er riktig. Men jeg vet ikke i det hele tatt hvordan et lovverk som regulerte noe slikt skulle innrettes - fordi regulering av, og aksept av aktiv dødshjelp kunne gi fryktelig vanskelige konsekvenser både for syke, og for pårørende.

[Mams]

Jeg er for aktiv dødshjelp.

Men selvsagt ikke slik at sier en person at: "jeg vil dø, hjelp meg" ikke skal være nok.
Men der hvor det eneste man kan se fram til er døden pgs sykdom f.eks, og med smerter om man ikke er konstant neddopet, hva er vitsen?
Og det er ikke alltid man kan gi tilstrekkelig med smertelindring heller.

[Nessie]

Synes dette er vanskelig jeg og..
Men.. er nok imot aktiv dødshjelp ja.. for som det er nevnt her.. hvem skal regulere dette? Hvordan skal det gjøres??

Men som Canisa sier.. passiv dødshjelp, og ingen livreddende behandling.. DET er noe jeg er litt mer åpen for. Selv om jeg også synes DET er vanskelig..

Men personlig hadde jeg nok ikke ønsket å blitt holdt i livet ved kunn mating gjennom sonde i 15 år .. :veitikke:

[Sitron]

Jeg er for aktiv dødshjelp, både for voksne og barn. Det går an å komme til et punkt, der livet er ferdig og det gjenstår ikke annet enn smerte. Jeg vet ikke om dere husker den babyen i Sverige for en liten stund siden som led av en eller annen grusom sykdom. Foreldrene håpte jo i det lengste, men babyen hadde smerter hele tiden. Det er lett for meg å si at jeg ville gjort det annerledes. Jeg har aldri mistet et barn, jeg har intet grunnlag for å sette meg inn i det. Men jeg håper at jeg hadde vært så lite egoistisk at hadde det vært mitt barn som hadde lagt der, uten å kunne bli tatt i pga smerter, bare ligge der å vente på og dø, ja da håper jeg at jeg hadde hatt mot og kjærlighet nok i meg til å være ekstra raus med morfinen.

Jeg er altså for aktiv dødshjelp, men jeg mener det blr være ytterst strenge regler. Bl.a. mener jeg at mentale lidelser ikke bør være inkludert. Jeg mener også at man skal være kort tid borte fra å dø, eller med en sykdom som utarter seg slik at man dør på en måte som ikke er forunt noen. Som f.eks. sakte å kveles ved en eller annen muskelsvinnsykdom. Jeg leste her om dagen at det ikke finnes noen verdige måter å dø på og forfatteren har vel et poeng der. Men jeg vil likevel si at noen måter er bedre enn andre. Som mor ville jeg aldri dødd fra barna mine liggende i en haug av sikker, urin og drit, så full i smertestillende at jeg ikke har mulighet til å la dem huske meg som mamma, ikke en skikkelse i en seng som er langt fra den moren de har. Hadde jeg vært i en slik situasjon så håper jeg at noen hadde stilt opp for meg, slik at døden kan bli planlagt og så fin som mulig.

Nettverket i en situasjon med aktiv dødshjelp bør være bredt. Det bør alltid være pasienten som ymter frempå om muligheten, helsepersonale bør aldri gå rundt og tilby dette. Det bør være flere leger i teamet, psykolog, sykepleiere, religiøse personer om ønsket etc. Så bredt og variert som mulig at man kan få alle syn på situasjonen, ikke bare et par personer som sier OK, bare fordi de ikke gidder gå gjennom alt.

[Canisa]

Psykiske smerter kan være like store som fysiske smerter

Hvem skal bli pålagt å avslutte livet til et annet menneske?

Jeg mener fremdeles at målet må være å gjøre livet verdt å leve. Smertestillende skal IKKE spares på til terminale pasienter! At livet kanskje forkortes ved økte doser smertestillende vil jeg kalle passiv dødshjelp.

[Sitron]

At du ønsker å dø er ikke det samme som at du kommer til å dø.

Pålagt? Det må vel være frivillig, på samme måte som at de som utfører aborter gjør det frivillig. Det er bare en annen form for drap.

[Mams]

Sitron får godt fram det jeg mener om aktiv dødshjelp. Noe jeg allerede har skrevet at jeg er for.
Og ja, frivillighet er viktig.
Slik det er nå kan de jo bli tiltalt om de gir en litt større dose morfin for å avslutte et liv, et liv som er på vei til å avsluttes på en vond måte.
Da kaller de det gjerne barmgjertighetsdrap, og det synes jeg sier ganske mye jeg...