Denne er jeg spent på jussen i

Sitrooooon!

Sitronen.

[Lille meg]

Fader altså! Skal alle tråder av en viss lengde som jeg er med i totalt spore av?

[m^2]

det er helt normalt, lille meg (ja altså, ikke som du er med i. men at de sporer av - uansett)

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Sitron!

Lille Meg: Som m^2 sier, så er det normalt. Man kan vel kanskje si at en tråd som sporer av, er en bra tråd.

Enda bedre er det om man kan lære noe av den.

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Man har selvfølgelig fulgt med og lest tråden hele veien. :flink:

Ja, det var jeg da ikke beklymret for. Det var Enkelte og Andre jeg mente.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jammen hvofor gjør de ikke det da? Eller gjør de det og det er noe jeg har misforstått her? Det må jo selvfølglig undersøkelser og etterforskning til.

Det finnes vel egentlig ikke noe godt bilde av om barnevernet følger instruksen. smilefjes viser til sine egne undersøkelser, men jeg mener at dette ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av hva som er praksis i barnevernet i Norge.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men det er frivillig for samværsforelderen hvor mye denne har lyst til å delta i barnevernets undersøkelse - dersom de nå starter en slik i det hele tatt. Husk det. Det er ikke bare tiltak som er frivillig, men alt annet også.

Jo, men så vidt jeg skjønner skal dette være gangen i en sak der bostedsforelder (B) mener samværsforelder (S) har vært voldelig mot barna under samvær:
B melder saken til politiet. (Dette er etter min mening viktig. Det dreier seg om vold, og da skal politiet inn å etterforske.) S kan ikke motsette seg etterforskning. Som veilederen peker på, er politiets kompetanse i slike saker for svak. Dette må det gjøres noe med. (Nå er det vel en satsing i politiet i forhold til familievoldsaker?)
B kan få bistand fra BV i forbindelse med anmeldelse (og på andre måter). BV kan gjøre sin egen undersøkelse, og hvis de mener at det er sannsynlig at barna har blitt utsatt for vold, kan de lage en skriftlig uttalelse som støtter B.
B må gå til sak mot S. (Dette er så vidt jeg kan skjønne noe av svakheten ved lovverket i dag - at det er B som må ta den byrden det er både økonomisk og psykisk å føre en slik sak.)
I en sak der S ikke vil samarbeide med BV og BV mener det foreligger gode grunner til å tro at vold har blitt utøvet, må da B ha en god sak ift å få endret på eller stoppet samvær. Hvis i tillegg politiet gjør jobben sin og avdekker at barna har blitt utsatt for vold, så skal S ende opp med en fengselsstraff.

Dette ble litt forenklet, og jeg skjønner at det er flere av leddene som ikke alltid gjør jobben sin i dag, men så lenge det ikke finnes systematiske undersøkelser av praksis på dette feltet fra de siste årene, blir det vanskelig å diskutere det, synes jeg. Og så er det litt ubehagelig med denne diskusjonen i en tråd med utgangspunkt i en konkret sak. Jeg må bare poengtere at det jeg har diskutert her, ikke er relatert til den saken.

[Matilda]

Sitron! You've been missed!

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

B må gå til sak mot S. (Dette er så vidt jeg kan skjønne noe av svakheten ved lovverket i dag - at det er B som må ta den byrden det er både økonomisk og psykisk å føre en slik sak.)

Det er dette som er problemet. Hvorfor skal B ta denne byrden? B er en egnet forelder og har ikke gjort noe galt. Hvis det var B som var voldelig, hadde barnevernet hatt myndighet til å gå inn med omsorgsovertagelse og sak for fylkesnemnda.

Man kan si mye om at hvis barnevernet støtter (jeg sier hvis, det skjer ikke alltid ifølge advokat jeg har diskutert dette med) vil en rettssak gå greit. Men er man i en slik situasjon er den minste usikkerhet en belastning, og det gis ingen garantier. Hvorfor skal det være nødvendig å gå i mange måneder (minst) i redsel for å miste omsorgen for barna, og med sekssifrede advokatutgifter, fordi eksen ifølge barnevernet er uegnet?

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det finnes vel egentlig ikke noe godt bilde av om barnevernet følger instruksen. smilefjes viser til sine egne undersøkelser, men jeg mener at dette ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av hva som er praksis i barnevernet i Norge.


Jo, men så vidt jeg skjønner skal dette være gangen i en sak der bostedsforelder (B) mener samværsforelder (S) har vært voldelig mot barna under samvær:
B melder saken til politiet. (Dette er etter min mening viktig. Det dreier seg om vold, og da skal politiet inn å etterforske.) S kan ikke motsette seg etterforskning. Som veilederen peker på, er politiets kompetanse i slike saker for svak. Dette må det gjøres noe med. (Nå er det vel en satsing i politiet i forhold til familievoldsaker?)
B kan få bistand fra BV i forbindelse med anmeldelse (og på andre måter). BV kan gjøre sin egen undersøkelse, og hvis de mener at det er sannsynlig at barna har blitt utsatt for vold, kan de lage en skriftlig uttalelse som støtter B.
B må gå til sak mot S. (Dette er så vidt jeg kan skjønne noe av svakheten ved lovverket i dag - at det er B som må ta den byrden det er både økonomisk og psykisk å føre en slik sak.)
I en sak der S ikke vil samarbeide med BV og BV mener det foreligger gode grunner til å tro at vold har blitt utøvet, må da B ha en god sak ift å få endret på eller stoppet samvær. Hvis i tillegg politiet gjør jobben sin og avdekker at barna har blitt utsatt for vold, så skal S ende opp med en fengselsstraff.

Dette ble litt forenklet, og jeg skjønner at det er flere av leddene som ikke alltid gjør jobben sin i dag, men så lenge det ikke finnes systematiske undersøkelser av praksis på dette feltet fra de siste årene, blir det vanskelig å diskutere det, synes jeg. Og så er det litt ubehagelig med denne diskusjonen i en tråd med utgangspunkt i en konkret sak. Jeg må bare poengtere at det jeg har diskutert her, ikke er relatert til den saken.

Hvis vi følger denne saksgangen så skjer følgende: Barna må i avhør hos politiet. Barna må i avhør hos barnevernet. Barnet må i avhør hos dommer og barna må i diverse samtaler med sakkyndig.

Det koster en formue, jeg har ikke hørt noen klare å dra en slik sak på under 150k dersom advokaten skal sette seg inn i barnevernsdokumentene også. Det kan bli langt dyrere.

Idet B melder til politiet og ballet setter i gang så har B forsterket sin manglende vilje til samarbeid og i tilfelle saken ikke når gjennom som straffesak eller barnevernssak så har B mest sannsynlig rotet seg ut av omsorgen for barna sine.

Den eneste støtten B kan få fra barnevernet er en evt konklusjon om at barnevernet støtter en stans i samvær. Samt heiarop, følge til politi og lege.

Jeg mener faktisk at man ikke skal si seg fornøyd med systemet når så mye som dette henger på B. Man kan ikke gå ut fra at alle barn som utsettes for overgrep under samvær har en bostedsforelder som greier et slikt prosjekt.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Idet B melder til politiet og ballet setter i gang så har B forsterket sin manglende vilje til samarbeid og i tilfelle saken ikke når gjennom som straffesak eller barnevernssak så har B mest sannsynlig rotet seg ut av omsorgen for barna sine.

Hvor henter du dette fra?

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg mener faktisk at man ikke skal si seg fornøyd med systemet når så mye som dette henger på B. Man kan ikke gå ut fra at alle barn som utsettes for overgrep under samvær har en bostedsforelder som greier et slikt prosjekt.

Nei, men det har jeg poengtert flere ganger også, at dagens system ikke er godt nok. Det jeg har prøvd å vise er at det bildet du gir av hva barnevernet kan bidra med i en slik sak, ikke er sammenfallende med den instruksen som ligger der. Og igjen: Hva praksis er, vet vi faktisk ikke.

Jeg henter det fra barneloven.
Barnet skal bo hos den som sikrer best foreldrekontakt med begge foreldre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg henter det fra barneloven.
Barnet skal bo hos den som sikrer best foreldrekontakt med begge foreldre.

Det står ganske mye mer i barneloven enn det altså.
I innledningen til paragrafene som gjelder saksgang i forhold til foreldreansvar, om hvor barnet skal bo fast og om samvær:

Sitat:

Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.
Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Problemet som ligger i lovverket i dag (at det er bostedsforelder som må føre saken mot samværsforelder) er ille nok. Jeg ser ikke helt vitsen med å framstille det verre enn det faktisk er.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Problemet som ligger i lovverket i dag (at det er bostedsforelder som må føre saken mot samværsforelder) er ille nok. Jeg ser ikke helt vitsen med å framstille det verre enn det faktisk er.

Det er ille at det er bostedsforelder som må føre sak mot samværsforelder ja. Ikke bare fordi det er forskjell på om bostedsforeldre har evne og ressurser til å gjøre det, men også fordi ethvert samarbeid mellom foreldrene (eller kanskje mangel på åpent fiendeskap) ikke akkurat blir avhjulpet på den måten.

Men, jeg synes jo det er et viktig poeng at dersom bostedsforelder ikke er enig med barnevernet, så må bostedsforelder gjøre det likevel, barnevernet kan presse bostedsforelder med å true å ta vekk barna fra bostedshjem.

Og det er et viktig poeng at bostedsforelder risikerer noe med rettsaken, man kan godt si at "man risikerer ikke så mye om barnevernet vitner", og det er jo klart man risikerer noe likevel? Rettsaker er aldri gitt. Jeg hadde vært helt utrolig redd for å gå inn i en rettsak hvor utfallet kan være (selv om det ikke er det mest sannsynlige) at jeg hadde tapt og videre konsekvens at den andre forelderen haddde kunnet blitt tilkjent hovedomsorg.

Hovedproblemet som jeg ser det er at om man skal bære ansvaret for noe så må man ha myndighet og det har ikke bostedsforelder. De har ansvaret for å holde barna unna alle farlige mennesker, men har ikke myndighet til å gjøre det. Det er superproblematisk.

[him]

Embs, veldig fine innlegg.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hovedproblemet som jeg ser det er at om man skal bære ansvaret for noe så må man ha myndighet og det har ikke bostedsforelder. De har ansvaret for å holde barna unna alle farlige mennesker, men har ikke myndighet til å gjøre det. Det er superproblematisk.

Men i utgangspunket er jo både bostedsforeldre og samværsforeldre ansvarlige for barna. Det er jo i denne prosessen (at samværsforeldre eller bostedsforeldre skal miste det ansvaret) at ting er vanskelig. Jeg tror ikke man kan si at det er bostedsforeldre som skal ha siste ordet når det gjelder å sette rammene for samvær - det tror jeg hadde vært veldig problematisk.

Og jeg er jo enig med Embs at det bør være helt likt. Barnevernet bør kunne fremme sak mot samværsforeldre hos fylkesnemda. Og for min egen del legger jeg til at barnevernet bør kunne ta midlertidige avgjørelser (som for eksempel å beslutte stopp i samvær frem til saken er behandlet.)

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Embs, veldig fine innlegg.
Men i utgangspunket er jo både bostedsforeldre og samværsforeldre ansvarlige for barna. Det er jo i denne prosessen (at samværsforeldre eller bostedsforeldre skal miste det ansvaret) at ting er vanskelig. Jeg tror ikke man kan si at det er bostedsforeldre som skal ha siste ordet når det gjelder å sette rammene for samvær - det tror jeg hadde vært veldig problematisk.

Og jeg er jo enig med Embs at det bør være helt likt. Barnevernet bør kunne fremme sak mot samværsforeldre hos fylkesnemda. Og for min egen del legger jeg til at barnevernet bør kunne ta midlertidige avgjørelser (som for eksempel å beslutte stopp i samvær frem til saken er behandlet.)

Ut fra barnevernssynspunkt så er dette feil. Det er hjemmet og kun hjemmet som har ansvaret. Samværshjemmet har altså ikke et ansvar.

Og jeg mener også at løsningen må være at barnevernsloven utvides til å omfatte samværshjem. Den bør også utvides til å omfatte barn som står i langvarige og alvorlige foreldrekonflikter mener jeg - uten sammenheng forøvrig.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Embs, veldig fine innlegg.
Men i utgangspunket er jo både bostedsforeldre og samværsforeldre ansvarlige for barna. Det er jo i denne prosessen (at samværsforeldre eller bostedsforeldre skal miste det ansvaret) at ting er vanskelig. Jeg tror ikke man kan si at det er bostedsforeldre som skal ha siste ordet når det gjelder å sette rammene for samvær - det tror jeg hadde vært veldig problematisk.

Og jeg er jo enig med Embs at det bør være helt likt. Barnevernet bør kunne fremme sak mot samværsforeldre hos fylkesnemda. Og for min egen del legger jeg til at barnevernet bør kunne ta midlertidige avgjørelser (som for eksempel å beslutte stopp i samvær frem til saken er behandlet.)

Absolutt, og derfor bør ikke bostedsforelder ha ansvaret heller. Det må være logisk begge veier.

Og jeg er klart enig med Embs at det bør være helt likt. Men det er vel alle enige om? Og det bør reflekteres i loven, fordi jeg har også inntrykk (etter å ha snakket med ørtipørti mennesker, fra 16 år gamle jenter til gamle menn) om at det er sånn folk stort sett mener at det bør være.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men, jeg synes jo det er et viktig poeng at dersom bostedsforelder ikke er enig med barnevernet, så må bostedsforelder gjøre det likevel, barnevernet kan presse bostedsforelder med å true å ta vekk barna fra bostedshjem.

Jeg er enig i det du skriver i innlegget ditt. At ansvaret er lagt på bostedsforelder virker helt feil. Til det jeg har sitert: Veilederen sier at barnevernet kan (ikke skal) gi beskjed til bostedsforelder at det kan bli et spørsmål om omsorgsovertakelse. Ut fra veilederen skal de gjøre mye annet før det går så langt. De skal f.eks. ikke true med dette når en bostedsforelder ringer og ber om hjelp.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ut fra barnevernssynspunkt så er dette feil. Det er hjemmet og kun hjemmet som har ansvaret. Samværshjemmet har altså ikke et ansvar.

Mulig jeg bruker feil terminologi feil. (Det jeg siterer er hentet herifra). Det jeg mener er:

Opprinnelig lagt inn av sitat

Gifte foreldre har felles foreldreansvar for dei borna dei har felles. Giftar foreldra seg etter at eit barn er fødd, får dei også felles foreldreansvar for dette barnet. Etter separasjon og skilsmisse har foreldra framleis felles foreldreansvar, om dei ikkje avtaler at éin av dei skal ha foreldreansvaret åleine og sender melding om det til folkeregisteret.

Frå 1. januar 2006 får sambuande foreldre automatisk felles foreldreansvar for felles born fødde etter denne datoen. Sambuarar er i denne samanhengen foreldre som sender ei fråsegn om sambuarskap til folkeregisteret, eller som er registrerte med felles adresse i folkeregisteret. Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, har mora i utgangspunktet foreldreansvaret åleine. Foreldra kan avtale at dei skal ha felles foreldreansvar, eller at far skal ha foreldreansvaret åleine. Avtalen må sendast til folkeregisteret for å vere gyldig.

Etter eit samlivsbrot har foreldra full avtalefridom med omsyn til korleis dei vil ordne foreldreansvaret. Dersom foreldra ikkje kan bli samde om foreldreansvaret, kan dei bringe saka inn for domstolen. Domstolen vil ta si avgjerd på bakgrunn av kva som er til det beste for barnet, etter ei vurdering i den konkrete saka.

Og det er det jeg mener med at både bostedsforeldre og samværsforeldre er ansvarlige for barnet (de fleste skilte foreldre har foreldreansvar begge to). Og det er jo en slik rettsak som blir skissert her.

[safran]

Embs skriver mye bra her.