Denne er jeg spent på jussen i

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg påsto at de hadde muligheten for å gjøre slike ting, jeg har ikke uttalt noe om hvor vanlig det var. Det var faktisk det du var uenig med meg om.

Men nå ønsker jeg ikke gå videre på dette, jeg har sagt ting tydelig nok et tilstrekkelig antall ganger, og det skulle ikke være grunn til å misforstå.

Jeg er fremdeles uenig med deg at det åpnes for at barnevernet kan gå inn i saker med overgrepsproblematikk ved samvær med tvang overfor noen andre enn bostedsforelderen.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er fremdeles uenig med deg at det åpnes for at barnevernet kan gå inn i saker med overgrepsproblematikk ved samvær med tvang overfor noen andre enn bostedsforelderen.

Men jeg har da aldri sagt at de kan det!

Vær så snill å les hva jeg skriver, dette begynner å bli dumt.

Du skriver at de har muligheten. Hva mener du egentlig? Mener du at man får hjelp av barnevernet dersom barn utsettes for noe under samvær? Det er en åpenbar mulighet at jeg ikke forstår hva du sier her, så om du kan forklare om du er uenig eller enig i at barnevernet hjelper til ved overgrep under samvær så skjønner jeg hva du forsøker å si.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Angående barnevernet og hvordan de skal håndtere saker med overgrep under samvær så er dette nyttig lesning.
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bld/bro/2006/0010/ddd/pdfv/293678-q1121b_web.pdf[

Nå har jeg skummet igjennom denne og vet ikke om jeg er helt enig i måten dette framstilles på, i forhold til hvilken rolle barnevernet kan ta i en slik situasjon. Ja, lovverket har et hull som må tettes, men det er ikke sånn at barnevernet bare kan sitte med hendene i fanget og overlate jobben til bostedsforelder.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, det er jeg enig i. Men det utrolig er jo at de gangene barnevernet mener at barnet ikke skal være hos samværsforelder, så kan ikke barnevernet gripe inn, men sier til hovedforelder: DU må stoppe samvær. Om DU ikke stopper samvær med samværsforelder så kan ikke barna være hos deg heller, da tar vi barna.

Jf veilederen over skal ikke barnevernet si dette, de skal skrive det (kapittel 5 i veilederen). I veilederen understrekes det flere ganger viktigheten av å skriftliggjøre. En bostedsforelder som stopper samvær etter skriftlig anbefaling fra barnevernet, vil risikere mindre i en rettssak en det det gis inntrykk av i denne tråden. Barnevernet kan også veilede i forhold til politianmeldelse og annet (se veilederen).

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har ikke statistikk. Jeg har de eksemplene jeg har greid å finne selv samt at jeg har spurt og fått hjelp til å undersøke hos mitt lokale krisesenter.

Ellers har jeg snakket med barneombudet som sa at det finnes barnevernskontorer noen få steder som forsøker å støtte en forelder som opplever at barn utsettes for overgrep el under samvær, men i hovedsak følger de instruksen.

På bakgrunn av dette mener jeg å ha et grunnlag for å uttale meg - til tross for at jeg mangler statistikk.

Dette er et datagrunnlag som ville bli avfeid i de fleste andre diskusjoner på FP. Ja, det er mulig at du har rett, men i min verden holder ikke dette som argumentasjon.

Hullet i lovverket er forferdelig, og jeg er glad for at det jobbes for å tette det slik at barnevernet kan gå inn og stoppe samværet. I mellomtiden kan barnevernet bidra på flere måter, jf veilederen. I hvor stor grad veilederen blir fulgt, er vanskelig å si, siden det ikke finnes forskning på feltet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er fremdeles uenig med deg at det åpnes for at barnevernet kan gå inn i saker med overgrepsproblematikk ved samvær med tvang overfor noen andre enn bostedsforelderen.

Men det kan jo ikke barnevernet gjør uansett? Mulig jeg har misforstått noe fundementalt, men så vidt jeg vet kan bare barnevernet iverksette tiltak i samarbeid med foreldrene (omsorgspersonene) - hvis foreldrene nekter, trenerer arbeidet (ja, kort sagt, ikke samarbeider), så må jo barnevernet gå vi andre instanser (fylkesmannen?) for å iverksette tiltak Stemmer ikke det jeg sier her, da?

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men det kan jo ikke barnevernet gjør uansett? Mulig jeg har misforstått noe fundementalt, men så vidt jeg vet kan bare barnevernet iverksette tiltak i samarbeid med foreldrene (omsorgspersonene) - hvis foreldrene nekter, trenerer arbeidet (ja, kort sagt, ikke samarbeider), så må jo barnevernet gå vi andre instanser (fylkesmannen?) for å iverksette tiltak Stemmer ikke det jeg sier her, da?

Jeg hadde en ufattelig elendig formulering.

Jeg mente at det ikke noe sted i de rutiner jeg har sett som gjelder i dag åpnes for slikt.

Men - hvis foreldre ikke vil ha hjelp fra barnevernet i dag så kan bv gå via fylkesmannen og vedta tiltak enten foreldrene vil eller ei. Det kan de ikke overfor samværshjem. Heller ikke fylkesmannen kan fatte vedtak som samværshjem ikke har lyst på. Absolutt eneste mulighet for barnevernet ved problemer i samværshjem er at bostedsforelder tar saken selv, subsidiært at barnevernet tar over omsorgen for barnet.

[Interference]

Fylkesnemnda. :flisespikker:

Embs - jeg mener at om man ser en feil så bør man gjøre noe med den når den er så alvorlig til tross for at man ikke har klart å få tak i en statistikk.

Men veilederen er helt klar på at alle tiltak overfor samværshjem må være frivillige. Er de ikke det har barnevernet ingen myndighet til noe annet tiltak enn å presse bostedsforelderen evt overta barnet.

[noen]

Jeg tror ikke jeg helt skjønner språkbruken eller argumentasjonen din her. Vi er enige i at det må gjøres noe med lovverket, men jeg er ikke enig i måten du framstiller barnevernet. Nei, de kan ikke pålegge samværshjem noe som helst. Så langt er vi enige.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ellers har jeg snakket med barneombudet som sa at det finnes barnevernskontorer noen få steder som forsøker å støtte en forelder som opplever at barn utsettes for overgrep el under samvær, men i hovedsak følger de instruksen.

Dette mener jeg blir helt feil. Instruksen sier nettopp at barnevernet skal kunne støtte bostedsforelderen. Barneombudets utttalelse er altså selvmotsigende. Støtter barnevernet bostedsforelder, følger de instruksen. Dette er et eksempel i veilederen:

Sitat:

Dersom barneverntjenesten støtter bostedsforelderen i at det som beskrives er bekymringsfullt, og de vurderer bostedsforelderen som oppriktig og troverdig, kan de uttrykke sin støtte, og gi sin anbefaling om at samvær inntil videre bør stanses eller endres.

Videre kan de veilede i forhold til politianmeldelse, som kan gi besøksforbud og stopp i samvær for en periode. Ja, det hadde vært enklere om de kunne gå mer direkte inn, men det er feil å påstå at barnevernet ikke skal kunne støtte bostedsforelderen.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Embs - jeg mener at om man ser en feil så bør man gjøre noe med den når den er så alvorlig til tross for at man ikke har klart å få tak i en statistikk.

Men veilederen er helt klar på at alle tiltak overfor samværshjem må være frivillige. Er de ikke det har barnevernet ingen myndighet til noe annet tiltak enn å presse bostedsforelderen evt overta barnet.

Barnevernet har myndighet til å støtte og hjelpe bostedsforelder. Det vil jeg tro kan ha stor betydning i en slik sak.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men - hvis foreldre ikke vil ha hjelp fra barnevernet i dag så kan bv gå via fylkesmannen og vedta tiltak enten foreldrene vil eller ei. Det kan de ikke overfor samværshjem. Heller ikke fylkesmannen kan fatte vedtak som samværshjem ikke har lyst på. Absolutt eneste mulighet for barnevernet ved problemer i samværshjem er at bostedsforelder tar saken selv, subsidiært at barnevernet tar over omsorgen for barnet.

OK, så det som er ståa er:
- Hvis omsorgspersonene er på bærtur, så kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barenvernet kan gå til fylkesnemda som kan iverksette tvanstiltak.
- Hvis en av bare omorgspersonen i samværshjemme er på bærtur kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barnevernet kan oppfordre den av foreldree som ikke er på bærtur å ta det til retten for å få iverksatt tiltak.

Stemmer dette?

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg tror ikke jeg helt skjønner språkbruken eller argumentasjonen din her. Vi er enige i at det må gjøres noe med lovverket, men jeg er ikke enig i måten du framstiller barnevernet. Nei, de kan ikke pålegge samværshjem noe som helst. Så langt er vi enige.

Dette mener jeg blir helt feil. Instruksen sier nettopp at barnevernet skal kunne støtte bostedsforelderen. Barneombudets utttalelse er altså selvmotsigende. Støtter barnevernet bostedsforelder, følger de instruksen. Dette er et eksempel i veilederen:

Videre kan de veilede i forhold til politianmeldelse, som kan gi besøksforbud og stopp i samvær for en periode. Ja, det hadde vært enklere om de kunne gå mer direkte inn, men det er feil å påstå at barnevernet ikke skal kunne støtte bostedsforelderen.

Barnevernet har myndighet til å støtte og hjelpe bostedsforelder. Det vil jeg tro kan ha stor betydning i en slik sak.

Ja, hvis du mener at det å true med omsorgsovertagelse er å støtte og hjelpe så kan vi gjerne være enige.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

OK, så det som er ståa er:
- Hvis omsorgspersonene er på bærtur, så kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barenvernet kan gå til fylkesnemda som kan iverksette tvanstiltak.
- Hvis en av bare omorgspersonen i samværshjemme er på bærtur kan ikke barnevernet gjøre noe. Men barnevernet kan oppfordre den av foreldree som ikke er på bærtur å ta det til retten for å få iverksatt tiltak.

Stemmer dette?

Jepp. Og de kan si til den forelderen som har omsorgen at dersom denne nå velger å ikke følge opp med slikt tiltak - så vil de vurdere å frata denne omsorgen for barnet.

Så må man se dette i sammenheng med at den som går til slik sak raskt slår hodet i barnelovens §43 som sier at barnet skal sikres god kontakt med begge foreldre - ellers skal omsorgen vurderes overført til den andre forelderen.

Ergo - går du til sak risikerer du å miste omsorgen til den andre forelderen.
Går du ikke til sak risikerer du at barnevernet går til sak mot deg for å frata deg omsorgen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Men i et land hvor det er lov å banke opp ungene, og barnevernet kun krever at det står mat på bordet derimot? Jeg tuller litt her nå altså, men jeg er litt alvorlig også. Jeg har snakket med psykologer som har tatt utdannelsen i USA, de sier at det har vært helt forferdelig å se hvor dårlig rettsvern barna har der, og hvor barnevernet er på et ganske annen planet med tanke på å sette barnas behov i sentrum. Jeg tror ikke det finnes så mange land i verden som er bedre på å sikre barns rettigheter enn Norge, så jeg tror dere skal måtte lete litt for å finne nytt bosted.

Jeg mener for øvrig at det er en skam at lovverket fungerer slik det gjør på dette området, også er jeg samtidig litt glad for at vi lever i et demokrati, for da har vi anledning til å være med å påvirke disse tingene. Man har funnet et totalt idiotisk utslag av lovverket, og det jobbes med saken.

Jeg vil ikke bli gammel her heller, for å si det sånn. Aldri og ikke da heller. Men det er et ganske intressant studie å bo her noen år. Man får perspektiver. Og heldigvis er det ikke lengre lov til å slå ungene sine her (hva folk gjør er dessverre en helt annen sak....).

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja, hvis du mener at det å true med omsorgsovertagelse er å støtte og hjelpe så kan vi gjerne være enige.

Selvfølgelig sidestiller jeg ikke "true" med "støtte og hjelpe". Og igjen reagerer jeg på språkbruken din. Det står ikke i instruksen at barnevernet skal true med omsorgsovertakelse. Hvis noen har opplevd det, har ikke barnevernet gjort jobben sin. De har ikke fulgt instruksen.

Opprinnelig lagt inn av Kapittel 8;

Man kan tenke seg at denne situasjonen oppstår der bostedsforelderen til tross for klare anbefalinger ikke ønsker eller evner å følge disse. Den manglende beskyttelsen av barnet vil kunne utgjøre en alvorlig omsorgssvikt, som kan gi grunnlag for å overta omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-12. Dersom barneverntjenesten etter gjennomført undersøkelse finner at situasjonen er så kvalifisert alvorlig at manglende grep for å beskytte barnet kan lede til en vurdering av bostedsforelderens omsorgsevne, bør dette tas inn og forklares i den skriftlige anbefalingen det er gitt anvisning på ovenfor under kapittel 5.

Før dette skal altså barnevernet ha støttet bostedsforelder med politianmeldelse osv.

Det står at barnevernet skal vurdere omsorgsovertagelse. Det er vel strengt tatt et hakk forbi å true med det også.

[Floksa]

Men altså, om lovverket er så absurd som det fremstår her, hvorfor i alledager er det ikke easypeasy å få det endret?
Det er jo ingen som IKKE ser den loigiske bristen i at omsrogsforelder skal fratas omsorgen om samvær forelder slår barnet. Selv ikke dommere og namsmenn er så dumme altså. Jeg greier fortsatt ikke helt å tro på at systemet fungerer sånn.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det står at barnevernet skal vurdere omsorgsovertagelse. Det er vel strengt tatt et hakk forbi å true med det også.

Hvis en bostedsforelder etter å ha fått en skriftlig uttalelse fra barnevernet (som støtter stans eller endring i samværet jf veilederen) velger å ikke ta saken videre (slik lovverket - fortsatt helt på trynet - krever), så har ikke barnevernet særlig valg. Poenget mitt er at barnevernet i følge veilederen skal gjøre mye før situasjonen ender med dette.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp. Og de kan si til den forelderen som har omsorgen at dersom denne nå velger å ikke følge opp med slikt tiltak - så vil de vurdere å frata denne omsorgen for barnet.

Så må man se dette i sammenheng med at den som går til slik sak raskt slår hodet i barnelovens §43 som sier at barnet skal sikres god kontakt med begge foreldre - ellers skal omsorgen vurderes overført til den andre forelderen.

Ergo - går du til sak risikerer du å miste omsorgen til den andre forelderen.
Går du ikke til sak risikerer du at barnevernet går til sak mot deg for å frata deg omsorgen.

Jeg forstår ikke. Jeg forstår virkelig ikke at lovverket i Norge kan være være så på trynet at om du melder bekymring så vil ikke barnevernet etterforske bekymringen, men likevel tro en på at barnet er i fare og ta fra den som melder bekymringen omsorgen. Hva er logikken i det?

Jeg forstår veldig godt at barnevernet ikke bare kan ta alle som melder en bekymring på ordet. At man ikke bare kan ringe barnevernet og si "jeg vil ikke sende ungene mine til eksen, for h*n er slem mot dem". Og så sier barnevernet "Ok, den er grei!". Men det logiske ville jo være at barnevernet sier "ok, da må vi undersøke om det er noe i det du sier". Og at det kanskje blir en rettsak ut av det. Som selvfølgelig helst ikke bør vare i årevis.

Men det er ikke logisk at barnevernet sier "Åh, sier du det? Ja da må du bare la være å sende ungene dit da. Og hvis du lar være å gjøre det, så tar vi ungene fra deg. Hvis du ikke går til sak da, men da tar vi dem kanskje likevel". Altså, så vidt jeg kan se så sier veilederen at barnevernet ikke kan stoppe samvær, men de kan støtte bostedsforeldrene. Så hvorfor gjør de ikke det da?? Hvis de har anledning. Hvorfor truer de med omsorgsovertakelse? Jeg regner med at det er der det er et hull i loven?

Jeg føler jeg gjentar det jeg skrev først her, altså, men jeg er bare litt treig siden jeg ikke forstår dette i det helet tatt, tydeligvis.

Hvis barnevernet kan ta fra bostedsforeldrene omsorgen for barne (etter vedtak) så ser jeg ikke hvorfor man ikke kan ha en lov som gjør at de kan ta fra samværsforeldrene samværsrett også (etter vedtak) - og at man så har en rettslig prosess i etterkant hvor barnevernet er saksførere for barna, iom at det skal være snakk om barnevern og ikke foreldrevern her.

Men det er jo ikke helt enkelt uansett dette her, for som min kjære påpekte i går, så må man jo ha rettsavgjørelser, man kan ikke bare stole blindt på den som påstår overgrep (selv om det etter rettsavgjørelsen viser seg at den som påstod noe hadde rett).Da blir jo den som blir anklaget rettsløs, og det er jo ikke noe man kan ha i en rettstat. At det er langdryge prosesser og dyre prosesser er vel snarere det man må gjøre noe med?

Altså, hvis jeg og mannen min går fra hverandre, og jeg anklager han for å mishandle barna fysisk eller psykisk, så kan jo det enten være sant eller noe jeg sier fordi jeg er sint på mannen min. Og da må jo en nøytral part avgjøre om det er sant eller ei, de kan jo ikke bare ta mitt ord (eller min manns ord) for god fisk sånn helt uten videre. Så da er det jo logisk at barnevernet sier til meg at dette må gjennom en rettsprosess? Og at barnevernet innleder undersøkelser rettet mot begge bostedene, både den barna har bostedsadresse hos og den de har samvær hos. Og hvis de finner omsorgsvikt så må man sette inn tiltak. Hullet er altså at de ikke går inn og ser på forholdene i samværshjemmet? Det burde jo i grunnen være ganske enkelt å tette det hullet? Lite pennestrøk som sier at barnevernet kan gå inn og vurdere barnas samværshjem på lik linje med bostedshjemmet. Og at de med det grunnlaget kan stoppe samværet. Og så får rettsaken komme etterpå?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg forstår veldig godt at barnevernet ikke bare kan ta alle som melder en bekymring på ordet. At man ikke bare kan ringe barnevernet og si "jeg vil ikke sende ungene mine til eksen, for h*n er slem mot dem". Og så sier barnevernet "Ok, den er grei!". Men det logiske ville jo være at barnevernet sier "ok, da må vi undersøke om det er noe i det du sier".

Det er nettopp det de skal gjør hvis de følger veilederen. Barnevernet skal undersøke, og politiet skal etterforske.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det er nettopp det de skal gjør hvis de følger veilederen. Barnevernet skal undersøke, og politiet skal etterforske.

Jammen hvofor gjør de ikke det da? Eller gjør de det og det er noe jeg har misforstått her? Det må jo selvfølglig undersøkelser og etterforskning til.

Hva er dette "hullet" som det snakkes om må tettes? At det ikke skal undersøkes og etterforskes før man griper inn, men at man skal ta bekymringsmeldingen slik den er og handle som om det som ble sagt var sant? Jeg vet virkelig ikke om jeg er helt der, altså. Jeg ser jo dillemaet med at man i perioden hvor undersøkelser og etterforskning pågår risikerer å måtte sende unger et sted hvor de absolutt ikke bør være. Jeg synes ikke det høres kjekt ut i det hele tatt. Virkelig ikke. Men da er det jo hastigheten på undersøkelser og etterforskning som må speedes opp, man kan jo ikke hoppe over det leddet?

Hvis det er det som er "hullet" som skal tettes her, så vet jeg plutselig ikke om jeg synes at løsningen er så enkel lengre. Æsj!

Dere står fritt til å fortelle meg at jeg har misforstått og sånn nå altså.