Ansettelse og graviditet

[Mammateur]

I tråden om helseattest ved ansettelse var det enkelte som var inne på temaet graviditet i en ansettelsessituasjon, så jeg spinner litt videre på denne.

Jeg får begynne med å understreke; jeg synes dette er et vanskelig tema. Jeg forstår frustrasjonen til arbeidsgivere som må på vikarjakt etter få måneder fordi en nyansatt blir gravid, eller viser seg å ha vært gravid allerede ved ansettelsen.

Imidlertid provoserer det meg at så mange kvinner (og menn, forsåvidt) ser på dette som et moralsk spørsmål. Gjengangeren i slike diskusjoner er argumentet om "ærlighet, lojalitet overfor arbeidsgiver, integritet". Javel. Og allikevel vet man jo med seg selv at en arbeidsgiver i de fleste tilfeller vil foretrekke å ansette en person som ikke er gravid, selv om lovverket er helt klart på dette punktet; kjønnsrelaterte forhold, som graviditet, skal ikke tas hensyn til.

En mann vil jo for eksempel ikke bli stilt overfor et liknende dilemma. Ikke en gang om han hadde hatt en gravid kone hjemme, og planer om å ta ut mer enn sine tilmålte 6 ukers fedrekvote. Vis meg den arbeidsgiver som spør en mann om han har planer om fødselspermisjon i nærmeste fremtid!

Likestillingsloven presiserer at arbeidsgiver skal gjøre en vurdering av den arbeidssøkende uavhengig av om vedkommende er gravid eller ikke. I praksis tror jeg at de fleste arbeidsgivere vil foretrekke å unngå å ansette en gravid kvinne, og at de med letthet kan argumentere for at graviditeten ikke var et tema da de valgte en annen kandidat. (For eksempel i tilfeller der man har flere kvalifiserte kandidater.)

Løsning? Tja, det er jo nærliggende å håpe på at vi kan bli flinkere til å dele fødselspermisjonen mellom far og mor, slik at hovedbyrden ikke nødvendigvis blir liggende på mors arbeidsgiver.

Hva tenker dere?

[Myrsnipa]

Jeg tenker at dersom man er i den situasjonen at man er gravid og arbeidssøker, så må man kanskje skjule det. Jeg synes imidlertid det er et poeng hvor langt man er kommet i graviditeten. Dersom man er mindre enn ca 15 uker på vei, så kan man alltids etterpå late som om man ikke visste dette da man var i intervju. Dersom man er høygravid, er det jo lett å se uansett. Dog ikke før man kommer på intervju.

Jeg syns også det er av betydning hva slags firma du søker jobb i. Sker du i stat/kommune eller andre veldig store selskaper så er "skaden" mindre om du ikke sier noe som gravid på intervju. Det er også mindre personlig at man har "løyet" til en leder i et stort firma, enn dersom du søkte jobb som en av tre ansatte i en liten bedrift som jobbet hardt for å slå seg frem.

Ikke misforstå meg nå. Jeg syns ikke det er rett at vi skal være nødt til å lyve her. Men realitetene er slik at vi blir diskriminert på dette området, og det er desverre en nødvendighet noen ganger. Det finnes heldigvis svært oppegående arbeidsgivere som klarer å se forbi dette, evnt ikke se det som en hindring i det hele tatt, men de er nok desverre i mindretall.

[Veronal]

Jeg ser også det klare dilemmaet.

Personlig er jeg tilhenger av lojalitet og hadde jeg vært i en liknende situasjon ville jeg ventet til etter 2. gangsintervju med å fortelle at jeg var gravid og ikke til etter et evt. tilbud for ikke å presse arbeidsgiver opp i et hjørne. Min erfaring med arbeidsgivere så langt er at graviditet er ingen hindring fordi mine arbeidsgivere ansetter kompetent fagpersonell som liker jobbene sine og arbeidsplassen og som har et litt lengre perspektiv enn en fødselspermisjon.

Selv om jeg er tilhenger av lojalitet så må jeg innrømme at jeg lo høyt og lenge da en ansatt høyt oppe i systemet i et stort, norsk konsern fortalte at den nyansatte mannen hadde etter han begynte i stillingen fortalte at hans kone var høygravid og student og at han søkte om all permisjon han hadde krav på. Vedkommende hadde på et tidligere tidspunkt betrodd meg at han alltid spurte kvinnelige kandidater på intervju om graviditet og familieøkningsplaner. Så synd at han ikke spurte den mannlige kandidaten.

Ettersom jeg er selv tilhenger av deling av permisjonen (både i teori og praksis) så kjenner jeg også at jeg kan bli provosert av at ”alle andre” velger tradisjonell omsorgsfordeling i situasjoner hvor det stigmatiserer meg som arbeidstaker som belaster arbeidsgiver mer enn en tradisjonell mannlig arbeidstaker. Likestilling av mor og far som omsorgspersoner er roten til alt godt!

[malena]

Jeg tror ikke det er lov å spørre om jobbsøker er eller har tenkt å bli gravid(correct me if I'm wrong).
Men man kan jo få spørsmålet likevel, og sier man da 'det vil jeg ikke svare på, for strengt tatt har ikke du lov til å spørre om det' så blir man vel sett på i et negativt lys uansett...

[Myrsnipa]

Jeg er også for deling av permisjonen halvt om halvt. Med da må kanskje permisjonen bli noe lengre. Mange fullammer jo enda når halve permisjonen er gått. Mange er såvidt begynt å få litt av seg selv på plass, og overhodet ikke klar for jobb etter så kort tid. Og er det egentlig rett at mor skal gå hjemme den tøffe perioden, og så sveiper far inn etter 6 mnd og "skummer fløten"?

I mitt tilfelle (har en datter på 7 mnd), så kan ikke far ta ut mer permisjon enn den lovpålagte da han fikk ny jobb for 1 mnd siden. Den jobben var vi avhengig av for å få han mer hjemme. Så summa summarum hos oss, så får far mer tid med jenta hvis han skifter jobb og ikke tar mer enn 5 uker perm, enn om han ble i gamlejobben for å ta ut 6 mnd perm.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Jeg tror ikke det er lov å spørre om jobbsøker er eller har tenkt å bli gravid(correct me if I'm wrong).
Men man kan jo få spørsmålet likevel, og sier man da 'det vil jeg ikke svare på, for strengt tatt har ikke du lov til å spørre om det' så blir man vel sett på i et negativt lys uansett...

Du har lov til å spørre, men man er ikke pliktig å svare. Dessuten har ikke arbeidsgiver lov til å ta hensyn til slike opplysninger uansett. Det gjelder religiøs overbevisning og etnisitet også.

[Mammateur]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Jeg tror ikke det er lov å spørre om jobbsøker er eller har tenkt å bli gravid(correct me if I'm wrong).
Men man kan jo få spørsmålet likevel, og sier man da 'det vil jeg ikke svare på, for strengt tatt har ikke du lov til å spørre om det' så blir man vel sett på i et negativt lys uansett...

Det er som Myrsnipa sier, de kan spørre, men man kan nekte å svare. For det første; nekter man å svare trekker vel arbeidsgiver den konklusjonen at kandidaten er gravid eller planlegger å bli det. For det andre; spør en arbeidsgiver om dette på intervju kan man vel være rimelig sikker på at det blir tatt med i vurderingen, noe som i utgangspunktet ikke er lov.

Jeg er også enig i at det kommer an på hvor langt man er på vei. Er man 8 uker gravid og sier dette på et jobbintervju kan man i verste fall miste både barnet og muligheten til å bli ansatt. Selvsagt kan dette også skje senere i graviditeten, men tidligere aborter er tross alt veldig mye vanligere.

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Du har lov til å spørre, men man er ikke pliktig å svare. Dessuten har ikke arbeidsgiver lov til å ta hensyn til slike opplysninger uansett. Det gjelder religiøs overbevisning og etnisitet også.

Det er sånn det er, ja. Ok. Problemstillingen er jo der uansett. Hvis man velger å ikke svare kan det jo lett tolkes dithen at ja, det skal du ikke se bort i fra... Og hvordan kan man vite hva arbeidsgiver har tatt i betraktning når han velger en bort og ansetter noen andre?

[Mammateur]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg er også for deling av permisjonen halvt om halvt. Med da må kanskje permisjonen bli noe lengre. Mange fullammer jo enda når halve permisjonen er gått. Mange er såvidt begynt å få litt av seg selv på plass, og overhodet ikke klar for jobb etter så kort tid. Og er det egentlig rett at mor skal gå hjemme den tøffe perioden, og så sveiper far inn etter 6 mnd og "skummer fløten"?

Alternativt må det åpnes for større bruk av ammefri. Én time pr dag er lite dersom barnet er 6 måneder og fullammes, for eksempel.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Mammateur, her.

For det andre; spør en arbeidsgiver om dette på intervju kan man vel være rimelig sikker på at det blir tatt med i vurderingen, noe som i utgangspunktet ikke er lov.

.

Utrolig godt poeng.
Jeg tror imidlertid at de aller fleste arbeidsgivere faktisk har fått med seg at dette er dumt å spørre om.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Mammateur, her.

Alternativt må det åpnes for større bruk av ammefri. Én time pr dag er lite dersom barnet er 6 måneder og fullammes, for eksempel.

Ikke sant. For ikke å snakke om slitsomt for alle parter. Reisevei til jobb kan jo lett ødelegge en sånn ordning uansett.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Og er det egentlig rett at mor skal gå hjemme den tøffe perioden, og så sveiper far inn etter 6 mnd og "skummer fløten"?

Hvis man ønsker å dele permisjonen så er det mange måter å løse det på. Vi ønsket at begge skulle være jevnbyrdige omsorgspersoner fra dag 1 og delte permisjonen 50% helt fra starten etter at vi begge hadde vært hjemme i 10 uker etter fødsel.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Hvis man ønsker å dele permisjonen så er det mange måter å løse det på. Vi ønsket at begge skulle være jevnbyrdige omsorgspersoner fra dag 1 og delte permisjonen 50% helt fra starten etter at vi begge hadde vært hjemme i 10 uker etter fødsel.

Må du skrive med lysegrått?

Du har selvsagt rett i at det finnes mange løsninger. Jeg tenkte litt tradisjonelt.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Må du skrive med lysegrått?

Du har selvsagt rett i at det finnes mange løsninger. Jeg tenkte litt tradisjonelt.

Beklager, jeg skrev i lysegrått fordi jeg anså det å diskutere hvordan man i praksis fordeler permisjonen som litt off-topic.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Beklager, jeg skrev i lysegrått fordi jeg anså det å diskutere hvordan man fordeler permisjonen som litt off-topic.

En tråd utvikler seg slik en tråd utvikler seg.

[Mammateur]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Hvis man ønsker å dele permisjonen så er det mange måter å løse det på. Vi ønsket at begge skulle være jevnbyrdige omsorgspersoner fra dag 1 og delte permisjonen 50% helt fra starten etter at vi begge hadde vært hjemme i 10 uker etter fødsel.

Vi ønsket også å gjøre det på denne måten, men arbeidsgiver gikk ikke med på at mannen skulle jobbe deltid.

[Mammateur]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Beklager, jeg skrev i lysegrått fordi jeg anså det å diskutere hvordan man i praksis fordeler permisjonen som litt off-topic.

Det er da et relevant undertema, synes jeg.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Mammateur, her.

Vi ønsket også å gjøre det på denne måten, men arbeidsgiver gikk ikke med på at mannen skulle jobbe deltid.

Av ren nysgjerrighet: Kan virkelig arbeidsgiver med loven i hånden bestemme det?

[Mammateur]

For å dra det litt tilbake til hovedtema; hos oss blir belastningen lik hos begge arbeidsgivere. Vi er begge relativt nyansatte.

[Mammateur]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Av ren nysgjerrighet: Kan virkelig arbeidsgiver med loven i hånden bestemme det?

I arbeidsmiljøloven står det at arbeidsgiver kan nekte uttak av graderte fødselspenger hvis dette er "til vesentlig ulempe" for bedriften. De nekter ham altså ikke å ta ut fødselspenger utover vanlig fedrekvote, men de vil at han skal jobbe 100% i den perioden han er på jobb. (Var det forståelig?)