Hermer du etter andres dialekt?

[MegaMie]

Det er kanskje ett eget ord for det, men jeg mener altså at du begynner å snakke likt som den du er sammen med og bruker ord/uttale du vanligvis ikke gjør. Jeg er helt kriminell på å legge om etter hvem jeg er sammen med, helt ubevisst.

Idag var jeg først sammen med en venninne som snakker ganske bredt og da slenger jeg meg på "skakke værra på denna måten" helt uten å tenke på det. Jeg blir bevisst på det etterhvert, men klarer ikke å la være. Senere på dagen var vi på middag hos venner som snakker vanlig bokmål med en-endelser, hun, henne osv og da er jeg rett på det. Til vanlig snakker jeg midt i mellom disse dialektene. Jeg synes noen ganger det er litt pinlig på egne vegne. Og lurer veldig på om de jeg er sammen med legger merke til det.

Noen flere som er språkhermegåser?

[Bloppy]

Ja, jeg melder meg. Og skjems litt av det egentlig. Jeg tror nemlig at det oppfattes. Jeg er til tider ganske ekstrem føler jeg selv. Aner ikke hva det kommer av at jeg gjør det. Jeg har vanlig østlandsdialekt uten noen spesielle særegenheter. Jeg har alltid vært veldig fasinert av dialekter da, og ønsket at jeg hadde hatt en særegen dialekt. Mulig det er derfor.

Også håper jeg ikke at folk tar det ille opp at jeg tar etter. Det er på ingen måte for å gjøre narr av de.

[007]

Ja! Veldig.

[Teflona]

Ja, jeg la om til en slags trønderdialekt da jeg hadde konferansetime med en far en gang. Vært mer bevisst etter det. Kommer nordfra, men snakker vikværsk (ingen som tror jeg er fra annet sted enn her jeg bor).

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Ja, jeg la om til en slags trønderdialekt da jeg hadde konferansetime med en far en gang. Vært mer bevisst etter det. Kommer nordfra, men snakker vikværsk (ingen som tror jeg er fra annet sted enn her jeg bor).

Jeg la også om til noe trønderliknende til ett barn som har trønderske foreldre.

[Bille]

Ja. Særlig sørlandsdialekten. Begynner etter en dag der nede. Litt flaut, de lokale (familie) ler litt. Jeg klarer for søren ikke kontrollere det heller.

[Tallulah]

Heter det ikke papegøyesyndrom, eller noe sånt? Jeg gjør det ikke selv, men hender jeg møter folk som gjør det.

[Bluen]

Ikke i særlig stor grad, tror jeg. Er det noen som har veldig tynne l-er og snakker om hytten og sånt, kan det nok heller hende at jeg bevisst skrur til og blir et par hakk breiere i språket enn jeg ellers er.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ikke i særlig stor grad, tror jeg. Er det noen som har veldig tynne l-er og snakker om hytten og sånt, kan det nok heller hende at jeg bevisst skrur til og blir et par hakk breiere i språket enn jeg ellers er.

Jeg har også en tendens til å dra fram den breieste dialekta mi i sånn tilfeller.

[LilleLeo]

Jeg også. Elsker, elsker dialekter.

[Serena]

Nei, jeg hermer ikke etter andres dialekter, men folk hermer etter min veldig ofte. Jeg synes jeg blir mer brei og brautende vestlending når jeg er ute blant folk med andre dialekter. Det er flaut det og.

Derimot har jeg en veldig britisk aksent når jeg snakker engelsk, vi snakker engelsk hjemme - men gi meg to dager i USA og jeg slår over på skikkelig fake brei amerikansk aksent. Ikke spesielt lekkert

[Nessie]

Jeg tror ikke jeg hermer

Men jeg gjør kanskje dialekten litt enklere å forstå om jeg er i områder som sliter litt med å forstå bred nordtrøndersk
Om folk på jobben påpeker at jeg har rare ord og uttrykk (selv trøndere, eller fintrøndere som jeg sier ), så prater jeg desto breiere

Til og med min samboer, som selv ER Nord-Trønder, mener jeg har uforståelige og rare ord
Jeg synes de er logiske, helt til jeg sier det ene ordet om og om igjen, da må jeg innrømme at det noen ganger høres helt snålt ut.

[Optimist]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg tror ikke jeg hermer

Men jeg gjør kanskje dialekten litt enklere å forstå om jeg er i områder som sliter litt med å forstå bred nordtrøndersk
Om folk på jobben påpeker at jeg har rare ord og uttrykk (selv trøndere, eller fintrøndere som jeg sier ), så prater jeg desto breiere

Til og med min samboer, som selv ER Nord-Trønder, mener jeg har uforståelige og rare ord
Jeg synes de er logiske, helt til jeg sier det ene ordet om og om igjen, da må jeg innrømme at det noen ganger høres helt snålt ut.

Jeg nordtrøndersk.

[Hondacrv]

Nei. Av og til prøver eg å snakke den østnorske dialekten som er rundt meg, men det er då svært bevisst og for å tulle.

[Anne C]

Det har jeg aldri gjort. Kunne liksom ikke fall meg inn. Ikke klarer jeg å herme etter noen dialekter heller.

[polarjenta]

Nei. Men jeg fikk fort finnmarkslengen når jeg bodde der, og den tar jeg gjerne fram igjen om jeg snakker med noen finmarkinger.

[Divine]

Nei, jeg gjør ikke det. Annet enn min egen opprinnelige trønderdialekt. Men da hermer jeg ikke, jeg bare faller tilbake til det som en gang var naturlig. Men jeg tar veldig lett etter andre folks ordvalg og måte å si ting på. Jeg blir for øvrig ganske sur når ikke-trøndere hermer etter meg. Jeg har alltid sett på det som litt mobbete.

[Magica]

Folk hermer etter meg. Jeg hater det.

[Myria]

Nei, ikke slik du beskriver.
Imidlertid har jeg lagt fra meg mye av dialekten min fra Nord-Norge etter flere år på østlandet. Det er ikke bevisst og noen fortalte meg at de som gjør slik har et godt språkøre, som forsåvidt er positivt, men skulle gjerne klart å holde på dialekten bedre (snakker jeg med andre nordlendinger derimot skrur jeg helt tilbake igjen).

[Inagh]

Ja, og det er helt ubevisst, og til tider veldig pinlig.

For ikke å snakke om at jeg må ta meg kraftig i nakkeskinnet, for når vi passerer grensa til Sverige, begynner jeg late som jeg kan svensk, og når vi så er over sundet og er i Danmark, vips skrur jeg over til dansk...