Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Tallulah]

De aller fleste vegerarianere jeg vêr om er det av "synd på dyrene"-grunnen. Selv de som spiser fisk, de er det av en eller annen grunn ikke så synd på.

Glitterbarnet sluttet å spise fisk i en lang periode (typ ett år eller noe slikt) etter at han fikk en makrell på kroken. Han friket helt ut og nektet plent å spise fisk. Vi lot være å gå i detalj om hvor annet kjøtt kommer i fra for da kunne vi glætt fått samme reaksjon der. Nå spiser han fisk igjen ( dvs. fiskepinner og sei), men vi avventer ny fisketur.

[kalufs]

Jeg var endel eldre enn jenta di når jeg bestemte meg for å slutte å spise kjøtt og fisk, men dette hadde jeg tenkt på i mange år og jeg har derfor ingen problemer å forestille meg at et barn på 4,5 år kan være overbeviset om et slik valg.
Hele vår familie med barn på 2,5 og 4,5 år lever vegetarisk og jeg har alltid sagt at barnen skal få ta egne avgjørenden om de vil spise kjøtt eller ikke når de begynner å få tanker og meninger om det.
Det høres grusomt ut å tvinge noen i kjøtt som er så overbevisst.

Jeg ser ikke noe problem i å leve vegetarisk. Vi er en frisk familie. Man må passe på proteinene ja, men du sier at dere spiser mye bønner og linser. Det gir bra med protein. Du kan kjøpe slike ferdige vegetarretter av soya eller quorn (en slags sopp) som gjør det lettvindt for deg å sikre deg at hun får i seg nok protein. Du finner mange forskjellige produkter i Sverige, litt mindre i Norge, på helsekostbutikker, store ICA/Ultra/Meny eller Smart Club.

B vitamin/Omega og jern er det man oftes får mangel på som veggis. Greit å ta Omega 3 tilskudd om det er ok for jenta. Vi spiser ikke det pga ursprunget. Jerntilskudd skal man vel ikke spise uten å ha pratet med lege men hold et øye med henne om hun virker bli litt slapp/trettere en vanlig.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Ja, det er slik jeg tenker også. Jeg ville aldri sagt at "min fireåring er vegetarianer", men jeg kunne sagt at "det er vanskelig å få fireåringen til å spise kjøtt". Om noen ser forskjellen. På samme måte sier jeg at fireåringen ikke er glad i brød og pasta, jeg sier ikke at han følger lavkarboprinsipper. Det var vel egentlig det jeg reagerte på i denne tråden, at det liksom skulle være greit at fireåringen velger sitt eget kosthold som går på tvers av resten av familien, fordi barnet mener det er feil å spise kjøtt. Det handler såvisst ikke om å tvinge i barnet mat, men om at man ikke tillater barnet å følge sin egen kostholdsfilosofi i så ung alder. Det blir da kanskje mest semantikk, men dog.

På samme måte har vi her i huset ikke særlig stor toleranse for jentefarger og guttefarger, jenteleker og gutteleker. Det betyr ikke at jeg tvinger sønnen min til å gå med rosa klær, men jeg godtar ikke dillet hans med at han ikke kan drikke av et rosa sugerør som han tilfeldigvis får tildelt i et barneselskap. Selv om han mener det er ekkelt, og at han får jentelus. :true story: Jeg respekterer at han synes det er ille med alt som går for å være jentete, men jeg aksepterer det ikke når det går utover hva man kan forvente av folk flest. Og slik synes jeg det blir med et barn som ikke kan spise kjøtt av hensyn til dyr. Man kan ikke tvinge, men man kan forsøke å snakke barnet til rette, og man trenger ikke å gi barnet full oppslutning rundt idéen sin.

[apan]

Det er da ikke sånn at vi som mener at barnet ikke skal bestemme dette, mener at barnet skal tvinges i fisk eller kjøtt. Jeg har aldri tvunget i barnet mitt noe som helst, vi oppfordrer til å smake på alt, men i perioder har han ikke smakt på alt, da har vi ikke tatt noen kamp på det. Nå er han blitt så stor at han synes det er greit nok å smake på det meste, men det kan fremdeles være enkelte ting han nekter. Det er greit nok.

Det jeg reagerer på her, er at moren ganske enkelt slår fast at datteren er blitt vegetarianer (ref tittelen på tråden) og at hun må tilrettelegge for det. Dette bestemmer ikke datteren selv. Dette vet hun ikke konsekvensene av, og hun kan ikke selv vurdere hvordan hun skal løse det. Nå avhenger det selvsagt litt av hvordan dette kommuniseres til barnet, og sånn sett høres det ut som om HI er på en mer moderat linje enn mange andre i tråden som åpent konstaterer at de lett hadde akseptert en på 4.5 som en reflektert og overbevist vegetarianer.

Jeg hadde forøvrig fortsatt å tilby fisk og kjøtt, sagt at jeg forventet at hun smakte, men ikke gjort noe større nummer ut av det i en periode. Latt henne spise av tilbehøret, ikke lagd noe ekstra, ikke dillet noe rundt dette. Det er mange barn som har en periode hvor de foretrekker deler av middagen, og de får vel helst i seg det de trenger på sikt uansett.

[Katta]

Denne var vanskelig. På den ene siden skal man respektere barna sine, på den andre siden skal man ikke la enhver ide/overbevisning hos førskolebarn føre til omlegging av kostholdet og særbehandling. Et barn på 4,5 år er åpenbart for lite til å ha full oversikt over kostholdet og å ta slike avgjørelser for seg selv. Og et barn på 4,5 år kan ofte synes det er helt greit å skaffe seg selv særbehandling ved matbordet. Min gutt, nå 6 år, hadde en periode i den alderen der hvor jeg kommuniserte med magen hans. "Magen min sier at jeg ikke tåler grønnsaker". Selvfølgelig bare tull, men han var like overbevist om dette som han kunne vært om å ikke spise kjøtt fordi han syntes synd på dyra. Skal man vurdere førskolebarns overbevisninger som noe man skal respektere og føye når de minner om de voksnes måte å argumentere på mens man avfeier en mer barnslig overbevisning som feil? Eller skal man føye begge deler? Jeg mener som Esme at all den tid dette barnet er bare 4,5 år, er det vi har med å gjøre et barn som nekter å spise enkelte bestanddeler i kostholdet. Hvilken argumentasjon som blir brukt er i så måte ikke det viktige, overbevisningen kan være like sterk enten det dreier seg om noe som også kunne kommet fra en voksen eller det er noe som oppfattes som fri fantasi.

Hvordan bør man forholde seg til barn som ikke vil ha noen typer mat av en eller annen grunn (annet enn "liker ikke")? Tvinge til å smake ved alle måltider? Akkurat her kan vel det være litt risikabelt. Sette frem vanlig mat og godta at hun kun velger grønnsakene og håpe på at det går over etterhvert? Sette seg inn i et vegetarkosthold (eller annet kosthold etter ønske) og sørge for at hun får et fullverdig vegetarkosthold? Legger man i såfall om for hele familien eller bare for det aktuelle barnet?

Jeg tror ikke jeg hadde tvunget barnet. Men jeg hadde ikke sett på barnet mitt som vegetarianer av overbevisning, altså hadde jeg unnlatt å fortelle om alle andre produkter vegetarianere normalt ikke spiser på grunn av at det er laget av dyr i bunn og grunn. Så hadde jeg lagt opp et kosthold for alle hvor det noen dager var mat med kjøtt og fisk og hvor barnet fikk tilbud på linje med de andre, ingen særbehandling, ikke noe bråk av å forsyne seg med poteter og gulrøtter. Og enkelte dager rene vegetarretter til hele familien, mye er jo både godt, sunt og spennende. Hvis dette fortsatt var et tema etter å ha gitt det minst mulig oppmerksomhet en lengre periode, hadde jeg vurdert om kostholdet var bra nok. Og om hun fremdeles var vegetarianer i en alder av 7-8 år skulle jeg vurdert å tenke på henne som vegetarianer.

[Hasselnøtt]

Veldig enig med Monsoon igjen. Jeg hadde nok ikke gjort noe stort nummer ut av det, tror jeg, og jeg oppfordrer svært kraftig, men tvinger ingen til å smake på noe som helst. Det kan godt hende at jeg i en spise-lite-kjøtt-periode oftere enn ellers hadde brukt bønner, egg eller annen proteinrik mat for å sørge for at avkommet fikk i seg proteiner på andre måter, men det hadde ikke blitt en ideologi ut av det. Sånn tenker jeg jo i grunnen alltid; hva spiser de mye av for tiden på eget initiativ, og hva må jeg "dytte på dem". (Eks; min ene datter elsker makrell i tomat, dermed svelger jeg litt lettere at hun ikke rører fisk når hun får det til middag, samtidig som jeg applauderer at hun faksisk spiser brokkoli siden hun ikke er så glad i den frukten hun får hver dag til lunsj osv. Jeg følger med og prøver å balansere, men det betyr ikke å endre eller tilpasse familiens totale kosthold).

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det jeg reagerer på her, er at moren ganske enkelt slår fast at datteren er blitt vegetarianer (ref tittelen på tråden) og at hun må tilrettelegge for det.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Man kan ikke tvinge, men man kan forsøke å snakke barnet til rette, og man trenger ikke å gi barnet full oppslutning rundt idéen sin.

Jeg tror jeg rett og slett bare sier amen til dette.

Jeg hadde selv store planer om å bli vegetarianer da jeg var liten. Det gikk fort over, ettersom det nærmet seg jul og min mor lurte på hva jeg skulle ha til julemat.
Mannen i mitt liv blir tvangsforet med fisk når det er fisk til middag. Det er ikke det beste han vet, men her blir det rett og slett ikke servert flere typer middag bare fordi noen ikke liker eller ikke vil ha det den dagen. Og det gjelder enten man er 38 eller 5,5 år.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

Jada, det kommer bare ikke helt frem i tråden om HI nå ser på datteren som vegetarianer eller hva. Uansett virker det som om mange andre i tråden glatt hadde sett på barna sine som vegetarianere i samme situasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis man er så uenig i hvordan dette skal løses, det er vel mer akseptansen av en kostholdsideologi hos en på 4.5 som er gjenstand for diskusjon.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

Jeg også!! Også er det noe helt annet å si det til en annen voksen, enn å si det til sin egen unge.

Jeg hadde bare tatt det som en periode hvor familien fikk i seg godt med grønnsaker, nesten regnet med at det gikk over, og ikke hatt noe spesiel fokus, overfor barna, på det. På mine barn hadde det ikke funket med annet enn "jaja, ikke noe kjøtt på deg idag".

[Chanett]

Min 12-åring er selverklært kjøtt- og fiksespiser. Hadde han fått bestemme hadde hans måltider bestått av fisk, store biffer/kjøttstykker, pølser, hamburgere etc og ingenting annet. Dette har pågått i mange år. Han fikk nemlig vite av en kamerat at proteiner bygger muskler og min sønn skal bli proffspiller for Arsenal og det trenger man muskler til. Burde jeg la ham få leve livet som fiske/kjøttspiser+

[Tjorven]

Jeg kommer sent inn i diskusjonen nå, men kan meddele at jeg har en 5-åring som har ansvar for eget kosthold. I hvert fall i stor grad. Grunnen til dette at hun lenge spiste ingenting. Det lille hun spiste var sunt, men det var fryktelig lite. Hun ble svært tynn og vokste ikke tilfredsstillende. Som 3,5-åring ble hun testet, men hun manglet ingen næringsstoffer eller lignende. Vi fikk beskjed om å ha is i magen. Når vi sluttet å krangle om mat, så begynte hun å spise. Vi forklarer og forklarer om hva slags mat kroppen trenger, og dette er argumentasjon som går inn og kostholdet hennes blir bedre og bedre. Hun er fremdeles liten for alderen, men slett ikke like skranten.

Poenget mitt er at det finnes barn som slett ikke kan tvinges til å spise. Da lar de heller være. Men ved å respektere henne for dette hører hun nå på vår argumentasjon, og vi kan forlange ting som "to biter kylling før du får mer mais". Tidligere vil dette bare medført at hun verken spiste kylling eller mais.

Basert på de erfaringene vi har gjort med snuppa, så lar vi knerten også bestemme en del. Han lever på selvpålagt fedon-diett. Han får tilbud om både grønnsaker, pasta, poteter, saus og/eller frukt til hvert eneste måltid, men vi tvinger det ikke i ham. Vi er redd for at krangelen bare medfører at kostholdet blir enda mer usunt. Knerten er en muskelbunt og helt normalstor.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

Du sier det jeg mener. Bruk av ordet vegetarianer passer på en måte bedre en at barne nekter og spise kjøtt og fisk, fordi barnet gjør det ut i fra en annen tankegang en "jeg liker ikke". Hun har jo mangen av de samme argumenten som en voksen som ikke spiser kjøtt eller fisk.

Og jeg vil også si at jeg har aldri omtalt henne til ander som vegetarianer eller forklart at hun er det på noe måte.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Poenget mitt er at det finnes barn som slett ikke kan tvinges til å spise. Da lar de heller være.

Jeg tror svært få barn kan tvinges til å spise jeg da, tanken har aldri slått meg. Vi har aldri kranglet om mat, det er en selvfølge i mitt hode.

[Chanett]

Jeg har aldri tvunget barn til å spise, men jeg oppfordrer dem til å smake.

[Trulte]

Hos oss har det ingen hensikt i å tvinge Tassen i å spise noe han ikke vil. Men vi prøver å lokke ham til å smake. Men dette har med å "ikke like", og ikke det å ikke spise kjøtt.

Selv er jeg veggis pga jeg synes det å spise dyr er å spise lik. Rart nok har jeg ikke den tankegangen når det gjelder fiskeboller og reker .
Men jeg gjør hva jeg kan for å ikke overføre min redsel for likspising til ungene. Jeg serverer hamburgere og kjøttboller, og jeg har "urtbørjare" og falafel som er lik i forkledning. I lasagne har jeg feks bønner på den ene siden og kjøttdeig på den andre. Pizza er også likt og lett å dele.
Å bruke bønner som jeg ville brukt kjøttdeig er genialt. Jeg bruker mest kidneybønner og kikerter.

Jeg ville ikke akkurat tilrettelagt kostholdet kun for henne. Men jeg ville hatt vegetariske dager for hele familien, og andre dager med kjøtt. Hvis hun da ikke vil spise, så får hun spise tilbehøret da akkurat de dagene. Hun er jo veldig ung, så jeg tenker fase.

[hildeje]

nå har jeg lest hele tråden her å enda tenker jeg bare at 4 år.. nei..

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Dessuten så anser jeg ikke vegetardiett som spesielt sunt. Spise masse grønnsaker er sunt ja, det får de gjøre. Kutte ut fisk: Nope. Men det er på siden av diskusjonen.

Ok, så er det litt på siden av diskusjonen, men jeg lurer likevel på hvorfor du mener det? Er det bare fordi du mener at det er livsnødvendig at kostholdet inneholder fisk, eller er det noe annet ved det vegetarianske kostholdet som gjør at du mener at det ikke er spesielt sunt.

Selvfølgelig krever det en del kunnskap å sette sammen et fullverdig vegetariansk kosthold, og man må sette seg inn i hva det er som er fullgode erstatninger for kjøtt og fisk. Men hvis man har den kunnskapen og bruker den så er det da ikke noe ved det vegetariske kostholdet som er mer usunt enn et kosthold som inneholder bare fisk eller både fisk og kjøtt.

Det å leve vegetarisk kan på mange måter sammenlignes med å "lage alt fra bunn" eller leve på lavkarbo. Det krever litt tid og krefter for å omstille kostholdet sitt, men når man har lært seg det man må kunne, så er det egentlig like enkelt som å leve på vanlig norsk husmannskost.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Enig.
Jeg er utrolig overrasket over at så mange synes det er en selvsagt ting at så små barn skal få ta slike avgjørelser. Det er helt fjernt fra hvordan vi lever, i hvert fall. Selvsagt hører jeg på hva barna mine sier, men det er jeg som er voksen og jeg som bestemmer.

Jeg bestreber at vi skal bestemme sammen. Selvsagt går ikke det i alle situasjoner, men stort sett kommer vi frem til minnelige løsninger, som f.eks å servere rå gulrøtter, agurk eller sukkererter som tilbehør til veldig mange retter, samme om det passer eller ikke, fordi det er noe snupsen liker. Jeg ser ikke på å la barna bestemme litt over sin egen hverdag som hverken noe problem, eller som det første trinnet til helvete.

[Tjorven]

Dere som sier at barna ikke får velge: I hvilken grad "tvinger" dere barna til å spise?

Ikke ti ville hester kan få mine unger til å smake på mat de har bestemt seg for at de ikke vil ha. Da går de heller sultne. Vi oppmuntrer til å smake. Hos knerten er det fremdeles full stopp, men snuppa innser etterhvert behovet for å spise forskjellig mat og smaker av og til.