Hva skjedde da man strammet inn overgangsstønaden? Barna gjør det dårligere på skolen

[Harriet Vane]

Dette hadde vel ingen helt sett for seg at skulle være resultatet da overgangsstønaden ble strammet inn. Det er blitt store forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre, forskjeller som vil medføre at noen får muligheter, andre mister muligheter og igjen vil dette skape nye generasjoner som vil slite.

Sitat:

Når samfunnet skjerper inn trygdeytelsene, kan det få store utilsiktede konsekvenser. Dette har barna til unge alenemødre fått merke. Lite penger i familien og mindre tid til oppfølging slår ut for fullt på ungdomsskolen, der de får vesentlig dårligere karakterer.

(...) Når barna er 16 år, har det slått ut på karakterene. Her finner vi en klar sammenheng mellom familiesituasjon og økonomi på den ene siden og prestasjoner på den andre. Barn av yngre, enslige kvinner gjør det dårligere i skolen etter reformen. Forskjellene mellom barn av unge gifte kvinner og unge alenemødre har utviklet seg i en klart negativ retning.

Gjennomsnittskarakteren og resultatene fra skriftlig og muntlig eksamen har samlet falt med sju prosentpoeng.

http://paraplyen.nhh.no/paraplyen/ar...-studie-av-vi/

[Teofelia]

Veldig interessant. Og beklagelig.

Men du, Harriet: alenemødre ...!?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men du, Harriet: alenemødre ...!?

Det er det som er spesifisert i linken:

Sitat:

Forskjellene mellom barn av unge gifte kvinner og unge alenemødre har utviklet seg i en klart negativ retning.

[Teofelia]

Aha. Det så jeg ikke, faktisk. Grøss og gru!

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Veldig interessant. Og beklagelig.

Men du, Harriet: alenemødre ...!?

Det er kanskje ikke så veldig mange alenefedre med overgangsstønad?

[Inagh]

Ganske skremmende, men interessant.

[Harriet Vane]

Det som er i bunnen for diskusjonen, slik jeg ser det, er spørsmålet om man skal ha et omsorgsfullt samfunn som tar vare på folk og vurderer faren for økonomisk misbruk som mindre enn faren for konsekvensene av å vokse opp under uverdige forhold.

[Maverick]

Jeg stusser litt på denne:

Sitat:

Mange yngre mødre jobber mer etter å ha mistet stønaden. Derfor er det ingen inntektstap i denne gruppen, men barna deres er mer alene. Mødrene er ikke til stede når barna er kommet hjem fra skolen og kan ikke hjelpe med lekser eller følge dem så tett opp

Er greien at gifte mødre er hjemme når barna kommer hjem fra skolen, da?

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Maverick

Er greien at gifte mødre er hjemme når barna kommer hjem fra skolen, da?

Jeg er hjemme når han som har sfo-plass kommer hjem, ikke nødvendigvis kl. 14, når 10-åringen kommer hjem.

Det hadde ikke vært utenkelig at jeg hadde jobbet mer ettersom barna ble større, dersom økonomien krevde det. At jeg hadde tatt vakter på kveldstid og overlatt barna til seg selv eller barnevakt (som ikke nødvendigvis kunne fulgt opp lekser i like stor grad). Og generelt fått enda mindre overskudd til å følge opp lekser i de timene man da til slutt sitter igjen med.

Forøvrig er det far i huset her som følger opp lekser i størst grad, dersom han ikke hadde vært daglig til stede, ville det nok også gått ut over oppfølging og skoleferdigheter.

Men en erfaring er jo ikke statistikk da...

[Maverick]

Jeg tviler ikke på at forskning viser at barn av alenemødre (eller fedre, da, de finnes jo de også) kan få større utfordringer på skolen, men jeg er jaggu usikker på om veien til lykke er en stønadsordning som gjør det lettere å bli hjemme og ikke jobbe, for de som faktisk har mulighet til å forsørge seg og familien sin ved å jobbe. Det kan vel fort tenkes at det er andre ting enn ren økonomisk stønad som hadde gjort tidsklemma lettere for disse aleneforeldrene slik at de (vi) lettere kan følge opp barnas skolegang. Husmorvikar. Middag levert på døren en gang i uken, ellerno. Kommunal fellestransport til og fra velbrukte fritidsaktiviteter.

[jolie]

Men når barna er 16 år gamle, så har vel ingen fortsatt overgangsstønad (med mindre det også er yngre søsken i familien selvfølgelig), så hvordan kan en trygdeytelse mødrene mistet for ti år siden slå negativt ut når barnet går ut fra u.skolen?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg tviler ikke på at forskning viser at barn av alenemødre (eller fedre, da, de finnes jo de også) kan få større utfordringer på skolen, men jeg er jaggu usikker på om veien til lykke er en stønadsordning som gjør det lettere å bli hjemme og ikke jobbe, for de som faktisk har mulighet til å forsørge seg og familien sin ved å jobbe. Det kan vel fort tenkes at det er andre ting enn ren økonomisk stønad som hadde gjort tidsklemma lettere for disse aleneforeldrene slik at de (vi) lettere kan følge opp barnas skolegang. Husmorvikar. Middag levert på døren en gang i uken, ellerno. Kommunal fellestransport til og fra velbrukte fritidsaktiviteter.

Helt enig.

Dette er sammensatt men de tilfeller jeg kjenner til hvor OS har blitt brukt er uten tvil svært uheldige situasjoner som jeg definitivt ikke vil si har vært til hverken mødres eller barnas beste (og det er ganske mange tilfeller jeg ser gjennom et verv jeg har).

Så kommer den vanlige "barn av single mødre" sliter med utfordringer knyttet til a, b og c hvor årsak kun knyttes opp mot variabel: enslig mor uten at noen andre faktorer kommer inn i bildet.

Jeg tror nok, i det store bildet, at barn av enslige mødre også vil tjene på at mor jobber fulltid på lik linje med de fleste andre kvinner i samfunnet. Et ubestridt faktum er at et liv utenfor arbeidslivet i stor grad fører til "fattigdom" - særlig når man er enslig selvfølgelig.

Det er ikke alltid velferdsordninger med gode intensjoner faktisk slår like godt ut (som i dette tilfelle, en velferdsordning med hensikt å gjøre det mulig for kvinner å jobbe mindre. Vi vet alle hvor det kan føre hen etter flere år).

[him]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Er greien at gifte mødre er hjemme når barna kommer hjem fra skolen, da?

Ja? Man får jo bedre tid når man er to stykker. Mannen min var en uke borte før jul, og jeg merket godt at jeg fikk mindre tid den uken (og da hadde jeg hatt anledning til å planlegge i forkant). Samme antar jeg gjelder for ham når jeg er vekk. Nå er det vel mange faktorer som spiller en rolle, vi har feks ikke familie i byen så vi har ingen annen avlastning/hjelp enn oss selv.

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Men når barna er 16 år gamle, så har vel ingen fortsatt overgangsstønad (med mindre det også er yngre søsken i familien selvfølgelig), så hvordan kan en trygdeytelse mødrene mistet for ti år siden slå negativt ut når barnet går ut fra u.skolen?

Skoleresultater tar jo gjerne lang tid før de slår ut. Typisk er lesing, hvor man kommer på et nivå i matematikken (og senere går man forbi det igjen) som krever leseferdigheter.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja? Man får jo bedre tid når man er to stykker. Mannen min var en uke borte før jul, og jeg merket godt at jeg fikk mindre tid den uken (og da hadde jeg hatt anledning til å planlegge i forkant). Samme antar jeg gjelder for ham når jeg er vekk. Nå er det vel mange faktorer som spiller en rolle, vi har feks ikke familie i byen så vi har ingen annen avlastning/hjelp enn oss selv.

Klart man får bedre tid generelt, det var den "er hjemme fra skolen når barna kommer hjem for å hjelpe med leksene" jeg spurte om.

[Bokormen]

Hvilke forandringer er det som er innført mht overgangsstønaden?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Klart man får bedre tid generelt, det var den "er hjemme fra skolen når barna kommer hjem for å hjelpe med leksene" jeg spurte om.

Ja, OK. Jeg leste det som om "tid til å hjelpe med lekser" heller enn akkurat tidspunktet.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, OK. Jeg leste det som om "tid til å hjelpe med lekser" heller enn akkurat tidspunktet.

Nei, det var spesifisert i artikkelen HV viser til dette med å være hjemme når barna kommer hjem, nemlig.

[him]

Det er sitatet du quotet i begynnelsen av diskusjonen ikke sant? (det under)

Opprinnelig lagt inn av sitat

Mange yngre mødre jobber mer etter å ha mistet stønaden. Derfor er det ingen inntektstap i denne gruppen, men barna deres er mer alene. Mødrene er ikke til stede når barna er kommet hjem fra skolen og kan ikke hjelpe med lekser eller følge dem så tett opp

Dette kan også leses som om leddene i setningen er uavhenig av hverandre. Mødrene er ikke til stede når barna kommer hjem fra skolen. Mødrene kan ikke hjelpe til med lekser. Mødrene kan ikke følge opp barna tett. Og det var slik jeg leste det.

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Hvilke forandringer er det som er innført mht overgangsstønaden?

Endringene kom på 90-tallet, og før det kunne man få overgangsstønad til yngste barnet var 10 år. Etter det fikk man kun overgangsstønad for maks 3 år, og det forutsatte at man var under utdanning eller jobbet deltid. De som falt utenom gikk da over på andre sosialstønader.

Dette er absolutt interessant. Samtidig så har det jo skjedd andre endringer på denne tiden som kan spille inn. Det er blant annet mer vanlig nå at fedre tar mer ansvar for barna og har mer omsorg enn før. Men jeg tror muligens det ikke nødvendigvis er så aktuelt for de yngste mødrene som blir alene med barn.

Denne forskjellen forsterkes jo av at barn av foreldre med høy utdanning gjør det bedre på skolen. Den gruppen som fra før av har det vanskeligste utgangspunktet får det tydeligvis ikke bedre av at det strammes inn på velferdsordninger. Absolutt et poeng som er viktig i disse blå-blå politiske tider.

[elg]

Det har også vært store reformer på skolen siden dengang. Kan det være at skolen har blitt mindre flink til å utjevne sosiale forskjeller enn det de var før? Kan det være andre ting som har endret seg siden 1990?

Jeg er også overrasket over at det at foreldrene var hjemme til barna var ferdig med tredjeklasse i så stor grad påvirker resultatene på ungdomsskolen.

Jeg forstår ikke forskere som kan være så sikre på én årsak til endringer når det er veldig mange ting som påvirker.