Tenker du over innholdet i absolutte verdier før du bruker dem?

I det siste har jeg en økende tendens til å havne i diskusjoner som har noen fellestrekk.

Fellestrekket er gjerne at en eller annen mener at "alle" burde få til, "ingen" burde trenge eller andre bruk av absolutte verdier som ikke inneholder rom for unntak. Samme med alltid eller aldri.

Som regel når det er snakk om mennesker så er alltid, aldri, alle og ingen ord som er helt ubrukelige. Folk er altfor forskjellige til at det finnes særlig mange situasjoner hvor 100 % er et gyldig tall. Bortsett fra de innlysende da. Det er greit å si at 100 % av befolkningen bør skjønne at voldtekt og drap er helt ugreit. Men når det er snakk om barneoppdragelse for eksempel så kan man svært sjelden bruke 100 %. Likevel ser jeg at dette slenges ut relativt ofte uten rom for unntak. I beste fall med unntak med begrensningen om at dette er så sært at det må sees bort fra.

Jeg slår et slag for å gå over til "de fleste" eller "ofte" eller "mange" og deres slektninger. I håp om at man blir bevisst på at det er flere nyanser der ute enn svart og hvitt. Ikke bare språklig men også i praksis. Det er ikke så mange regler som er selvsagte for alle. Men det er en del som er greie for ganske mange. Og for min del så er det en enorm forskjell mellom de to måtene å si det på.

(Ikke at jeg ikke er en språklig kløne selv som kjører meg fast i enveisspor altså. Det er det neppe noen tvil om. Men jeg maser på andre likevel jeg.)

[Fløyel]

Takk Smilefjes! Dette er ett strålende forslag - virkelig. Jeg vet jeg kan være rimelig bastant når det kommer til enkelte temaer og det meste er svart/hvitt uten noen som helst nyanser, men jeg må ærlig innrømme at når jeg leste tråden med "Kartongomelett" og alle de som skrek av latter der... ja, da ble jeg litt forundret og tenkte at her var det mye svart/hvitt.

Det er vel aldri ett 100% fasitsvar på alt, bortsett fra matematiske regnestykker hvor man kan sette 2 streker under svaret. Og jeg tror vel heller ikke at folket er så bastante i rl, men det blir og fremkommer ganske så bastant når man får det ned skriftelig, så mye av det jeg leser tillegger jeg litt nyanser ettersom det passer meg. Men ja, jeg er helt enig - "De fleste" "Ofte" "Mange" er gode ord.

Jeg skrev forresten at jeg ALDRI skulle ha seilersko i går, men i natt når jeg leste igjennom igjen, så tenkte jeg.. jaja - man skal vel aldri si aldri Men pt. ser jeg ikke helt behovet.

[Mauser]

Men hvorfor havner du alltid i sånne diskusjoner? Det gjør aldri jeg. Alle burde gjøre som meg, da ville ingen hatt det vanskelig.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Men hvorfor havner du alltid i sånne diskusjoner? Det gjør aldri jeg. Alle burde gjøre som meg, da ville ingen hatt det vanskelig.

[Kirsebær]

Jeg mener jeg er veldig flink til akkurat det der du snakker om.
Jeg generaliserer svært sjeldent. Og jeg ønsker som deg at flere skal være åpen for forskjeller og være litt mindre dømmende. Litt sånn kampsak, kjenner jeg.

[amo]

Jeg bruker nok "de fleste" i de fleste tilfellene.
Jeg er sjelden bastant, fordi om jeg vet jeg har rett. Frasen min er som oftest at jeg sier "jeg tenker" sånn og sånn hvis jeg vil ha frem min mening eller løsning. *diplomatisk*

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Men hvorfor havner du alltid i sånne diskusjoner? Det gjør aldri jeg. Alle burde gjøre som meg, da ville ingen hatt det vanskelig.

Jeg kan ikke gjøre som deg, Mauser. Jeg har ikke sjarmen.

[Avatar]

Det der er veldig vitkig, også IRL. Det er ingenting som gjør meg mer forbanna enn når mannen bruker "alltid", "aldri", etc i diskusjoner, det er veldig irriterende! Alltid!

[Carrera]

Ofte når jeg leser eller hører diskusjoner, så tenker jeg på dette. Jeg reagerer spesielt på bruken av ordet aldri. Det blir så bastant, samtidig som det blir så feil, for man vet faktisk aldri...

Selv prøver jeg å tenke over bruken av slike ord, men de detter nok ut innimellom allikevel. Mannen kommenterer at jeg er fæl til å bruke ordet aldri når vi har litt opphetede diskusjoner her. Type "det har jeg aldri sagt" eller "det har jeg aldri gjort". Slenger på et forsiktig "tror jeg", når jeg selv hører at jeg sier dette

Jeg skal jo fint innrømme at jeg legger mer merke til det når det er noen jeg ikke er enig med som bruker det altså. Men ofte(!) så tenker jeg at om utsagnet hadde vært moderert til "burde" eller "ganske vanlig" så hadde jeg ikke vært så uenig.

[Bluen]

Jeg kan ikke si jeg pleier å oppleve dette som noe problem (men det er klart; jeg er ikke akkurat kjent for å underdrive , så jeg kan ikke ta alt andre sier så bokstavelig heller).

[Mauser]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har ikke sjarmen.

... du hadde lurt meg. Lett.

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

... du hadde lurt meg. Lett.

Nja. Det skal nå ikke så mye til da.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nja. Det skal nå ikke så mye til da.

Eller "Jeg TROR ikke det skal så mye til da"

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg kan ikke si jeg pleier å oppleve dette som noe problem (men det er klart; jeg er ikke akkurat kjent for å underdrive , så jeg kan ikke ta alt andre sier så bokstavelig heller).

nøyaktig det samme tenkte jeg, heg tror kanskje at om man har lett for å overdrive selv, har man et modereringsfilter innebygget, og tar ikike ting så bokstavelig. Jeg har oftere tenkt over at folk greier å trekke frem ekstremt marginale tilfeller som bevis for ting. Men det kommer kanskje av at sånne som jeg er upresis og ovedriver. Jeg skal forsøke å tenke over det neste gang.

[Katta]

Jeg har lagt merke til at det er bastante meninger nå og da. Men det er omtrent like bastant med de fleste som med alle. Litt moderert, men de som måtte ha lange tær blir like fullt truffet. Uansett er det bra å tenke på, jeg prøver i hvertfall.

Det som er et annet fp-trekk er at man må dra inn ekstreme unntak og disse diskuteres som om de nærmest utgjør majoriteten.

[Sure Eplet]

En diskusjon for diskusjonens del og for å lære blir ikke noe særlig uten motvekter. Da er det en fordel om det er bastante meninger og steile motsetninger. Hvis det ikke er det, blir det fort krangling og flisespikking fordi folk egentlig er enige - men føler for å gnåle om definisjoner.

Jeg liker best når folk mener noe det går an å forholde seg til, men er ikke så flink selv. :feig:

[annemede]

Jeg regnet med et innlegg om matematikk her jeg.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har lagt merke til at det er bastante meninger nå og da. Men det er omtrent like bastant med de fleste som med alle. Litt moderert, men de som måtte ha lange tær blir like fullt truffet. Uansett er det bra å tenke på, jeg prøver i hvertfall.

Det som er et annet fp-trekk er at man må dra inn ekstreme unntak og disse diskuteres som om de nærmest utgjør majoriteten.

Jepp. Jeg tror det der blir sånn fordi man starter med "alle" også mener noen at dette ikke gjelder alle. Så vil man ha eksempler - det kommer et eller annet eksempel som så dissekeres ned til man kan konkludere med at det eksempelet der var så sært at det knapt kan ansees for reelt. Fremfor at det blir en mer moderert diskusjon fra start.

Jeg tror at dersom man utvider normalbegrepet og fjerner alle, og kanskje også de fleste, så står man igjen med å kunne diskutere noe som blir mer relevant for flere egentlig.



Det der ga ikke mening, nei? Vi prøver et eksempel. (Det er jo ingen grunn til at jeg skal la være å komme med sære eksempler bare fordi jeg argumenterer mot sære eksempler, sant?)

Den siste bursdagstråden, pannekaketråden og omelettråden var det som fikk meg til å lage denne tråden. Jeg rapper derfra.

Istedenfor å si "Alle kan lage bursdag for hele klassen hver gang og de som ikke gjør det er ikke inkluderende" så kan man si "Det er fint å være bevisst på at man dersom det passer sånn får med alle i klassen på bursdag, så sikrer man at alle er med en og annen gang."

I mine øyne er det ene utsagnet ekstremt og jeg får piggene ut, mens det andre er trivelig og greit og noe å tenke over. Dermed vil man (når det gjelder meg) oppnå mer tanker rundt hvordan å få med alle på en fin måte ved å moderere seg fra bastant til mindre bastant.

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg regnet med et innlegg om matematikk her jeg.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Istedenfor å si "Alle kan lage bursdag for hele klassen hver gang og de som ikke gjør det er ikke inkluderende" så kan man si "Det er fint å være bevisst på at man dersom det passer sånn får med alle i klassen på bursdag, så sikrer man at alle er med en og annen gang."

Hvor mange i bursdagstråden som kom med den første setningen? Jeg kan ikke huske å ha lest den. Nå synes jeg du setter ting på spissen i en tråd der du vel egentlig taler varmt for det motsatte.