Hvor er de fornuftige hen?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, kan vi ikke prøve å bestrebe oss på å holde det saklig?

Jeg synes ikke du klarer å følge egen oppfordring når du anklager meg for polarisering av diskusjonen fordi jeg vær ærlig på hvordan jeg oppfattet HI og all enigheten etterpå, og at mitt ønske om fakta på bordet (som jeg har prøvd å forklare bakgrunnen for ganske nøye, mener jeg) for polemikk.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg synes ikke du klarer å følge egen oppfordring når du anklager meg for polarisering av diskusjonen fordi jeg vær ærlig på hvordan jeg oppfattet HI og all enigheten etterpå, og at mitt ønske om fakta på bordet (som jeg har prøvd å forklare bakgrunnen for ganske nøye, mener jeg) for polemikk.

Ok, da skal jeg skjerpe meg også.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det må gjøres lettere å få skattekort og bankkonto.

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Og få dem i utdanning og arbeid så kjapt som råd.

Er det i Sverige eller Danmark de får arbeidstillatelse med det samme asylsøknaden har blitt registrert? Hva er egentlig ulempene med å gjøre det samme i Norge?

[Gaia]

Men har vi tilstrekkelig med jobber til alle med arbeidstillatelse, skattekort og barnkkonto?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Men har vi tilstrekkelig med jobber til alle med arbeidstillatelse, skattekort og barnkkonto?

Det er nok en god del asylsøkere som jobber allerede, men da svart,eller med andres skattekort.

[Billa]

Jeg er enig i at det er sunt å få folk ut i VIRKSOMHET. Det å gå og slenge uten mål og mening er ikke bra for hverken psykisk eller fysisk helse. Når det gjelder å få folk ut i LØNNET arbeid, så vet jeg ikke helt om jeg har tro på at nøkkelen BARE er skattkort og personnummer. Språk er HELT essensielt. Hva gjør vi med kvalifikasjoner? Forståelsen av det norske arbeidslivet? Kvinnelig overordnet - kan det være vanskelig? Likeverdige kvinnelige kollegaer?

NAV sliter jo dessuten med økt arbeidsledighet allerede, og den kommer ikke til å bli mindre fremover i følge prognosene. Vi kan jo ikke bare hoste opp en hel rekke jobber på 1-2-3. Vi må ha løsninger som er reelle, ikke luftslott og sånn det BURDE være.

Jeg vet ikke hvor mange av dere som har hatt utplasserte innvandrer i praksis på arbeidsplassen - men jeg har etter hvert hatt en del. Både kvinner og menn, både gamle og unge. Fellesnevneren for ALLE er at de må snakke godt norsk. Ikke bare litt, GODT. Uten språket i bunn, og en forståelse av hvorfor det er viktig å kunne norsk, så er hele greia dødfødt. Jeg har vært borte i begge ender av skalaen. Den ene enden tar nå Bachelor ved HiOA

[Maverick]

Jeg har ca 70 % innvandrere. Nå er gjerne arbeidsspråket engelsk, men det er norskøving i pausene. Man trenger ingen kvalifikasjoner, og det er kun frilans og oppdragsbasert, men det er en start for mange. Et stort problem i Oslo er at Skatt Øst krever fast arbeidskontrakt for å utstede skattekort, og så er det mange som ikke ansetter uten at man har skattekort. Det er et vanvittig byråkrati som i mange tilfeller virker basert på flaks og hvem man tilfeldigvis møter i skranken, om man kommer gjennom eller ikke.

[Harriet Vane]

Hva med praksisplasser i landbruket? Rutine, trygghet, språk og håndterlige oppgaver kan være en god start. Dyrestell og opplevelsen av at noen er avhengige av deg og trenger deg er terapeutisk for mange. Jeg er oppvokst med folk fra hele verden i fjøset, på jordet, i skogen og rundt bordet, og de jobbet for kost og losji og litt lommepenger. Det var en god start på deres norskopplæring, mange snakket helt perfekt norsk etter et år.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har ca 70 % innvandrere. Nå er gjerne arbeidsspråket engelsk, men det er norskøving i pausene. Man trenger ingen kvalifikasjoner, og det er kun frilans og oppdragsbasert, men det er en start for mange. Et stort problem i Oslo er at Skatt Øst krever fast arbeidskontrakt for å utstede skattekort, og så er det mange som ikke ansetter uten at man har skattekort. Det er et vanvittig byråkrati som i mange tilfeller virker basert på flaks og hvem man tilfeldigvis møter i skranken, om man kommer gjennom eller ikke.

Du jobber i et eventbyrå (eller tilsvarende) i hovedstaden, tror jeg? Supert at dere kan ta inn folk uten norskkunnskaper, og selvsagt burde skatteetaten og andre etater være på tilbudssiden når innvandrere har mulighet for å skaffe seg egen inntekt. Problemet er bare at svært, svært mange er tenkt bosatt utenfor de store byene og muligheten for arbeid som ikke krever kvalifikasjoner eller forkunnskaper, ELLER norskkunnskaper er nok ikke like mange. Derfor; NORSK er nøkkelen. Også til videre skolegang og utdanning.

En annen utfordring er selvsagt de kulturelle forskjellene i forhold til arbeidslivets forpliktelser og avtaler som skal holdes. Oppmøtetidspunkt bør f.eks være presis og ikke omtrentlig (erfart). Det er mye, svært mange ting som skal på plass før man fungerer godt, tror jeg.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hva med praksisplasser i landbruket? Rutine, trygghet, språk og håndterlige oppgaver kan være en god start. Dyrestell og opplevelsen av at noen er avhengige av deg og trenger deg er terapeutisk for mange. Jeg er oppvokst med folk fra hele verden i fjøset, på jordet, i skogen og rundt bordet, og de jobbet for kost og losji og litt lommepenger. Det var en god start på deres norskopplæring, mange snakket helt perfekt norsk etter et år.

Veldig godt innspill, HV, jeg er helt enig i at dyr er terapi

Men tror du, helt ærlig, at flyktninger fra Syria, som er vant til å leve etter standarder svært lik vår egen, vil være villig til å jobbe for kost og losji på gård i 2016? Av og til tror jeg vi taper litt av synet, at dette ikke nødvendigvis er folk som kommer hit fordi de er fattige - de kommer på grunn av uro i hjemlandet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hva med praksisplasser i landbruket? Rutine, trygghet, språk og håndterlige oppgaver kan være en god start. Dyrestell og opplevelsen av at noen er avhengige av deg og trenger deg er terapeutisk for mange. Jeg er oppvokst med folk fra hele verden i fjøset, på jordet, i skogen og rundt bordet, og de jobbet for kost og losji og litt lommepenger. Det var en god start på deres norskopplæring, mange snakket helt perfekt norsk etter et år.

Det er vel mer sannsynlig at de lærer polsk enn norsk nå for tiden, tror jeg, men ja!

[Harriet Vane]

De kommer ikke her fordi de er fattige, men hvis valget er å gå og slenge på et mottak uten penger til noe som helst og ganske stusslige kår, eller få være på en gård hos nordmenn i et lokalsamfunn der de kan være med folk og få gjøre ting, ungene kan gå på skole, de kan gå på norskkurs innimellom? Føle seg nyttig? de kan uansett ikke komme igang med å gjøre de jobbene de er kvalifisert for før de er NOKUT-godkjent og har norsken på plass. Og nå var vel kanskje ikke alle syrere så høyt utdannet som vi umiddelbart trodde?

Mottakene er jo rene oppskriften på galskap, depresjon og elendighet i all sin åndelige og praktiske fattigslighet.

[Lykken]

Vi har ei høyt utdannet dame på jobb som sliter med norsk. Hun er glad i å prate engelsk på fritiden med venner fra ulike land og sitt eget språk hjemme. Hun er via NAV og så lenge hun ikke blir bedre i språket får hun heller ikke fast jobb. Dette er innen finans. Det vil jo være enda verre for de uten utdanning og arbeidserfaring.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

De kommer ikke her fordi de er fattige, men hvis valget er å gå og slenge på et mottak uten penger til noe som helst og ganske stusslige kår, eller få være på en gård hos nordmenn i et lokalsamfunn der de kan være med folk og få gjøre ting, ungene kan gå på skole, de kan gå på norskkurs innimellom? Føle seg nyttig? de kan uansett ikke komme igang med å gjøre de jobbene de er kvalifisert for før de er NOKUT-godkjent og har norsken på plass. Og nå var vel kanskje ikke alle syrere så høyt utdannet som vi umiddelbart trodde?

Mottakene er jo rene oppskriften på galskap, depresjon og elendighet i all sin åndelige og praktiske fattigslighet.

Vi kan rett og slett ikke la dem sitte på mottak i evigheter. Nesten alt annet er bedre.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

De kommer ikke her fordi de er fattige, men hvis valget er å gå og slenge på et mottak uten penger til noe som helst og ganske stusslige kår, eller få være på en gård hos nordmenn i et lokalsamfunn der de kan være med folk og få gjøre ting, ungene kan gå på skole, de kan gå på norskkurs innimellom? Føle seg nyttig? de kan uansett ikke komme igang med å gjøre de jobbene de er kvalifisert for før de er NOKUT-godkjent og har norsken på plass. Og nå var vel kanskje ikke alle syrere så høyt utdannet som vi umiddelbart trodde?

Mottakene er jo rene oppskriften på galskap, depresjon og elendighet i all sin åndelige og praktiske fattigslighet.

Jeg er på ingen måte uenig, det høres veldig fornuftig ut Men, jeg tror nok kanskje at de rurale verdiene som du og jeg synes høres terapeutiske og oppbyggelige ut, for svært mange ikke-vestlige innvandrere vil føles som et tilbakesteg. Jeg tenker liksom kanskje at løsningen du beskriver krever en forståelse av samfunnet og vestlige verdier som innvandrere fra disse landene ikke nødvendigvis har. Det urbane liv tilsvarer nok for mange velstand og vellykkethet - og det å bli plassert på landet er kanskje ikke så attraktivt som du eller jeg ville synes det var.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Vi har ei høyt utdannet dame på jobb som sliter med norsk. Hun er glad i å prate engelsk på fritiden med venner fra ulike land og sitt eget språk hjemme. Hun er via NAV og så lenge hun ikke blir bedre i språket får hun heller ikke fast jobb. Dette er innen finans. Det vil jo være enda verre for de uten utdanning og arbeidserfaring.

Jeg opplever at de yngre lærer seg språket betydelig raskere enn de voksne. P.t har jeg en ung mann fra Eritrea (flyktning) og ei ung dame fra
(giftet seg med en 2.generasjons serber her i Norge) i praksis, og de er så utrolig flinke

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Alle som bedriver gruppevoldtekt (på russetreff, på nachspiel, på festival eller hvorsomhelst) har et skrudd kvinnesyn. Alle som voldtar noen har et skrudd kvinnesyn/menneskesyn. At noen i flokk kommer til enighet om å forulempe og skade andre er så fjernt fra meg, jeg forstår det liksom ikke helt.

I boka til Bitsch og Kruse om voldtekt (2012) har de et eget kapittel om gruppevoldtekt, forstått innenfor rammen av såkalte "mannsfellesskap". Gruppevoldtekt er selvfølgelig en veldig ekstrem handling, men perspektivet er interessant, synes jeg. De henviser til forskning som viser at "sexlyst ikke er helt uten betydning", men at det sannsynligvis ikke er den primære drivkraften i gruppevoldtekt. Elementer som trekkes frem er blant annet det rituelle preget en gruppevoldtekt kan ha for båndene innad i gruppa; sex brukes "til å skape og gjenskape maskulinitet og mannlighetsfølelse mellom de som deltar"og mange menn som er dømt for gruppevoldtekt forteller at de latet som om de hadde seksuell motivasjon for overgrepene, mens anseelsen fra de andre gruppemedlemmene var den egentlige motivasjonen. Videre er det selvsagt de typiske tingene, som at ofrene objektiviseres eller at de "bare har det litt gøy" (noe som av og til også blir brukt som formildende omstendighet i retten ), i tillegg til seksuell vold som en måte å gjenopprette en opplevelse av skjev maktbalanse. Mange voldtektsmenns oppfatning av egen maktposisjon i forhold til kvinner stemmer dårlig med feministiske perspektiver, foråsiresånn. Men det som blant annet er litt spesielt med gruppevoldtekt (i forhold til mange andre voldtekter) er at det visstnok ikke er vanlig å forgripe seg på kvinner i familien til andre gruppemedlemmer - og det forklares i boka med at det ville vært "mangel på respekt for 'brorskapet'". Ikke for kvinnen. Alle damer bortsett fra mamma er hore og så videre.

Ja, nei, jeg vet ikke hvor jeg ville med dette, bare synes det er et interessant fenomen teoretisk sett, og helt forferdelig tragisk i praksis selvsagt. Men det er klart at problemløsningen blir komplisert hvis årsakene til slike handlinger er en salig saus av avmaktsfølelse, truet mannsidentitet, avstand til ofrene, umodenhet og skumle gruppemekanismer.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Du jobber i et eventbyrå (eller tilsvarende) i hovedstaden, tror jeg? Supert at dere kan ta inn folk uten norskkunnskaper, og selvsagt burde skatteetaten og andre etater være på tilbudssiden når innvandrere har mulighet for å skaffe seg egen inntekt. Problemet er bare at svært, svært mange er tenkt bosatt utenfor de store byene og muligheten for arbeid som ikke krever kvalifikasjoner eller forkunnskaper, ELLER norskkunnskaper er nok ikke like mange. Derfor; NORSK er nøkkelen. Også til videre skolegang og utdanning.

En annen utfordring er selvsagt de kulturelle forskjellene i forhold til arbeidslivets forpliktelser og avtaler som skal holdes. Oppmøtetidspunkt bør f.eks være presis og ikke omtrentlig (erfart). Det er mye, svært mange ting som skal på plass før man fungerer godt, tror jeg.

"Eventbyrå" er kanskje den verste fornærmelsen jeg noensinne har hørt. :flirer:

Jeg vet at mitt firma er i en spesiell situasjon, men vi er nå en gang en av de få som ansetter, og våre erfaringer bør derfor telle. Det være seg erfaringer innen kulturelle utfordringer, oppmøte, kvinnelige sjefer, språk etc. Det er kanskje en spesiell bransje, men vi leker ikke bare på jobb.

Ang norskkunnskap - jeg vil igjen oppfordre til å bidra som norsktrener i regi av røde kors.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

"Eventbyrå" er kanskje den verste fornærmelsen jeg noensinne har hørt. :flirer:

Jeg vet at mitt firma er i en spesiell situasjon, men vi er nå en gang en av de få som ansetter, og våre erfaringer bør derfor telle. Det være seg erfaringer innen kulturelle utfordringer, oppmøte, kvinnelige sjefer, språk etc. Det er kanskje en spesiell bransje, men vi leker ikke bare på jobb.

Ang norskkunnskap - jeg vil igjen oppfordre til å bidra som norsktrener i regi av røde kors.

Beklager, jeg VET jo det ikke egentlig er det du gjør (det høres for øvrig kjempespennende ut) - men jeg fant ikke noe bedre ord

[noen]

I denne kronikken blir reiselivsbransjen nevnt som en god vei inn i norsk arbeidsliv. Og jeg har gjort om bookingen vår i Wien til sommeren, så nå skal vi bo på Magdas Hotel.