Et godt eksempel på fattigdom?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også det er verd å reflektere over hvordan man betrakter det å motta stønader ved sykdom og ledighet.

Ved lønnsforhandlinger brukes argumenter med prisstigning og hvordan økonomien i samfunnet utvikler seg.
Det er også lett å argumentere for at studiestøtte bør økes i god takt.

Så kommer det til disse andre stønadene som noen mennesker er helt avhengige av for å klare seg. Det er ikke snakk om en bonus, men inntekt for å kunne leve i samfunnet man er i. At en norsk trygdemottaker er steinrik i Darfur-perspektiv hjelper lite. Det er her man lever. Dvs. mange velger å flytte pga økonomi og også fordi det blir for tøft å bo der hvor majoriteten legger premisser som blir for dyre å innfri. Resultatet blir ghettoer. Det gjelder ikke bare Oslo, men også på bygda.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Jeg er veldig enig.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det tror jeg du skal lete en stund etter at noen har sagt eller gitt uttrykk for.


Ellers syns jeg mange på FP utviser flotte holdninger med tanke på inkludering og forskjeller. Gratisprinsippet forfektes så høyt at jeg syns det blir fanatisk. Folk samkjører og inkluderer på treninger, man tenker nøye gjennom bursdagsfeiringer, det er reflekterte diskusjoner om forbruk og "flashing". Så lever vi alle sammen der vi lever, i de boblene alle har rundt seg, og påvirkes selvsagt av det. Men jevnt over tror jeg vi bidrar positivt der vi er.

Jeg tror mange bidrar positivt, men jeg tror det er stort potensiale likevel basert på inntrykk fra forumet.

[Polyanna]

Vi fester oss kanskje bare i forskjellige ting.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Er det noen som har vært negativ til det da?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Minefeltet i det å bli beskyldt for å være veldig rik var også større enn jeg trodde.

Du kan gjerne få beskylde meg for å være rik hvis du vil.
(Men det er jeg altså ikke.)

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Er det noen som har vært negativ til det da?

Det var vel i rettferdighetens navn det som var anklagen i HI.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det var vel i rettferdighetens navn det som var anklagen i HI.

Nei? Det var ikke om det var greit eller ikke greit å bestille sydentur om man har dårlig råd, det var om denne hendelsen egentlig er en god beskrivelse av fattigdom?

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

(...) Det er dessuten sjukt viktig at de som KAN betale kontingenten gjør det uten å klage, ettersom vi da kan ha mulighet for å "glemme" å purre på kontigenten til dem vi vet ikke kan. Jeg kjenner folk i idretten her og jeg vet de gjør det samme. Skaffer noen sko, ordner noen leggskinner, passer på at den skjeve kjøreordningen ikke går ut over ungen. Det krever årvåkne og kloke voksne, man må være på, men på en forsiktig måte som ivaretar folks verdighet.

Jeg blir så glad når jeg hører om sånne forholdsvis enkle tiltak som gjør hverdagen bedre for noen som trenger det.

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

(...) Og selv med en bruttoinntekt langt over medianen syns jeg ikke man er rik, dersom man fortsatt må ta opp gjeld for å kjøpe hus eller hytter. (...)

Du tuller nå, ikke sant?

[Candy Darling]

Jeg synes det er veldig fint med refleksjoner rundt ting som kan bety noe for folk som virkelig må velge. For min del er det helt ulogisk å dra til syden når man ikke har penger til å fikse vaskemaskinen, og nettopp derfor er det nyttig med andre blikk på det. Vi velger å holde oss i Norge om sommeren (stort sett), men det er fordi vi vil og ikke fordi vi må. Og det er selvsagt stor forskjell på å være 12 og himle med øynene og si at vi har vært på hytta hele sommeren, og å alltid si at man ikke har reist i det hele tatt - hvert år. Jeg skjønner skammen rundt mekanismene, rasjonelt, men det er selvsagt vanskelig å kjenne det emosjonelt, før noen maler bildet. Å aldri kunne gi barna noe ekstra, knapt nok det mest nødvendige - det må være ekstremt slitende på en forelder.

Det er en av grunnene til at jeg synes det er synd å få slengt kommentarer ut i starten av sånne debatter, om at folk har forferdelige holdninger. Det ødelegger forståelsen og minsker sannsynligheten for mer kunnskap når man settes i skyttergravene. Selv om jeg ikke tar det personlig.

[Tussa]

For en merkelig diskusjon dette blei! Det er jo himmelvid forskjell og ekstremt mange nivå mellom å være rik og fattig? Rik tenker eg Røkke, Reitan og den gjengen der er. For meg, dog som aleineboande, med nettopp denne bruttoinntekta på 700 000 føler eg meg slett ikkje rik. Eg klarer meg så absolutt men kan ikkje ødsle til hverken bil, interiør, frisør, restaurantbesøk, reiser, klær eller utstyr. Det kan nokon som er RIK. Definisjonen for meg på rik er nettopp dette, å ikkje måtte prioritere av "luksusgoder" men kunne gjere omtrent som en har lyst til når en har lyst til det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Akkurat dette har jeg tenkte mye på. I Norge er det slik at vi, ved uføre eller arbeidsledighet, får en viss prosent av tidligere inntekt. Dessuten påvirker ikke forsikringsutbetalinger disse stønadene. Dette medfører samtidig at folk som har hatt god økonomi før sykdom eller ledighet fortsetter å ha god økonomi, sammenliknet med de som hadde dårlig økonomi før ledighet eller sykdom. Tanken bak dette er at vi skal slippe å gå ned vesentlig i levestandard. Hvorfor det? Hvorfor er det greit at en som har hatt lav inntekt hele livet må klare seg på noe som bare så vidt (og i mange tilfeller ikke det engang) er nok til å kunne holde familien i gang, mens en person som har hatt god inntekt, mange muligheter til å spare og legge til side og som også har sørget for forsikringer (som i mange tilfeller er utilgjengelige for folk med svak økonomi) skal få lov til å beholde en tilsvarende andel av av sin tidligere inntekt og dermed fremdeles være godt bemidlet? Hvorfor snakker vi ikke om at denne modellen er det som på ordentlig er med på å finansiere folks velferd, fremfor å henge oss opp i hva unge alenemødre og unge uføre får?

[Strå]

Jeg må si denne tråden etterhvert ble litt rar å lese, nesten som om folk snakker ulike språk.

Helten og jeg oppfatter oss selv som veldig rike. Kanskje vi ikke er det i Norges definisjonen, men likevel er vi det, vi ligger relativt nær medianen i Norge for folk med villa, dog med en brutto inntekt et stykke under. Og joda, vi er veldig rike. Vi har både bil, hus og hytte, flyr helt unødvendig på ferie 1-3 ganger i året, har mange lapper til overs hver måned når alle regninger er betalt, trenger ikke tenke oss om noe særlig om det er noe vi gjerne vil ha, sponser avkommet til egenkapitalen når/om de kjøper bolig, uten at det vil gå utover vårt handlingsrom. Hvordan i all verden kan den situasjonen være noe annet enn "veldig rik"?

(Jeg vet at mye av handlingsrommet kommer av at vi reparerer, flikker og gjenbruker over en lav sko, men dog.)

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Du tuller nå, ikke sant?

Hvorvidt man er rik når man kan kjøpe hus uten å låne, eller når man kan betjene et lån uten å bekymre seg over uforutsette utgifter handler vel mest om egen fortolkning av begrepet rik. Har det egentlig noen hensikt å diskutere det videre?

[Røverdatter]

Jeg syns situasjonen i HI er veldig lett å leve seg inn i, for jeg hadde grått blod om jeg sjelden eller aldri kunne gi barna noe av det som er vanlig blant norske barn. At jeg måtte bivånet at de forsøkte å tilpasse seg i et samfunn som er så gjennomsyret av god økonomi, uten å kunne ta del i noe av det. Det er jo alt fra iPhone til kino, konserter, spontanbesøk på Peppes og de kuleste fotballskoene, det er bursdager, cup og lommepenger på klassetur, det er en hel verden som barna lever i og forsøker å tilpasse seg. Det hadde vært verre enn å være bekymret for vaskemaskin og verre enn brødskiver til middag. Og følelsen da, om jeg en gang bestemte at vi skulle på ferie, og så ble det også bare enda en bekreftelse på hvor annerledes familien er? Jeg syns det er et ganske tegnende eksempel egentlig.

Metadiskusjonen om kroner, øre og hvem som er rik, veldig rik, eller middels sier i grunnen det meste om hvorfor det er vanskelig å forstå norsk fattigdom.

[Input]

Jeg er veldig enig med Røverdatter og synes hun forklarer det veldig godt. Vil også si at barn merker dette tidligere enn man tror. Kanskje det er sant at en 3-åring ikke merker at han har mye mindre enn alle andre når det dreier seg om sydenturer, men jeg kan garantere at de merker at de har mye mindre leker enn andre barn. Min sønn var 3 år da han byttet barnehage fra en som lå i en liten norsk by hvor de fleste har god økonomi (der vi var de som hadde minst), til studentbarnehage hvor de fleste var innvandrere (der vi var de som hadde mest). Han spurte om vi hadde blitt rike, fordi nå var det han som hadde lekene de andre barna var misunnelige på og han som hadde et rom med overflod (hvilket han ikke hadde, sammenliknet med normal norsk standard).

Nå er han 8, og samboeren min overhørte en samtale der min gutt sa "En iPhone X koster jo veldig mye..." og fikk til svar at "den koster bare 9000,- og det er ikke særlig mye, bare litt dyrere enn Xbox eller Nintendo Switch". Kompisen hans har veldig peiling på hva alt koster, og det er noe de snakker mye om. Jeg ble ganske satt ut av å oppleve hvor stort fokuset er hos så unge barn.

[Niobe]

Kompisen hans har ikke veldig god peiling på hva ting koster, åpenbart. En iPhone X koster tre ganger mer enn en Xbox eller Switch.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Akkurat dette har jeg tenkte mye på. I Norge er det slik at vi, ved uføre eller arbeidsledighet, får en viss prosent av tidligere inntekt. Dessuten påvirker ikke forsikringsutbetalinger disse stønadene. Dette medfører samtidig at folk som har hatt god økonomi før sykdom eller ledighet fortsetter å ha god økonomi, sammenliknet med de som hadde dårlig økonomi før ledighet eller sykdom. Tanken bak dette er at vi skal slippe å gå ned vesentlig i levestandard. Hvorfor det?

Dette er absolutt ikke vår erfaring. Fra 800 000,- i lønn til 280 000,- i trygd. Og det er maks av hva en kan få i trygd. Inkludert 15,- pr dag for forsørgeransvar. Jeg husker ikke beløp direkte, men ca. Enda mindre utbetalt på livsopphold. Ingen dekning av gjeld, inkludert boliglån. Alt forsørgeransvar, konfirmasjoner, tannreguleringer og betaling av boliglån legges på den som har lønn, gift eller ei.

For folk flest ville en slik ordning over flere år rammet barna hardt. NAV mente det bare var å flytte inn i blokkene i samme kommune. Men boutgiftene blir ikke vesentlig billigere med husleie, samtidig koster det mye å selge og å flytte. Det ville gått tid før vi kunne høstet marginalt lavere bokostnader. Og samtidig hadde vi byttet til en mindre verdt bolig som avkaster mindre. Det er en spiral til å bli fattigere. Og barna må bytte skoler og miljø.

Det skal mye til for å opprettholde barnas aktiviteter, og gjerne ha bil for å kjøre to barn til trening og kamp. Vi kjørte på andre noen måneder, men det føltes ikke bra. Jeg kom på kant med ledelsen i hånballklubben som ikke bare skulle ha avgift, men også 2400,- for dopapir to ganger i året, frivillig arbeid kunne ikke kompensere, klubben skulle ha cash. Det endte med at vi var velkommen tilbake når økonomien hadde bedret seg. Jeg er forbannet enda, da nesten alle jentene i klassen gikk på det laget. Jeg hadde ikke budsjett til 5800,- pr år for at en unge skulle trene en time i uken.

[Niobe]

Som uføretrygdet får man maksimalt 66% av 6G. Det er en betydelig inntektsnedgang for de fleste.

Jeg tror nesten det har vært lettere for oss da, siden jeg ble ufør før vi kom i gang med å legge oss til utgifter og livsstil vi aldri kunne opprettholdt. Riktignok trodde vi at jeg kunne jobbe da vi kjøpte dette huset, men det har gått greit.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Kompisen hans har ikke veldig god peiling på hva ting koster, åpenbart. En iPhone X koster tre ganger mer enn en Xbox eller Switch.

Poenget var at det i hans øyne ikke er særlig stor forskjell på 3 og 9000. For ham er det småpenger. Og jo, han har veldig god peiling.

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Dette er absolutt ikke vår erfaring. Fra 800 000,- i lønn til 280 000,- i trygd. Og det er maks av hva en kan få i trygd. Inkludert 15,- pr dag for forsørgeransvar. Jeg husker ikke beløp direkte, men ca. Enda mindre utbetalt på livsopphold. Ingen dekning av gjeld, inkludert boliglån. Alt forsørgeransvar, konfirmasjoner, tannreguleringer og betaling av boliglån legges på den som har lønn, gift eller ei.

Poenget er jo at dette kommer i tillegg til forsikringer.

[amo]

Fattig er vansklig å definere i Norge synes jeg.
Hva er det "alle andre" barn har som kan definere om man er fattig eller ikke? Det er som oftest snakk om prioriteringer og jeg tror ikke "alle andre" barn har alt. Klart at er man enslig i Norge med en inntekt, så har man mindre penger inn enn de med to inntekter. At det da blir forskjeller er jo logisk, men man kan jo ikke kreve at "alle" skal ha samme nettoinntekt?
Jeg synes ikke det i hi er snakk om fattigdom,det er heller snakk om dårlig råd og prioriteringer. Men det er vel ikke så hakkende gale å ta et dårlig valg en gang innimellom...