Født med surrogatmor fra India - etisk dilemma? (vg)

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mener du at hun kunne fått til det stuntet der ved å velge USA og ikke india? Altså med fremmed egg, fremmed sæd og likevel bli stående som mor til barna?

Ja, hvis hun valgte riktig stat. Jeg husker ikke helt hvilke det er som gjelder (California er jeg ganske sikker på), men en surrogatavtale gir status som birth mother.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Ja, hvis hun valgte riktig stat. Jeg husker ikke helt hvilke det er som gjelder (California er jeg ganske sikker på), men en surrogatavtale gir status som birth mother.

Men vil norske myndigheter anerkjenne dette?

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Fortell. Jeg har ikke sett dokumentaren.

Jeg satt igjen med en følelse av at det var om å gjøre å skaffe seg barn koste hva det koste vil. Hun virket... "trassig". "Se hva dumme Norge utsetter meg og barna for!" Men det kan jo være et utslag av klippingen i dokumentaren, jeg vet ikke.

[Pepper Lemon]

Gotta love iPhone, Mindy.

[Milfrid]

Amerikerne ventet fryktelig lenge før de satt foten ned for adopsjon fra Guatemala, selv om det var rimlig åpenlyst for alle at man der betalte kvinner for å sette barne bort for adopsjon. Og at mange ble stjålet fra mødrene i tillegg. Det er ikke altid en grunn til å godkjenne noe bare fordi andre får lov. Det kan hende det er de andre som burde endre seg vår vei.

Og samme lik ingen med abort synes jeg ikke går an i det hele tatt.

Surrogati i form av en søster/venninne føder barn for de er en ting. Men med en gang man begynner å ta betalt så blir det en industri av det, og man ender opp med at barn blir solgt. Jeg klarer ikke å se at ønsket om barn rettferdiggjør det. Ikke om jeg aldri så mye tar på meg ufrivillig barløsbrillene mine. Jeg hadde forblitt barnløs. Man skal forklare/forsvare dette til barna sine også.

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Ja, hvis hun valgte riktig stat. Jeg husker ikke helt hvilke det er som gjelder (California er jeg ganske sikker på), men en surrogatavtale gir status som birth mother.

Det gjør den i India også. Men norske myndigheter aksepterer ikke dette. Det er der Volden snubla.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Gotta love iPhone, Mindy.

/ og også, kanskje.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det gjør den i India også. Men norske myndigheter aksepterer ikke dette. Det er der Volden snubla.

Ja det var vel der de hele gikk galt og det som gjorde at India heller ikke an erkjente dem? At India så henne som mor, mens Norge ikke gikk med på det?

[Katta]

Med andre ord var det hun snubla i det faktum at hun er norsk. Hun kan med andre ord ha vært på utenlandske forum hvor dette har gått helt supert. Ikke at dette er noen unnskyldning, men det kan være en slags forklaring.

[Pepper Lemon]

Mindy: I Storbritannia tillater de surrogacy så lenge kvinnen ikke betales for det. (Men får dekket kostnadene.) Det er vel egentlig det som er policy i USA også tror jeg, men der definerer de kostnader litt videre, for jeg tror de tar med tapt arbeidsinntekt. Eller noe sånt. Anyways - vi kunne hatt en ordning som Storbritannia. Det er mange kvinner som ønsker å tilby seg å bære frem barn for andre. Det trenger ikke bli noen stygg business. Så lenge det er regulert! Og det er det som er poenget. For når "alle" rundt oss tillater det, så gjør nordmenn det også. Og det er ikke FÅ land det er snakk om. At vi snakker om USA er helst fordi de tillater utlendiger å gjøre det i eget land. I Storbritannia (og Finland, trur eg) er det kun for egne innbyggere.

[Milfrid]

Det kan hun ha vært, men man må likevel være bra dum for å ikke forstå at det som gjelder i Utlandet ikke gjelder i Norge. Særlig når det finnes Norske forum og en norsk forening hvor man kjemper for å gjøre dette lovlig. Jeg har aldri vurdert surrogati, men jeg har vanket i ufrivillig barnløs-forum. Og til o med jeg vet at det ille er mulig for en enslig kvinne å gjøre de på det viset, fordi det i praksis er en ren adopsjon.

[Milfrid]

Det hadde sikkert vært mulig å få til en ordning for innbyggere i eget land hvor man ikke hadde penger involvert ut over dekning av reelle utgifter, lettere i Norge enn feks i USA hvor man har private sykehus og leger som også skal ha en bit av kaka. Men det blir jo en helt annen diskusjon (men det var kanskje jeg som tok opp temaet? ). Men per i dag må nordmenn forholde seg til norske lover. Som er alt annet enn uklare, om man leser dem.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Med andre ord var det hun snubla i det faktum at hun er norsk. Hun kan med andre ord ha vært på utenlandske forum hvor dette har gått helt supert. Ikke at dette er noen unnskyldning, men det kan være en slags forklaring.

Nei det kan det ikke all den tid hun sendte forespørsel på forhånd for å få bekreftet at dette var lovlig og ikke fikk til svar at dette var lovlig. Hun sier rett ut at hun tok sjansen fordi det hadde funka før.

[kisha]

Ettersom jeg har fotstått er det barna som har fått oppholdstillatelse, siden de er statsløse. Det må oppnevnes verge her i Norge, og moren får nå anledning til å søke om adopsjon.

[Polyanna]

Og neste gang så vil jo ikke dette ta 14 måneder. For da vet man hva som funket sist.

[Katta]

Jeg ønsker meg at de nå lager en eller annen presisering av lovverket som gjør det enda verre å få dette til. Men det kommer neppe til å skje.

[Pelle]

Jeg føler meg ganske sikker på at en lovendring kommer. Men vi får nå se. Neste sak vil jo være like hjerteskjærende.

[Agent Scully]

Jeg syns ikke dette er så svart hvitt som noen av dere vil ha det til.

Er det selve surrogatien som er så ille? Det at en kvinne bringer frem et barn på vegne av andre? I så fall er det greitt om kvinnen er venninne/familie ellers ikke? Selv om mange kvinner ikke orker tenke tanken på å skulle skilles av med sitt nyfødte barn, kan man utelukke at det finnes kvinner som kan akseptere dette, gitt situasjonen?

Hvis det er pengetransaksjonen som er ille, hva da med egenandel i forhold til prøverør? Isolert sett er vel dette sammenlignbart: pengetransaksjon for at en barn skal bli født?

Er det greitt så lenge det er er videreføring av arvemateriale til foreldre gjennom donor-mor/far, ellers ikke? (altså Arve Juritzen-varianten eller tilfellet eggdonasjon fra mor uten fungerende livmor) Er virkelig den biologiske linken så sentral? Vi vet jo at adopsjon fungerer også når der ikke finnes arvemessige bånd. Og biologisk relasjon mellom foreldre/barn er ikke akkurat et 100% suksesskriterium for vellykket oppvekst?

Videre er det greit å gi blod, nyrer og beinmarg til andre for å redde liv eller øke livskvalitet til fremmede, selv om det kan være risiko involvert? Men altså ikke svangerskap?

Og hva med å sette sitt eget liv i fare, ta risiko, for å utøve et yrke og tjene til livets opphold? Er det ikke det yrkessoldater gjør, f.eks. i Afganistan? Sykepleiere som går lange nattevakter og blir utbrent? Politi? Barnevernsansatte som får arr i sjelen etter langvarig eksponering mot barns lidelse?

Og ikke minst: den evige debatten om fattige kvinner som setter helsen på spill for å dyrke frem andres unger, bare for å tjene til livets opphold: I så fall: hvem bestemmer hvem som har god nok økonomi til kunne ta stilling til et slikt oppdraget? Og hvem som er for fattig til å gjennomføre surrogati og dermed er henstilt til å jobbe 18 timer dagen som underbetalt tekstilarbeider, hvis man er heldig?

Min mening er i hvert fall at det er for unyansert å sette Kari Ann Volden i direkte ledetog med djevelen på bakgrunn av det som har skjedd. Det går an å være i mot utnytting av og tvang mot kvinner, samt kidnapping, kjøp og salg av barn uten å dermed være kategorisk imot surrogati.

[annemede]

Jeg synes det er ille av et menneske som ikke har fått tillatelse på forhånd å reise til India for å bli mor via surrogati.
Det minste man bør kunne forvente er, etter min mening, at man har papirene i orden før man reiser.
Ikke at man alltid skal bli reddet av staten.

[Agent Scully]

Tillatelse, schmillatelse. Du kan fint flytte til Singapore, bo der i 10 minutter, søke adopsjon, få en unge etter 10 dager og så flytte til Norge. Ok, man må kanskje gi det litt mer tid, og man må snakke med BV i Norge, og det er papirpushing involvert, men det er ikke noe offentlig gapestokk eller noen som forsøker å kaste deg ut av Norge for godt heller.